Dybdelæring i havdypet

Lærere drar på tokt med forskningsfartøyet Gunnerus for å lære nye metoder.
Realfaglærere på forskningsfartøyet Gunnerus. En del av kursopplegget er blant annet å sjøsette en undervannsdrone som sender trådløs video over til en datamaskin ombord.
(Foto: Skolelaboratoriet)

Realfaglærere på forskningsfartøyet Gunnerus. En del av kursopplegget er blant annet å sjøsette en undervannsdrone som sender trådløs video over til en datamaskin ombord. Foto: Skolelaboratoriet

Stortingsmeldingen «Fag – Fordyping – Forståelse» peker på behovet for fordypning i skolen, men hvordan skal man lage gode undervisningsforløp for dybdelæring?  Vi tok med lærere til havs for å lære nye metoder.

En gang i året fylles NTNUs forskningsfartøy Gunnerus med lærere og setter kurs rett vest, ut til Mausund, en øygruppe i Frøya kommune, på Trøndelagskysten. Dette er en del av opplegget i videreutdanningen for realfaglærere i faget teknologi og forskningslære.

Læreplanen i faget teknologi og forskningslære gir tid og muligheter for å gå i dybden på læreplanmålene. Også når det gjelder kreativitet, utfordringer, tverrfaglighet og samarbeid oppfyller faget mange av de målene som det pekes på som sentrale for framtidas skole.

Skolelaboratoriet ved NTNU flytter altså undervisningen ut i felt for å lære nye metoder for dybdelæring. Gjennom praktisk arbeid skapes behov for teoretisk kunnskap, og lærerne får utvidet kunnskap om bruk av alternative læringsarenaer.

Miljøovervåking

På Mausund har forskningsfartøyet Gunnerus fått en lun havn ved det gamle fiskemottaket, og eieren av dette bygget har lagt til rette for at kursdeltakere her har en feltstasjon som brukes til å bearbeide prøvene som hentes inn.

Ute i havgapet er vannet rent og dyrelivet rikt. Det gir gode forhold for å sanke inn krabbe og tare, som deretter analyseres for blant annet spormetaller. Tare egner seg godt som bioindikator, og kadmium er blant spormetallene vi ser spesielt etter i brunmaten i krabbe.

Opplegget bidrar til å utdanne lærere og dermed elever innen blant annet miljøovervåkning, noe vi mener er viktig. Det skrives mye om klima og miljø i media. Når elevene får økt kunnskap gjennom praktisk erfaring og fordypning ved å jobbe fram en vitenskapelig rapport med egne forskningsresultater om for eksempel temaet «Marin miljøovervåking,», får de en bedre forutsetning for å delta i debatten.

Droneteknologi

En del av kursopplegget er sjøsettingen av en undervannsdrone som sender trådløs video over til en datamaskin ombord i Gunnerus. Her kan deltakerne se det yrende livet i tareskogen, hvor både torsk, lyr og flyndre svømmer rolig rundt i dypet. På del to av kurset skal lærerne være med på å bygge en modell av en ROV, slik at teknologidelen av faget ivaretas. Dette skjer hos Marintek ved NTNU.

For lærerne gir videreutdanningen erfaringer som de kan ta med seg hjem og tilpasse lokale forhold. For NTNU er det viktig å bidra til å styrke kompetansen til lærerne som underviser i programfaget teknologi og forskningslære, men det er like viktig at dette bidrar til å tenke nytt om undervisning og læring. Dette styrker samarbeid som læringsform, der lærere og elever kan være samarbeidpartnere for å utforske verden – i dette tilfellet ved bruk av ny teknologi i tareskogen ved Mausund.

 

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Heidra Aarebrot på hans siste førelesing

Frank Aarebrot har formelt hatt si siste ordinære førelesing på UiB. Var det opp til han, hadde han fått halda fram med å undervisa som før.

Tre søkere vil bli ny rektor ved HiMolde

Lise Lillebrygfjeld Halse, Heidi Viviann Haavardsen og Steinar Kristoffersen har søkt jobben som Hallgeir Gammelsæters etterfølger.

Virus-epost sendt ut fra NTNU-kontoer

Epostkontoen til en NTNU-ansatt misbrukt.

Jazz-student og gründer i Gobi fikk talentstipend

Jazz-student Mona Krogstad og Gobi-gründer Kristoffer Lande fikk 50 000 kroner hver i talentstipend.