Debatt om NTNU-campus er viktig

Vi er inne i en spennende fase i campusutviklingen ved NTNU.
Meningsbrytning er viktig, skriver NTNU-rektor Gunnar Bovim. (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Meningsbrytning er viktig, skriver NTNU-rektor Gunnar Bovim. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Vi har fått inn 36 idéskisser på hvordan en samlet campus kan utvikles, og er i ferd med å studere forslagene. Idéskissene er stilt ut i Realfagbiblioteket på Gløshaugen, og de også gjort tilgjengelige for allmenheten på NTNUs nettsider og via Adressa.no. Her kan publikum stemme fram sin favoritt. Vi oppfordrer folk til å se på skissene for å danne seg en idé om hvordan fremtidens NTNU kan utvikles.

Det er bra med engasjement og debatt. En god diskusjon om ulike løsninger og muligheter for campus er viktig for å kunne legge best mulig til rette for god utvikling av NTNU. Campusutviklingen er viktig for universitetet, byen og landet.

Regjeringens vedtak i 2015 om å samle campus i området rundt Gløshaugen er resultatet av flere år med faglige utredninger, innhenting av kunnskap, medvirkning, faglige meningsutvekslinger, offentlig og intern debatt. Det er gjennomført dybdeanalyser som konkluderer med at det er samfunnsøkonomisk gunstig å samle campus og at det vil gi faglig gevinst for studenter og forskere.

Analysene som ligger til grunn for beslutningen om et samlet campus ligger blant annet i

Kunnskapsdepartementets konseptvalgutredning og kvalitetssikringen av denne, samt Kunnskapsdepartementet og NTNU sine tilleggsutredninger.

Etter regjeringens vedtak har vi arbeidet for å finne ut hvordan vi best mulig skal samle aktiviteten i tråd med politiske føringer og de premissene som foreligger. Våren 2016 jobbet derfor NTNU med å sammenfatte utredninger og beslutningsgrunnlag. Det resulterte i en rapport om overordnet lokalisering og et kvalitetsprogram for campusutvikling. Arbeidet er gjennomført av et bredt utvalg fagpersoner innen arkitektur, ingeniørvitenskap, samfunnsgeografi, byplanlegging, arealforvaltning, filosofi og kulturhistorie.

Det har vært, og kommer til å være, faglige brytninger, ulike faglige syn og en utvikling av kunnskapsgrunnlaget underveis. Faglig diskusjon er nødvendig når komplekse problemstillinger skal løses, og campusutvikling er komplekst.

I høringen om campus høsten 2016 kom inn det 43 ulike høringsinnspill fra organisasjoner, enheter og privatpersoner. Tilbakemeldingene ble gjennomgått grundig, og de har i høyeste grad vært en del av beslutningsgrunnlaget. Hvordan innspillene er behandlet er det gjort rede for i rapporten om behandling og oppsummering av høringsinnspillene.  

NTNUs styre sluttet seg i oktober til anbefalingen om at nye bygg for samlet campus i Trondheim lokaliseres på Gløshaugen og områdene mot vest. Styrets beslutning er utgangspunktet for de 36 forslagene som nå er kommet inn i den åpne idékonkurransen.

Omfanget av det komplekse arbeidet med campusutvikling er det ikke alltid like lett å få øye på gjennom avisspaltene. Og det er ikke alltid at vi evner å få frem alle nyansene intervjuer og taler. Vi jobber kontinuerlig med å finne de beste måtene for å behandle innspill, ha dialog og føre debatt.

Meningsbrytning er nødvendig og viktig i en slik prosess. Det er gjennom å bygge på hverandres kunnskap at vi kommer fram til et godt resultat. Det er også viktig å ha god fremdrift i campusprosjektet.

Det er vårt ansvar, i samspill med NTNU-ansatte og studenter, politikere, befolkning og samarbeidspartnere, å bygge fremtidens NTNU. Vi jobber med å videreutvikle et universitet som leverer kunnskap i dag – og for fremtiden. 

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2017:

- Overraskende små forskjeller når vi sammenligner med 2014

Oppdal: Oppslutningen om arbeidsmiljøundersøkelsen er lavere enn den i 2014.

Når staben med forskere er mer likestilt blir forskningen bedre

Ny studie av medisinsk forskning viser at mangfold i forskergrupper gir bedre og mer konkret kunnskap.

Annenhver student frykter arbeidsledighet

Selv om arbeidsledigheten i Norge er på 4 prosent, frykter hele 50 prosent av norske studenter å stå uten jobb etter fullførte studier.

Sosiolog mener akademia er på ville veier

Sosiolog Svein Hammer mener antall publikasjoner er det eneste kriteriet for å kvalifisere seg til fast ansettelse i universitetssektoren: - Vi ser en arroganse i akademia.