Truer kvalitet nytte eller er det snarere en forutsetning?

Vitenskapelig kvalitet skygger ikke for nytte og relevans, skriver UiBs rektor - som kommenterer Abelias syn på nytte.
Nytten er liten dersom kvaliteten er lav og forskningen ikke holder mål, skriver rektor Dag Rune Olsen ved UiB. (Foto: Tore Oksholen)

Nytten er liten dersom kvaliteten er lav og forskningen ikke holder mål, skriver rektor Dag Rune Olsen ved UiB. Foto: Tore Oksholen

«Det er alvorlig at Norge beveger seg vekk fra forskning som bidrar til omstilling og løser samfunnets utfordringer», sier direktør Håkon Haugli i Abelia, i en kommentar til områdegjennomgangen som en ekspertgruppe har foretatt av Forskningsrådet.

Kvalitet - en forutsetnig

Han sikter til ekspertutvalget sitt klare råd om å prioritere vitenskapelig kvalitet. Haugli er ikke alene om å hevde at vitenskapelig kvalitet kan skygge for nytte og relevans. Det er vel og bra dette med kvalitet, får jeg ofte høre i samtaler hvor jeg utfordres på nytteverdi og relevans av forskningen.

Mitt svar er at nytten er liten dersom kvaliteten er lav og forskningen ikke holder mål. Ekspertutvalgets konklusjon er den samme: skal forskningen ha verdi for samfunnet må den også holde solid og høy kvalitet.

Relevans og kvalitet i tospann

Teknologi er viktig for omstilling av norsk næringsliv og industri, noe også Abelia er opptatt av. Norsk teknologisk forskning ble evaluert av et internasjonalt panel i 2013, på oppdrag av Forskningsrådet. Konklusjonen peker i retning av at kvaliteten er middels, med få internasjonalt ledende miljøer og med moderat internasjonalt gjennomslag. Evalueringen slår også fast at man må kunne forvente høyere vitenskapelig kvalitet utfra finansieringen av norsk teknologisk forskning.

Videre peker evalueringen på at en ved forrige evaluering av fagene, tilbake i 2006, trakk frem noen såkalte muliggjørende teknologier hvor Norge kunne gjøre seg gjeldende. Teknologiene som ble pekt på var blant annet nanoteknologi og laser og 3D-printing til bruk i prosessindustri. Evalueringen fra 2013 finner ikke at disse er fulgt opp i vesentlig grad og etterlyser mer djervhet i den teknologiske forskningen.

Evaluering av den teknologiske forskningen ser ingen motsetninger mellom relevans og kvalitet; snarere tvert i mot. De forskningsmiljøene som vurderes å ha høy vitenskapelig kvalitet, er også de med høyest relevans. Samtidig skårer svake fagmiljøer også lavt på relevans. Produktivitetskommisjonen sine analyser peker i samme retning. Land med betydelige investeringer i langsiktig og grunnleggende forskning av høy kvalitet, karakteriseres også av høy verdiskapning. 

Best ved å sette kvalitet først

EU utarbeider årlig en analyse av innovasjonskraften i ulike land, European Innovation Scoreboard, der Norge omtales som en «Moderat Innovatør». Analysen er sammensatt av en rekke ulike parametere. Norge skårer på det jevne når det gjelder vitenskapelig kvalitet, over gjennomsnittet på offentlige FoU-investeringer, men under EU-gjennomsnittet på FoU-aktivitet i industri og næringsliv. Det er høyst tvilsomt om Norge blir mer innovativt og omstillingsdyktig, og bedre i stand til å løse samfunnets utfordringer, ved å ikke sette kvalitet først.  
 

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Student-gründere vil gjøre det lett å finne bedre mat

- Målet er å gjøre det enkelt for privatpersoner å kjøpe og selge mat, sier Grabster-gründer Magnus Tovsen Solheim.

Ytring:

- Inntektene fra bedriftene gir flere muligheter for foreningene

Jeg er overrasket dersom bedriftene synes det er dyrt å betale 5000 kr for å komme i kontakt med hundrevis av studenter, skriver tidligere linjeforeningsleder, Martin Hallén.

Prorektor vil ha dialog:

- Linjeforeninger skal ikke være en barriere

Prorektor for utdanning ved NTNU, Berit Kjeldstad, vil ha diskusjon med linjeforeningene om hvordan de samarbeider med bedrifter. Hun påpeker at pengene linjeforeningene tjener kommer studentene til gode.

Ytring:

«March for Science» er ikke et nederlag for forskningen

400 deltakere i Trondheim er det mangedobbelte av antall deltakere på andre arrangement om forsknings- og universitetspolitikk, slik som møtene om NTNUs samlokaliserte campus, skriver Knut H. Sørenssen i dette innlegget.