Universitetene er friere enn noen gang

Elendighetsretorikk kaller Kyrre Lekve kritikken fra Dag O. Hessen.
Universitetene i Norge klarte ikke å gjøre de nødvendige endringene for å gå fra eliteutdanning til masseutdanning utover 80-tallet, skriver Kyrre Lekve i sin polemikk mot Hessen. (Foto: Ola Sæther, Uniforum)

Universitetene i Norge klarte ikke å gjøre de nødvendige endringene for å gå fra eliteutdanning til masseutdanning utover 80-tallet, skriver Kyrre Lekve i sin polemikk mot Hessen. Foto: Ola Sæther, Uniforum

Dag Hessen advarer om at universitetenes rolle som motvekt i et post-fakta samfunn er truet av at de blir stadig mer markedsrettet. Hessen opptrer selv i god postfaktuell ånd ved at alle hans egne fakta er feil eller upresise.

LES OGSÅ HESSEN: Den farlige veien mot et akademisk AS

To av påstandene i Dag Hessens kronikk (at opplysningstiden og den vitenskapelige revolusjonen er drevet av universitetene og at den nordiske modellen knaker under økende ulikheter) kan neppe avgjøres av noen faktasjekk. De seks andre påstandene/virkeligbeskrivelsene er i beste fall tvilsomme:

Det er ikke riktig at «en stadig større del av universitetenes økonomiske incentiver er knyttet til […] produksjonen» (publikasjoner, studiepoeng etc.). For eksempel har den resultatbaserte andelen av grunnfinansieringen ved Hessens eget universitet gått ned fra rundt 32 til rundt 30 prosent fra 2004 til 2014.

Det er ikke riktig at «I de suksessive stortingsmeldinger har det vært en påtagelig dreining fra det vi kan kalle erkjennelsesdrevet forskning til innovasjonsdrevet forskning, og vi snakker da om innovasjon i kommersiell forstand.» Ingen av de to siste Stortingsmeldingene om forskning inneholder noen slik dreining.

Det fins ingen «fjerde hovedaktivitet» i tillegg til forskning, undervisning og formidling – dette er bare noe Hessen har plukket opp fra nettet. Formuleringene han viser til i Universitets- og Høgskoleloven kom ikke «for få år siden ganske så plutselig fra departementet, og ble banket igjennom uten noen prinsippdiskusjon». De har vært i loven siden 2005, og ble vedtatt etter opphetet debatt.

Vekst i grunnbevilgninger

EUs forskningsprogrammer stiller ikke «ganske eksplisitte krav om kommersielle prosjektpartnere på prosjektsøknadene» på noen generell basis. Dette gjelder hovedsakelig innovasjonsprogrammer. Stipendene fra European Research Council, som utgjør nesten en tredjedel av forskningsmidlene fra EU, har for eksempel ikke slike krav.

Hessen påstår at også «her hjemme» ser vi «tegn på at den programstyrte forskningen med sektorvis bevilgning fra departementene dreier i samme retning». Men han føyer til «selv om fri prosjektstøtte gledelig nok har økt». Hessens innlegg kommer etter en periode med sterk vekst i universtitenes grunnbevilgninger (for eksempel 10 prosent realvekst for Universitetet i Oslo fra 2004 til 2014), og med en sterk vekst i åpne programmer i Norges forskningsråd. Det har faktisk også foregått en samling av bevilgninger hos Norges forskningsråd. Da er det vanskelig å se at Hessens virkelighetsbeskrivelse er korrekt.

Akademisk frihet er lovfestet

Til slutt påstår Hessen at «Universitetene har kontinuerlig reformert seg selv fra innsiden». Universitetene i Norge klarte ikke å gjøre de nødvendige endringene for å gå fra eliteutdanning til masseutdanning utover 80-tallet. Resultatet ble kvalitetsreformen. Universitetene klarte heller ikke å samvirke med samfunnet da forskningsbevilgningene ble så store at samfunnet krevde noe tilbake. Resultatet ble eksterne styrerepresentanter i universitetsstyrene.

Hessens elendighetsretorikk kommer etter en periode med kraftig vekst i universitetsbudsjettene. Dette er den dominerende delen av finansieringen av forskning basert på forskernes egne ideer – den uavhengige og selvstendige forskningen. I tillegg er universitetene friere enn noen gang, da det i 2007 ble innført lovfestet akademisk frihet for universitetene og den enkelte forskeren.

Dersom Dag Hessen skal overbevise oss om at norske universiteter er truet av økt markedsretting må han ha orden på faktaene han representerer. Hvis ikke blir han – og universitetene han representerer – problemet, og ikke motvekten mot post-faktasamfunnet.

Kyrre Lekves innlegg ble først publisert i Aftenposten.

 

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Foreslår forskerkutt og elitesatsing i SSB

Et utvalg foreslår å kutte kraftig i forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Debatt om hvordan skape ett NTNU-miljø i tre byer

Studenttinget ved NTNU inviterer til nyskapingen Universitetskonferansen 2017 i Ålesund 1. mars.

NTL frykter karriereløp vil styre mer av forskningen

I en ny rapport anbefales det at NTNU tar i bruk stillingsløpene «dosentløpet» og «professorløpet». Det skaper bekymring hos tillitsvalgte.

500 år på 500 minutter:

Aarebrot feirer 70 år og varsler nytt stunt

UiB-professoren er Norges mest kjente foreleser, og i dag fyller han 70 år. Frank Aarebrot benytter anledningen til å presentere et nytt NRK-prosjekt.