Sats på fremmedspråk, men sats riktig

Jeg er usikker på koblingen som Børresen gjør mellom rekrutteringen til fremmedspråk som skolefag og til fremmedspråk som heltidsstudium.
- Vi bør ikke trekke slutninger med utgangspunkt i momentane regionale svingninger. Vi bør heller se på utviklingen over tid, skriver Gerard Doetjes i sitt svar til Anne Kristine Børresen.
(Foto: NTB/Scanpix)

- Vi bør ikke trekke slutninger med utgangspunkt i momentane regionale svingninger. Vi bør heller se på utviklingen over tid, skriver Gerard Doetjes i sitt svar til Anne Kristine Børresen. Foto: NTB/Scanpix

Anne Kristine Børresen (NTNU) balanserer min positive beskrivelse av fremmedspråkenes situasjon i skolen med henvisning til statistikk som gir grunnlag for en viss bekymring, også hos meg. Jeg er enig med Børresen i at det er betydelig rom oppover når det gjelder rekruttering til fremmedspråk nivå III i videregående opplæring.

Les Børresens innlegg: Fremmedspråk i krise?

Se på tall over tid

Samtidig mener jeg at vi ikke bør trekke slutninger med utgangspunkt i momentane regionale svingninger. Vi bør heller se på utviklingen i et mer langsiktig perspektiv - og da kan vi heldigvis også slå fast at det har blitt mange flere elever med nivå III etter at Kunnskapsdepartementet innførte av tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning og en rekke fylker gikk over til nettbaserte undervisningsmodeller.

Det er likevel fortsatt mange elever som ikke får tilbud om nivå III, og et mulig grep som kan bidra til økt rekruttering er at skoleeierne blir forpliktet til å garantere elevene at de kan fullføre løpet i språket de har valgt på 8. trinn.

Ikke nedgang med alternativt fag

For øvrig har Børresen rett i at økningen i elevtallene på ungdomstrinnet til dels er betinget av strukturelle årsaker, særlig bortfallet av praktisk prosjektarbeid, men det er feil at fremmedspråk er obligatorisk (ved siden av engelsk).

Skoleeier plikter å tilby fremmedspråk, men elevene har hele tiden hatt mulighet til å velge et alternativt fag. Det er interessant i denne sammenhengen at innføringen av arbeidslivsfag som et mulig praktisk alternativ foreløpig ikke har ført til en nedgang for fremmedspråk, til tross for at mange skoler tilbyr faget. En mulig forklaring på dette er at bortvalg av fremmedspråk på ungdomstrinnet, medfører komplikasjoner for fagvalget i studieforberedende utdanningsprogram.  Men det er også mulig at flere elever velger fremmedspråk fordi mange skoler har utvidet sitt tilbud med spansk, eller at generelt flere elever interesserer seg for fremmedspråk nå enn tidligere.

Uansett fører økningen i elevtallene på ungdomstrinnet til at flere elever har fremmedspråk på nivå II i studieforberedende utdanningsprogram, noe som er positivt og som etter mitt syn gir et godt grunnlag for videre satsing både på videreutvikling av fagenes innhold og på økt rekruttering.

Skyldes ikke mangel på interesse

Jeg er usikker på koblingen som Børresen gjør mellom rekrutteringen til fremmedspråk som skolefag og fremmedspråk som heltidsstudium. Et blikk på tallene fra Samordna opptak for inneværende studieår viser at flertallet av studentene, ikke uventet, velger et studium som forbereder på et konkret yrke, og det gir muligens en pekepinn på hvorfor universitetenes BA- og MA-studier i fremmedspråk, som mange søkere nok ikke forbinder med et konkret yrke, delvis sliter med rekrutteringen samtidig som HiØs nettbaserte (halv)årsstudier trekker mange studenter. Børresens henvisning til positive søkertall til lektorprogrammet støtter en slik forklaring, og jeg holder derfor fast ved min påstand om at det ikke er mangelen på elever (eller mangelen på interesse for fremmedspråk som sådan) som er problemet.

Sats på fremmedspråk, men sats rett sted. La oss diskutere hvordan rekrutteringen kan bedres og hvordan fagene kan videreutvikles - både i skolen og i UH-sektor.

 

 

 

 

Gerard Doetjes er førsteamanuensis i fremmedspråksdidaktikk ved Universitetet i Oslo
(Foto: Privat)

Gerard Doetjes er førsteamanuensis i fremmedspråksdidaktikk ved Universitetet i Oslo Foto: Privat

Relaterte artikler

Fremmedspråk i krise?

Det er for få elever som tar fremmedspråk, fastholder dekan Anne Kristine Børresen i sitt svar til Gerard Doetjes.

Ytring:

Økte elevtall gir godt grunnlag for videre satsing på fremmedspråk

La oss bruke tiden framover til å diskutere hvordan vi kan videreutvikle fremmedspråkundervisningen, skriver Gerard Doetjes i dette innlegget.

Dekaner vil ha nasjonal satsing på fremmedspråk

Den store nedgangen i antallet elever som velger seg fransk og tysk som programfag, skremmer HF-dekanene ved NTNU og UiB. Nå ber de om målrettede tiltak for å øke interessen for fremmedspråk.

NTNUs forslag til styrking av fremmedspråk får ikke støtte

Rektorene Ole Petter Ottersen og Dag Rune Olsen er uenige med NTNU. De vil ikke ha et regionalt senter for fremmedspråk.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Rådmannen ønsker å stoppe dette UKA-arrangementet

Tirsdag behandles skjenkebevillingene til arrangementene i Dødens Dal under UKA17 i formannskapet. Der innstiller rådmannen på at alle arrangementer får bevilling, med unntak av ett.

Stang på en fredag:

Utopiske NTNU

Margrethe C. Stang har en ønskeliste for hvordan en samlet campus bør være.

- Fusjon med Volda vil være god match for oss

Ansatte ved Høgskulen i Volda mener de bør fusjonere med NTNU. - Det må være en faglig oppside om det skal være aktuelt, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim. Ifølge førsteamanuensis Jens Barland er det nettopp det.

Automatisk begrunnelse etter eksamen:

Hvordan kan et ønske om å lære være bortkastede ressurser?

Jeg vet ikke om automatisk begrunnelse for alle er en god idé, men jeg skjønner ikke hvorfor man er så motvillig til å prøve.