NTNUs reklamefilm har et diskutabelt budskap

Budskapet i NTNUs reklamefilm er at vi skal være stolte - over NTNU. Det er et problematisk budskap, skriver Hjelseth og Kjelsberg.
I kontrast til reklamen: Vitenskapelig ansatte ved et universitet er, forhåpentligvis, primært drevet av stolthet av og lojalitet overfor faget sitt og de akademiske idealene, ikke til institusjonen de jobber ved, skriver Hjelseth og Kjelsberg.
(Foto: Info/NTNU)

I kontrast til reklamen: Vitenskapelig ansatte ved et universitet er, forhåpentligvis, primært drevet av stolthet av og lojalitet overfor faget sitt og de akademiske idealene, ikke til institusjonen de jobber ved, skriver Hjelseth og Kjelsberg. Foto: Info/NTNU

NTNU lanserte nylig en ny reklamefilm. Det er ikke den første, og blir neppe den siste. De fleste ansatte trekker nok på skuldrene, tenker at dette var litt kleint, og går videre. Men kanskje vi skal dvele litt ved budskapet i denne og tilsvarende reklamefilmer, og hvordan de henger sammen med endringer i universitetssektoren forøvrig?

Lojale overfor fagene

Budskapet i filmen er at vi skal være stolte - over NTNU. Dette står som regel i fokus i denne type filmer. Det illustrerer en dreining vi har sett i akademia de siste tiårene. Stadig mer ressurser brukes på “informasjon”. Slik informasjon er vel og merke ikke først og fremst faglig formidling av forskning, det dreier seg oftere om omdømmehåndtering og ren reklame.  Institusjonene får og skaffer seg mer oppmerksomhet, går opp og ned på ulike universitetsrankinger og konkurrerer mer om forskningsmidler og studenter. Dette er selvsagt også bakgrunnen for reklamefilmen - å profilere og stille institusjonen NTNU i et best mulig lys.

Reklamen versus sannhet

Denne dreiningen er ikke helt uproblematisk. Vitenskapelig ansatte ved et universitet er, forhåpentligvis, primært drevet av stolthet av og lojalitet overfor faget sitt og de akademiske idealene, ikke til institusjonen de jobber ved. Et akademisk ideal som sannhet vil f.eks. alltid stå i motsetning til (egen)reklame. Reklame er ikke alltid direkte løgn, men den vil alltid ha som mål å gi et ensidig og rosenrødt bilde av virkeligheten gjennom hva som fremheves, og hva man holder tett om. Å skulle være stolt over ting som en selv ikke er direkte ansvarlig for, oppleves nok også litt rart for mange, litt på samme måte som kulturministerens julehilsen oppleves litt malplassert.

Ideen om lojalitet er nissen som følger med på stolthetslasset. Når fokus flyttes fra faglighet til institusjonen selv, flyttes også forventningen om lojalitet over mot sistnevnte. At ansatte - også i undervisnings- og forskningsstillinger - har plikt overfor arbeidsgiver til å utføre sine arbeidsoppgaver etter beste skjønn er åpenbart. I norsk arbeidsliv har imidlertid lojalitetsbegrepet dessverre vokst langt utover dette de siste årene. Det er oppstått en forventning om at ansatte, selv i offentlig sektor, ikke skal kritisere arbeidsgiver. Kritikk oppfattes i større grad enn før som illojalt.

Dårlig ytringsklima

I en undersøkelse fra Respons Analyse i 2015, sier 67 prosent av rektorene og skolelederne at det i mindre, liten eller ingen grad er aksept for at de kan ytre seg kritisk i offentligheten om utdanningspolitikk og prioriteringer i skolen.

I en undersøkelse fra Infact i 2014 svarte 41,4 prosent av de spurte at den administrative ledelsens krav til lojalitet er blitt strengere de siste årene.

En Fafoundersøkelse av ytringsklimaet ved Oslo Universitetssykehus fra 2016 viser at bare 11 prosent av de ansatte "føler seg fri til å besvare henvendelser og spørsmål fra pressen".

Skjer også i akademia

På tross av gjentatte politiske ambisjoner om å styrke ytringsfriheten i arbeidslivet, er tendensen altså at stadig færre opplever at de kan ytre seg fritt om sine arbeidsoppgaver og sitt arbeidssted. Sivilombudsmannen har gjentatte ganger måttet gå ut og kritisert ledere som på utilbørlig vis har forsøkt å begrense ansattes ytringsfrihet på en ulovlig måte, samt å straffe ansatte for lovlige ytringer.

LES OGSÅ: Ansatte og ytringsfrihet

Men i akademia - hvor uenighet og åpen debatt er kjerneverdier, kan vel ikke dette skje? Det kan dessverre det. Det er lenge siden vi hadde de første sakene fra det angloamerikanske kulturområdet. Allerede før årtusenskiftet kunne vi f.eks. høre at akademikere i Australia ble nektet å uttale seg om annet enn det som administrativt ble regnet som spesialområdet deres, og mange akademikere opplevde sanksjoner på arbeidsplassen for politiske ytringer. (University Inc. i The Sydney Morning Herald, 14.12.1999.)

Det skjer i Norge

Men det er forhåpentligvis begrenset til det brutale og kyniske arbeidslivet vi finner langt vekk fra den nordiske modellen? Dessverre. Like før årsskiftet fikk seismologen Hans Thybo, som er president i the European Geosciences Union (EGU) og visepresident i Det kongelige danske videnskabernes selskab, sparken fra Universitetet i København. Begrunnelsen var at han skal ha presset en postdoktor til å gi en dårlig evaluering av ledelsen i en ansattundersøkelse, og at han skal ha brukt sin private epostadresse til jobbrelatert aktivitet (sic.). Nature melder at avskjedigelsen har skapt frykt hos andre ansatte for å uttrykke seg kritisk til ledelsesbeslutninger.

Dessverre er heller ikke nyere norsk akademisk historie fri for denne type overtramp overfor akademiske grunnideer. Da varslingsnemnda ved HiOA hadde sin første sak oppe i 2013, var nettopp spørsmålet om ansattes ytringsfrihet på bordet, etter flere saker hvor HiOA hadde kritisert ansatte for deres ytringer.

Nemnda konkluderte blant annet med "lav bevissthet blant lederne rundt grenseflaten mellom arbeidsgivers styringsrett og akademisk ytringsfrihet", og kritiserte høgskolen for dette.

Akademiske ideal

Vi håper at NTNU har helt andre holdninger til begreper som lojalitet og ytringsfrihet, at de akademiske idealene om sannhet, uenighet og åpen debatt gjennomsyrer hele organisasjonen, og at vi ikke har ledere eller mellomledere her som er ukjente med disse.

Men dersom vi ønsker at det skal forbli sånn, må fagene og de akademiske idealene være grunnlaget for den stolthet og lojalitet ansatte føler på jobb. Vi vil derfor anbefale NTNU å snakke mer om fysikk, historie, pedagogikk, ingeniørvitenskap, sosiologi osv. osv., og mindre om NTNU.

 

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

- Drar jeg hjem havner jeg i fengsel, men jeg skal hjem

Av studentene Mostafa El-Sayed demonstrerte med i Egypt sitter de fleste i fengsel. En ble til og med skutt da han forsøkte å verve seg til IS. Selv studerer El-Sayed nå i Alta.

Ytring:

Integrering gir grunnlag for å skape ny erkjennelse

Det er viktig å ta vare på den folkelige skoletradisjonen, men det aller viktigste er å integrere den med den klassiske disiplinorienterte utdanningen kjennetegnet ved sterke forskningsmiljø, skriver Webjørn Rekdalsbakken i dette innlegget.

- En av de vanskeligste åpningene jeg har gjort

Teknologibygget på Kalvskinnet fikk navnet «Akrinn» da det ble åpnet tirsdag. NTNU-rektor Gunnar Bovim tror en del ansatte er misfornøyde med bygget, og han forstår dem.

Ny lov skal gjøre det lettere å få fast jobb i akademia

Universiteter og høyskoler er verstinger når det gjelder bruk av midlertidige ansettelser.