Mer enn franske fakter: I fremtiden må også nordmenn beherske fransk

Universitetet i Tromsø har nettopp foreslått å nedlegge alle språkstudier. Dermed er det åpenbart at fremmedspråkene står i en utsatt stilling i Norge. Det færre vet, er at fransk er i særlig fare, og det i en tid da det er viktigere enn noensinne å beherske fransk.
I kraftig vekst: FNs avdeling for befolkningsstudier anslår for perioden 2015 til 2065 at den fransktalende verden vil øke med hele 143 %. (Foto: REUTERS/Philippe Wojazer/Scanpix)

I kraftig vekst: FNs avdeling for befolkningsstudier anslår for perioden 2015 til 2065 at den fransktalende verden vil øke med hele 143 %. Foto: REUTERS/Philippe Wojazer/Scanpix

Det er neppe overraskende at to universitetslærere som over halve livet har vekslet mellom fransk og norsk, sier at fransk er viktig. Selv er vi blitt overrasket de siste årene av at norsk, Norge og Norden plutselig er på alles lepper i Frankrike. I Caen, byen helt i nordvest hvor vi jobber, er festivalen Boréales nettopp avsluttet etter to uker med filmvisninger, forfattermøter og utstillinger om nordisk kultur. I Paris er det nå umulig å kjenne igjen skandinaver bare på Fjellräven-sekken, for nå finnes den på ryggen til annenhver hipster. « Norge » var for få år siden mest kjent som et gammelt kjøleskapsmerke (uttalt « Nårj »). Nå hører vi vårt andre hjemland beskrevet som et idealsamfunn.

LES OGSÅ: Norge trenger en nasjonal satsing på fremmedspråkene

Nytten av fransk er opplagt

Mens Norges stjerne stiger i Frankrike, daler, om ikke Frankrikes, så i hvert fall franskens anseelse i Norge. I Universitetsavisa fra 18. november i år advarer dekanene Margareth Hagen (UiB) og Anne Kristine Børresen (NTNU) og instituttleder Annlaug Bjørsnøs (NTNU) mot sviktende rekruttering til fremmedspråkene på alle nivåer i utdanningssystemet. I to nylige rapporter (2015 og 2011) konkluderer Fremmedspråkssenteret med at fransk er spesielt utsatt også i forhold til andre språk. Artikkelen i Universitetsavisa viser til viktigheten av å kunne tysk, og siden år 2000 har Regjeringen satset på etter -og videreutdanning av spansklærere. Franskfaget har på sin side opplevd en gradvis nedbygging de siste førti årene. Vi stiller oss bak Hagen, Børresen og Bjørsnøs når de sier at engelsk ikke er nok, men vil og vise hvorfor fransk er spesielt viktig som alternativ og tillegg til engelsk og dessuten i kraft av de dører språket åpner økonomisk, kulturelt og politisk i verden i dag.

Som andre humanister blir vi stadig bedt om å forklare hva samfunnet skal med det vi gjør. Da er det betryggende at nytteverdien av å beherske fransk fremstår som mer og mer opplagt.

LES OGSÅ: UiT legger ned fransk

Stadig flere snakker fransk

Om det fortsatt hefter ved fransk en eim av gammelt borgerskap, dempet konversasjon og fine viner, vil den som leter etter fransk kultur i Norge i 2016, hverken møte Jean-Paul Sartres skjeløyde blikk eller Molières pudrede parykk. I bokhandelen på Gardermoen er det snarere bunker av bøker av Michel Houellebecq eller Anna Gavalda, to forfattere med bred appell til alle samfunnslag, som representerer den franske litteraturen.

Likevel er det ikke først og fremst i romaner skrevet i Frankrike at det franske språkets fremtid avgjøres. FNs avdeling for befolkningsstudier anslår for perioden 2015 til 2065 at antall engelsktalende i verden vil øke med  62 %, mens den spansktalende befolkningen vil øke med 30 %. I den samme perioden kan vi regne med at den fransktalende verden vil øke med hele 143 %. Det er særlig den forventede befolkningseksplosjonen på det afrikanske kontinentet som vil øke antallet fransktalende til 800 millioner.

Bare 15 pst lærer fransk

Mens Norge ser en annen vei, har den internasjonale frankofoni-organisasjonen (OIF) nettopp avholdt sitt toppmøte på Madagaskar. OIF, stiftet i 1970, er noe langt mer enn et fransk Commonwealth bestående av tidligere franske kolonier. Land som Hellas, Romania og Thailand er også medlemmer av organisasjonen som i tillegg til å jobbe for å styrke det franske språket også utgjør et politisk og økonomisk samarbeid som internasjonalt representerer en stadig sterkere fraksjon. Hvis vi vil gjøre oss mindre avhengige av utviklingen i USA og Storbritannia, gjør vi uklokt i å snu ryggen til alternativet som den fransktalende verden representerer.

Hva må så Norge gjøre for å delta på den internasjonale fransktalende arenaen? I og med at det i dag bare er 15 % av norske elever som lærer fransk (den samme andelen som på 1960-tallet!), og at disse går ut med en språkkompetanse tilsvarende det nest laveste nivået i det europeiske rammeverket, har Norge tilsynelatende små sjanser til å samarbeide med fransktalende land. Vi innrømmer gjerne at fransk ikke er et lett språk å lære, og at det krever betydelig innsats for å beherske det godt nok til fullt å kunne hevde seg i internasjonalt selskap. Derfor har de all grunn til å være stolte, studentene som fullfører et krevende universitetsstudium i fransk språk, litteratur og kultur. Verdien av kompetansen deres måles ikke i hvor mange glass Bordeaux de kan bestille på flytende fransk, men ligger i at de blir fullverdige aktører i en annen kultur enn den de er født inn i. En person som behersker to språk og to kulturer, utgjør i seg selv et bindeledd dem i mellom.

Lærernes kompetanse må økes

Dessverre blir det stadig færre av disse bindeleddene, og Norges manglende satsing på fremmedspråk svarer dårlig til behovet for denne kompetansen. Vi er i utakt med resten av verden, hvor fransk nå er det største fremmedspråket. I Stortingsmelding 28 Fag – Fordypning – Forståelse. Fornyelse av Kunnskapsløftet uttrykker Regjeringen et ønske om å starte opplæringen i fremmedspråk på barnetrinnet, men peker samtidig på at dette vanskelig lar seg gjennomføre på grunn av mangelen på kompetente lærere.

Slik vi ser det, må systematisk arbeid med å øke lærernes kompetanse gjennom grunn-, etter- og videreutdanning være det første leddet i den nasjonale satsingen HF-dekanene fra NTNU og UiB etterlyser. Fransk-norsk senter for utveksling og samarbeid (OFNEC) ved Universitetet i Caen hvor vi jobber, har nettopp som oppgave å utdanne framtidige fransklærere og å gi oppdatert faglig påfyll til de som allerede arbeider i skolen i samarbeid med de norske universitetene. Hvis det er politisk vilje til å satse på fransk i Norge, står vi klare til å gjøre vår del. Vi håper, og tror, at både de mange dyktige fransklærerne over hele landet og de som utdanner dem, vil stå sammen med oss. Og dette er mer enn franske fakter fra vår side.

Nelly Foucher Stenkløv, førsteamanuensis i fransk lingvistikk, NTNU, studieleder ved OFNEC, Universitetet i Caen, Frankrike.
Helle Waahlberg, PhD i fransk litteratur, ansvarlig for Årskurs i fransk for lærere, OFNEC Universitetet i Caen, Frankrike.






Vi er i utakt med resten av verden, hvor fransk nå er det største fremmedspråket.

Nelly Foucher Stenkløv og Helle Waahlberg
Nelly Foucer Stenkløv er førsteamanuensis i fransk lingvistikk og studieleder ved OFNEC, Universitetet i Caen, Frankrike.

Nelly Foucer Stenkløv er førsteamanuensis i fransk lingvistikk og studieleder ved OFNEC, Universitetet i Caen, Frankrike.

Helle Waahlberg er ansvarlig for Årskurs i fransk for lærere, OFNEC, Universitetet i Caen, Frankrike.

Helle Waahlberg er ansvarlig for Årskurs i fransk for lærere, OFNEC, Universitetet i Caen, Frankrike.

Relaterte artikler

Dekaner vil ha nasjonal satsing på fremmedspråk

Den store nedgangen i antallet elever som velger seg fransk og tysk som programfag, skremmer HF-dekanene ved NTNU og UiB. Nå ber de om målrettede tiltak for å øke interessen for fremmedspråk.

UiT vil samarbeide med NTNU om tysk

Universitetet i Tromsø vedtok torsdag å legge ned ti bachelorprogram. - Vi skal komme styrket ut av dette, sier dekan Sonni Olsen ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Dekanmøtet orientert om mulig HiMolde-samarbeid

Det jobbes for utvikle en samarbeidsavtale mellom NTNU og Høgskolen i Molde.

Håkon Åmdal ble beste student, men en forsker er nok gått tapt

I fjor ble han beste avgangsstudent på NTNU, med en master som avslørte et eksepsjonelt talent for forskning. Men dataingeniør Håkon Åmdal liker bedre å utvikle ting enn å skrive artikler.

Åm på en fredag:

«Bare vær glad du kom deg unna i tide!»

Denne ukas gjestekommentator fikk aldri fullført doktorgraden. Han funderer på om det kanskje var det beste som kunne hendt ham.  

Alt teller, men på ulike måter

«Forskning vs. formidling» er en kunstig motsetning.