Rett, galt og alternative fakta

Hvordan skal vi forholde oss til dagens nyhetsbilde?
Alternative fakta. Donald Trumps rådgiver Kellyanne Conway,mente de hadde ”alternative fakta” om antallet som fulgte innsettelsesseremonien til presidenten. Dette førte til en harselas fra store deler av presseverden, med rette, mot et begrep som relativiserer all informasjon.
(Foto: Evan Vucci, AP)

Alternative fakta. Donald Trumps rådgiver Kellyanne Conway,mente de hadde ”alternative fakta” om antallet som fulgte innsettelsesseremonien til presidenten. Dette førte til en harselas fra store deler av presseverden, med rette, mot et begrep som relativiserer all informasjon. Foto: Evan Vucci, AP

I disse tider preges nyhetsbildet og manges Facebook-feed av kamper om fakta. Årets nyord i følge Oxford Dictionaries er ”post truth”, som skal bety at objektive fakta spiller en mindre rolle i formingen av folks oppfatning enn deres følelser av hva som er rett. Nå nylig mente Kellyanne Conway, Trumps rådgiver, at de hadde ”alternative fakta” om antallet som fulgte innsettelsesseremonien til presidenten. Dette førte til en harselas fra store deler av presseverden, med rette, mot et begrep som relativiserer all informasjon. Så viser det seg at seremonien var bedre besøkt enn noen av pressens bilder indikerte, og at heller ikke bildet av et nærmest folketomt område stemte helt.

Ytringsfrihetskommisjonen i 1999 mente at vi ville bli bedre på å forholde oss til ”manipulatoriske ytringer” ved åpenhet og å la alle slippe frem. Dette er unektelig et gode, men den tilsynelatende troen på at falsk informasjon lett vil avsløres var vel optimistisk.

For en leser av aviser, og for en av de mange som leser nyheter via sosiale media som Facebook, er informasjon og nyheter blitt umåtelig komplekst. For 20 år siden kunne man lese en håndfull aviser og være svært oppdatert på verden, og flere versjoner av nyhetsbildet eksisterte knapt. Nå derimot, produseres informasjon i et vilt tempo, og den sendes målrettet til grupper. Facebook velger mange av nyhetene som når deg ut i fra dine interesser. I USAs valgkamp gjorde for eksempel The Wall Street Journal et forsøk der de samlet en ytre demokratisk Facebook-feed og en ytre republikansk Facebook-feed, og det de fant var to svært ulike nyhetsbilder.

Dette kan forklare hvorfor vi finner så todelte diskusjoner på sosiale medier, der ingen endrer standpunkt fordi alle har ”sin” informasjon. I en Facebook-diskusjon jeg brått fant meg i skrev en person at ”Om du har fulgt så med som du virker å påstå, så ville du lest flere skriv som avkrefter påstandene om att all klimaendring er bare menneskeskapt. Det går vel mer på hva vi velger å tro på. Vi blir faktisk lurt daglig og proppet full med usannheter om klimaendringer.” Dette viser hvordan folk utsettes for motsetningsfull informasjon og mister troen på at det finnes kunnskap som er bedre etablert enn annen informasjon. Denne personen velger altså å avfeie det (nesten) hele forskningsverdenen er enig om, og ”tro” på det hun føler er riktig. Samtidig opplever hun at det hele tiden er en strøm av feilinformasjon. 

Et slikt informasjonssamfunn krever at vi vurderer informasjonen kritisk, men hun som avfeide menneskeskapte klimaendringer vil jo si at hun gjør det. Så hva innebærer det å være kritisk?

I USA gjennomførte en gruppe lærere et forsøk på en ungdomsskole da de skulle studere Holocaust. Lærerne fant kilder på nettet både som troverdige om Holocaust, og i tillegg fant de tekster som avfeide Holocaust som en svindel, fabrikkert av økonomiske og politiske grunner. Lærerne ble mildt sagt overrasket over at elever som skulle øve seg på god kildekritikk endte opp med å avfeie Holocaust og fremstille bl.a. Anne Franks dagbok som oppspinn. Da lokalavisen San Bernadino The Sun undersøkte dette nærmere viste det seg at flere grupper av ungdommer i California hadde blitt Holocaust-fornektere gjennom lærernes opplæring i kildekritikk. Hvordan kan man gjøre noe tilsynelatende riktig, men komme til så gale konklusjoner?

Kildekritikk er ikke bare et honnørord, det er en måte å forholde seg til verden på. Å være kritisk er viktig i alle fag, men det har stått spesielt sentralt i historiefaget siden Leopold von Rankes virke på slutten av 1800-tallet. Den amerikanske utdanningspsykologen Sam Wineburg ved Stanford History Education Group (SHEG) har de siste år påpekt at å være kritisk til informasjon på er avgjørende for å bli et selvstendig og myndig menneske.

Så hvordan skal vi forholde oss til nyheter og informasjon på internett og Facebook? Wineburg og Sarah McGrew har for eksempel funnet at amerikanske ungdommer skiller dårlig mellom betalt innhold på nett (reklame), og uavhengige nettsider. Norske ungdommer er, til tross for mye tidsbruk på nett, sannsynligvis i samme situasjon.

Når vi skal forholde oss til informasjon er det gjennom fire faser, i følge SHEG. Vi undersøker kildens opphav, kontekst, samsvar med andre kilder eller annen informasjon, og til sist så nærleser vi tekstens språk, motiver og påstander. Når vi ser på opphav er det viktig å vurdere om teksten har gått gjennom en redaksjonell kvalitetssikringsprosess, når og hvorfor det er skrevet, og hva som indikerer at forfatteren av teksten er troverdig eller ikke. En person som har interesse av noe behøver ikke å ta feil, bare at vi må lese personens tekst på en annen måte. Når du googler nettstedet eller personen bak bør du også være bevisst på at Google også har algoritmer som rangerer treff, og de er ikke basert på om informasjonen er god eller ikke. Om det er en ukjent nettadresse kan du søke på www.whois.net og se hvem som står bak siden.

Fagfolk innen media og akademia er ikke feilfrie. Derfor må vi som borgere være kritiske til informasjonen som kommer også derfra. Det som skiller disse gruppene fra det frie nettet er de systemer for kvalitetssikring av informasjon og publisering de er underlagt. Vitenskapelige tekster gjennomgås både redaksjonelt og av fagfeller, oftest anonyme fagfeller. Og det  er oftest akademikere og media selv som finner feil i hverandres tekster, slik som bildene som viste Trumps innsettelsesseremoni foran fulle tribuner (men med færre folk i gatene enn Obama). Å forholde seg til denne diskusjonen, som med alle andre diskusjoner, krever imidlertid gode, kritiske vurderinger av ulike kilder, noe som ofte fører til nyanserte svar.

(Denne kronikken er også publisert i Adresseavisen)

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Starmus:

Her kan du se bilder av det som skjedde femte dag av festivalen

Bruk piltastene eller sveip for å bla i bildeserien.

Starmus:

- Mer informasjon fører til mer klimaskepsisme

Den kanadiske forskeren Katherine Hayhoe mener vitenskapsfolk må bli flinkere til å snakke med hjertet i stedet for hodet.

Starmus-diskusjon:

Slik vil ekspertene at barn skal læres opp og inspireres

Et stjernespekket panel på Starmusfestivalen var helt enige om at barn må inspireres til utforskning og læres opp i kritisk tenking fra svært ung alder.

Kraftige reaksjoner mot nobelprisvinner på Starmus

Chris Pissarides sa han stoler mer på en mannlig stemme, enn en kvinnelig.