Ytring:

Økte elevtall gir godt grunnlag for videre satsing på fremmedspråk

La oss bruke tiden framover til å diskutere hvordan vi kan videreutvikle fremmedspråkundervisningen, skriver Gerard Doetjes i dette innlegget.
Bildet av et (skole)fag i krise er feil. Det er klart flere elever med fremmedspråk nå enn før Kunnskapsløftet, skriver Gerard Doetjes.
(Foto: Arild Juul/NTNU SA (bildemontasje, projisert bakgrunn))

Bildet av et (skole)fag i krise er feil. Det er klart flere elever med fremmedspråk nå enn før Kunnskapsløftet, skriver Gerard Doetjes. Foto: Arild Juul/NTNU SA (bildemontasje, projisert bakgrunn)

Anne Børresen (NTNU) og Margareth Hagen (UiB) tar i Universitetsavisa 18.11. til orde for en nasjonal satsing på fremmedspråk. Det er en god ide, men det bør skje på riktig premiss. Bildet av et (skole)fag i krise er feil, det er slik Steinar Nybøle og Øystein Øksenvåg fra Fremmedspråksenteret har redegjort for i et svarinnlegg 25.1. i dag klart *flere* elever med fremmedspråk enn før Kunnskapsløftet. Verdensspråket spansk har blitt et stort skolespråk, tallene for tysk har tatt seg opp igjen (!) og frafallet underveis er redusert. Eneste skår i gleden er nedgangen for fransk, og det bør være et selvsagt mål å få flere ungdomsskoler til å tilby fransk slik at flere elever får muligheten til å velge språket.

God rekruttering til fremmedspråk på ungdomstrinnet betyr at vi har et godt grunnlag å bygge videre på, og en fornyet nasjonal strategi for fremmedspråk bør derfor etter mitt syn primært rette seg inn mot videreutvikling av innhold og arbeidsmåter i opplæringen slik at målet om mer dybdelæring i faget (Ludvigsen-utvalget) kan oppnås. Faget har i de siste årene samlet erfaringer med nettbasert opplæring, og en mulighet som byr seg - blant flere - er å opprette nettbaserte arbeidsgrupper på nivå II og nivå III hvor elever samles om og jobber intensivt med temaer som de er spesielt opptatte av - på målspråket, selvsagt. Et slikt temabasert tilbud kan orientere seg etter elevenes yndlingsfag, studieplaner, yrkesframtid eller mer personlige interesser som fotball, bil eller politikk. Det er også mulig å se for seg egne språkgrupper som samler forskerspirer eller framtidige fremmedspråklærere. I slike grupper kan UH-ansatte bli invitert med inn i timene og slik skape en kobling mellom skolefaget og universitets- og høgskolestudier. Hvis nettbasert opplæring avveksles med tradisjonell klasseromsundervisning - og det bør det etter mitt syn - vil elevene kunne tilføye mye nytt og spennende samtidig som arbeidet med muntlige ferdigheter, grammatikk osv. vil beholde sin rettmessige plass i opplæringen.

Dette er ett forslag. Det finnes helt sikkert mange andre, kreativiteten er stor blant språkfolk. La oss bruke tiden framover til å diskutere hvordan vi kan videreutvikle fremmedspråkundervisningen. Det mangler ikke på elever!

 

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Linjeforeningene:

- Alle inntekter går tilbake til studentene

Linjeforeningene mener det er normalt å ta betalt for bedriftspresentasjoner og annonsering, og viser til at det de gjør både kommer næringslivet og studentene til gode.

Cern-topp på NTNU for å knytte tettere bånd

Cern-toppen Roberto Losito besøker NTNU torsdag og fredag for å se hva som kan friste til videre samarbeid. Viserektor Jørn Wroldsen tror på omfattende utveksling av forskere og studenter.

Ottersen blir rektor på Karolinska

Den svenske regjeringen har besluttet å ansette Ole Petter Ottersen som ny rektor ved Karolinska.

Ytring:

Uheldig polarisering mellom fag og pedagogikk

Lærarar treng både fagleg fordjuping og pedagogisk kompetanse.