Fremmedspråk i krise?

Det er for få elever som tar fremmedspråk, fastholder dekan Anne Kristine Børresen i sitt svar til Gerard Doetjes.
Min bekymring var først og fremst knyttet til valg av fremmedspråk som programfag i videregående skole, og særlig i enkelte regioner og fylker i landet, her under vår egen, presiserer Anne Kristine Børresen. (Foto: Solveig Mikkelsen)

Min bekymring var først og fremst knyttet til valg av fremmedspråk som programfag i videregående skole, og særlig i enkelte regioner og fylker i landet, her under vår egen, presiserer Anne Kristine Børresen. Foto: Solveig Mikkelsen

I en ytring i UA sist fredag kommenterer Gerard Doetjes fra Universitetet i Oslo et intervju med undertegnede i denne avisa 18. november i fjor. Da uttrykte jeg bekymring for situasjonen for fremmedspråk i skolen og tok samtidig til orde for en nasjonal satsing.

Lovende tall fra ungdomsskolen

Hans budskap er at situasjonen for fremmedspråk i skolen langt fra er krisebetont, med støtte i et svarinnlegg fra Nybøle og Øksenvåg fra Fremmedspråksenteret i Halden (UA 25.11). Doetjes viser særlig til tall fra ungdomsskolen som viser at klart flere velger fremmedspråk nå enn før Kunnskapsløftet. Selv om framgangen også skyldes strukturelle forhold med innføringen av obligatorisk fremmedspråk (ved siden av engelsk), registrerer vi med glede at utviklingen på ungdomstrinnet går rette veien.

Mer dystre tall fra videregående

Min bekymring var imidlertid først og fremst knyttet til valg av fremmedspråk som programfag i videregående skole, og særlig i enkelte regioner og fylker i landet, her under vår egen, samt rekrutteringen til bachelor- og masterstudier i fremmedspråk ved universitetene.

På det tidspunktet vi ble intervjuet av UA, var tallene for Sør-Trøndelag og enkelte andre fylker som Hordaland, svært bekymringsfulle, slik de var registrert i statistikkportalen hos UDIR (se her: https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/). Vi fikk for øvrig på forhånd bekreftet fra UDIR at tallene var korrekte.

I ettertid er imidlertid tallene, bl.a. for Sør-Trøndelag og Hordaland, blitt korrigert og framstår mindre bekymringsfulle enn tidligere publiserte tall tilsa. Men fortsatt er det få på landsbasis som velger fremmedspråk som programfag i v.g. skole skoleåret 2016-17: 1.643 elever – det samme som i 2014-15. Det var imidlertid en økning både for fransk og tysk sammenlignet med 2014-15: fra 333 til 391 og 318 til 363 – men en tilsvarende nedgang bla. i spansk og italiensk. Og fortsatt er det store regionale og fylkesvise forskjeller.

Som eksempel kan nevnes at kun 20 elever i Nord-Trøndelag valgte fremmedspråk som programfag skoleåret 2016-17, noe som er en klar indikasjon på manglende tilbud i fremmedspråk i skolene i dette fylket. Oversikten viser også at tilbudet av programfag i fremmedspråk i v.g. skoler i Sør-Trøndelag var mindre i 2016/17 enn for to år siden.  

Fordi valget av programfag i fremmedspråk i v.g. skole er viktig for rekrutteringen til universitetene, er dette noe av forklaringen på den dårlige rekrutteringen bl.a. til bachelorstudier i fransk og tysk ved universitetene. Dette forplanter seg videre i utdanningshierarkiet til masternivå der vi nesten ikke har rekruttert studenter til fransk og tysk de senere årene: I 2016 tok vi opp 2 masterstudenter i fransk, ingen i tysk. (I Tromsø er disse tilbudene lagt ned grunnet for dårlig rekruttering.) Rekrutteringen til den 5-årige lektorutdanningen i fremmedspråk kompenserer noe for denne utviklingen, men er ikke tilstrekkelig til at vi er villige til å avblåse vår bekymring.

Dette er også noe av bakgrunnen for at HF ved NTNU har lansert forslag til mer målrettede regionale tiltak med nettverksbygging og sterkere samarbeid mellom universitet, skole og arbeidsliv.

Vi er altså ikke enige i at det ikke mangler elever i fremmedspråk, slik Doetjes konkluderer, for vi skulle gjerne sett at langt flere elever velger fremmedspråk som programfag i videregående skole. Men vi er enige i at videreutvikling av innhold og arbeidsmåter i opplæringen i fremmedspråk i skolen, slik Doetjes går inn for med støtte i Ludvigsen-utvalget, er en vei gå. Vi ser det også som svært positivt at flere melder seg på i diskusjonen om hva som skal til for å få opp interessen for fremmedspråk – både i skolen og i samfunnet ellers.

I den sammenhengen benytter vi anledningen til å reklamere for den europeiske språkdagen 26. september 2017, som NTNU ved Institutt for språk og litteratur og Institutt for lærerutdanning skal arrangere i samarbeid med Fremmedspråksenteret, etter initiativ fra senteret i Halden. Dette blir en fin anledning til å rette oppmerksomhet mot behovet for større satsing på fremmedspråk!  
 

 

Relaterte artikler

Ytring:

Økte elevtall gir godt grunnlag for videre satsing på fremmedspråk

La oss bruke tiden framover til å diskutere hvordan vi kan videreutvikle fremmedspråkundervisningen, skriver Gerard Doetjes i dette innlegget.

Dekaner vil ha nasjonal satsing på fremmedspråk

Den store nedgangen i antallet elever som velger seg fransk og tysk som programfag, skremmer HF-dekanene ved NTNU og UiB. Nå ber de om målrettede tiltak for å øke interessen for fremmedspråk.

NTNUs forslag til styrking av fremmedspråk får ikke støtte

Rektorene Ole Petter Ottersen og Dag Rune Olsen er uenige med NTNU. De vil ikke ha et regionalt senter for fremmedspråk.

Det er viktigere enn noensinne å beherske fransk

Norge er i utakt med resten av verden, hvor fransk nå er det største fremmedspråket. Systematisk arbeid med å øke lærernes kompetanse må være det første leddet i en nasjonal satsing på fremmedspråk.

Vi må få en fornyet satsing på fremmedspråk i skolen

Vi er hjertens enige med dekan Børresen i at fremmedspråkene må løftes frem, skriver Fremmedspråksenteret - og foreslår at deres årlige konferanse for språklærere legges til Trondheim i september.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Linjeforeningene:

- Alle inntekter går tilbake til studentene

Linjeforeningene mener det er normalt å ta betalt for bedriftspresentasjoner og annonsering, og viser til at det de gjør både kommer næringslivet og studentene til gode.

Cern-topp på NTNU for å knytte tettere bånd

Cern-toppen Roberto Losito besøker NTNU torsdag og fredag for å se hva som kan friste til videre samarbeid. Viserektor Jørn Wroldsen tror på omfattende utveksling av forskere og studenter.

Ottersen blir rektor på Karolinska

Den svenske regjeringen har besluttet å ansette Ole Petter Ottersen som ny rektor ved Karolinska.

Ytring:

Uheldig polarisering mellom fag og pedagogikk

Lærarar treng både fagleg fordjuping og pedagogisk kompetanse.