Truer kvalitet nytte eller er det snarere en forutsetning?

Vitenskapelig kvalitet skygger ikke for nytte og relevans, skriver UiBs rektor - som kommenterer Abelias syn på nytte.
Nytten er liten dersom kvaliteten er lav og forskningen ikke holder mål, skriver rektor Dag Rune Olsen ved UiB. (Foto: Tore Oksholen)

Nytten er liten dersom kvaliteten er lav og forskningen ikke holder mål, skriver rektor Dag Rune Olsen ved UiB. Foto: Tore Oksholen

«Det er alvorlig at Norge beveger seg vekk fra forskning som bidrar til omstilling og løser samfunnets utfordringer», sier direktør Håkon Haugli i Abelia, i en kommentar til områdegjennomgangen som en ekspertgruppe har foretatt av Forskningsrådet.

Kvalitet - en forutsetnig

Han sikter til ekspertutvalget sitt klare råd om å prioritere vitenskapelig kvalitet. Haugli er ikke alene om å hevde at vitenskapelig kvalitet kan skygge for nytte og relevans. Det er vel og bra dette med kvalitet, får jeg ofte høre i samtaler hvor jeg utfordres på nytteverdi og relevans av forskningen.

Mitt svar er at nytten er liten dersom kvaliteten er lav og forskningen ikke holder mål. Ekspertutvalgets konklusjon er den samme: skal forskningen ha verdi for samfunnet må den også holde solid og høy kvalitet.

Relevans og kvalitet i tospann

Teknologi er viktig for omstilling av norsk næringsliv og industri, noe også Abelia er opptatt av. Norsk teknologisk forskning ble evaluert av et internasjonalt panel i 2013, på oppdrag av Forskningsrådet. Konklusjonen peker i retning av at kvaliteten er middels, med få internasjonalt ledende miljøer og med moderat internasjonalt gjennomslag. Evalueringen slår også fast at man må kunne forvente høyere vitenskapelig kvalitet utfra finansieringen av norsk teknologisk forskning.

Videre peker evalueringen på at en ved forrige evaluering av fagene, tilbake i 2006, trakk frem noen såkalte muliggjørende teknologier hvor Norge kunne gjøre seg gjeldende. Teknologiene som ble pekt på var blant annet nanoteknologi og laser og 3D-printing til bruk i prosessindustri. Evalueringen fra 2013 finner ikke at disse er fulgt opp i vesentlig grad og etterlyser mer djervhet i den teknologiske forskningen.

Evaluering av den teknologiske forskningen ser ingen motsetninger mellom relevans og kvalitet; snarere tvert i mot. De forskningsmiljøene som vurderes å ha høy vitenskapelig kvalitet, er også de med høyest relevans. Samtidig skårer svake fagmiljøer også lavt på relevans. Produktivitetskommisjonen sine analyser peker i samme retning. Land med betydelige investeringer i langsiktig og grunnleggende forskning av høy kvalitet, karakteriseres også av høy verdiskapning. 

Best ved å sette kvalitet først

EU utarbeider årlig en analyse av innovasjonskraften i ulike land, European Innovation Scoreboard, der Norge omtales som en «Moderat Innovatør». Analysen er sammensatt av en rekke ulike parametere. Norge skårer på det jevne når det gjelder vitenskapelig kvalitet, over gjennomsnittet på offentlige FoU-investeringer, men under EU-gjennomsnittet på FoU-aktivitet i industri og næringsliv. Det er høyst tvilsomt om Norge blir mer innovativt og omstillingsdyktig, og bedre i stand til å løse samfunnets utfordringer, ved å ikke sette kvalitet først.  
 

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Linjeforeninger samlet seg for fokus på mental helse

Linjeforeninger ved Gløshaugen arrangerte «En psykt vanlig uke» for å skape en bedre hverdag for alle studenter.

UH-delegasjon i Kina:

Svein Stølen i Kina: - Relasjonsbygger, ikke politiker

Beijing: UiO-rektor Svein Stølen har hatt møter med lederne i 4 av Kinas 6 beste universiteter. Det er han godt fornøyd med. Politikken overlater han til KD.

Varsler studentopprør mot ny styringsmodell

Streik og studentopprør venter om foretaksmodellen får gjennomslag som styringsform for universitetene, ifølge Håkon Randgaard Mikalsen.

Én av fire studenter i Norge er over 30 år

Norges studenter er blant de eldste i Europa. Professor mener det er samfunnsøkonomisk uheldig at mange studenter kommer sent ut i arbeidslivet.