Ex.phil. og egenarten til ingeniørutdanningen

NTNU bør utvikle en egen egen ex.phil-variant for de treårige ingeniørutdanningene, foreslår Terje Finstad.
Ingeniørene i Teknologibygget ønsker et ex.phil skreddersydd utdanningens egenart. (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Ingeniørene i Teknologibygget ønsker et ex.phil skreddersydd utdanningens egenart. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Det nye året innledes med en interessant debatt om hvordan nye NTNUs treårige ingeniørutdanning skal formateres. Dette er en betimelig debatt med lange historiske røtter. 

Forut for opprettelsen av NTH i 1910 gikk lignende debatter. Skulle utdanningen av diplomingeniører ved den nye tekniske høgskolen bygge på den praktisk orienterte utdanningen som allerede fantes ved Trondheim Tekniske Læreanstalt? Eller skulle diplomingeniørene bli teoretikere formet etter tysk mønster? Vi vet alle hvordan det gikk; vi fikk to ingeniørutdanninger i Norge som skulle tjene hver sine hensikter.

Gi tapt for standardisering

Når debatten nå blusser opp i dag, handler den blant annet om en bekymring for at den treårige ingeniørutdanningens egenart som en praksisnær utdanning, må gi tapt i standardiseringsprosessene i det nye NTNU. Et ledd i denne standardiseringen har vært styrets vedtak om at også alle utdanningstyper i Gjøvik, Ålesund og ved «gamle HiST» skal påføres det som for mange oppfattes som et sterkt teorifokusert ex.phil.

Det er ikke noe nytt at ex.phil. vekker bekymring. NTH ønsket absolutt ikke å innføre ex.phil ved forrige fusjon i 1996, og misnøyen på Gløshaugen har i ettertid også tidvis vært stor. Kjernen i ex.phil pr. i dag er likevel filosofihistorie og fokuset har hele tiden ligget på emnets allmenndannende karakter knyttet til «det kunnskaps-, holdnings- og assosiasjonsfelleskap som universitetstradisjonen representerer» (Høibraaten 1997, Universitetsforlaget 1974).

Lære om egen profesjons egenart

Da saken om ex.phil var ute på høring, kommenterte nettopp Senter for teknologi og samfunn/KULT dette, og påpekte at hvis ex.phil skal fortsette som obligatorisk emne i det fusjonerte NTNU trenger det en markert revisjon (eventuelt flere) slik at det også omfatter kunnskapstradisjoner knyttet til profesjonsutdanningene. En måte å se en slik revisjon på er å utvikle egne ex.phil-emner for eksempelvis for de treårige ingeniørutdanningene. I det fusjonerte NTNU utgjør disse et tyngdepunkt og det er særdeles viktig at deres egenart tematiseres i et fellesemne for disse studiene. Studentene her bør lære om egen profesjons egenart; dens kunnskapstradisjoner og om hvordan samspillet mellom kunnskap, profesjon og samfunn kontinuerlig endres. De bør videre trenes i å reflektere over eget samfunnsoppdrag. Slik kan de ende opp som trygge profesjonsutøvere som ser egen praksis i en større sammenheng og i et større samfunnsperspektiv.

Et godt steg på veien mot å anerkjenne den treårige ingeniørutdanningens egenart kan derfor være å lage en egen ex.phil-variant for denne bachelorutdanningen der vekten legges på teknologi- og profesjonshistorie, kunnskapens samfunnsrolle, etikk/RRI og som samtidig forholder seg til ingeniørutdanningens særegne samfunnsoppdrag.

- Vi bidrar gjerne

Senter for teknologi og samfunn har fra vi ble etablert i 1988, forelest i teknologi- og ingeniørhistorie ved den treårige ingeniørutdanning. Vi bidrar gjerne videre, f.eks. med å utvikle en variant av ex.phil som er spesielt tilpasset denne utdanningen der teknologi- og ingeniørhistorie kan integreres med tema som etikk og innovasjon. I Rektors forslag til vedtak i NTNUs styre (vedtatt 07.12.2016) står det da også om ex.phil. at «Rektor vil nedsette et utvalg som vil få i oppdrag å påse at ex.phil. tilpasses utdanningene hvor nye og/eller reviderte varianter skal optimalisere relevansen mellom ex.phil. og studieprogrammene». Dette bør i så fall gjøres i nært samarbeid med studieprogramrådene ved disse utdanningene.

 

 

 

 

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Ferdig omorganisert, hvor går veien videre?

«Reorganisering og kutt i administrasjonen har gjort at mange uttaler at arbeidspresset er større nå enn før fusjonen», skriver Thomas Ferstad i dette leserinnlegget.

Ytring:

Effektivisering på ville veier

Et nytt hurtigarbeidende utvalg skal nedsettes for å identifisere ytterligere administrative effektiviseringstiltak, og antall administrative årsverk skal igjen tas ned. Men er dette den rette veien å gå?, spør Kjersti Møller i dette leserinnlegget.

KD snur – også kvinner kan bli ny rektor ved HiMolde

Det opplyser statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet.

Senterparti-landsmøtet sa nei til skolepenger for utenlandske studenter

Landsmøtet i Senterpartiet vil fortsatt la utenlandske studenter slippe å betale for å studier i Norge.