Kunsten er også samfunnsnyttig

Et stort antall unge studerer teater i utlandet på dyre privatskoler. Da tenker jeg at det er samfunnsnyttig å opprette flere offentlige skoleplasser, skriver Dag Skevik.
Eksamensforestllingen

Eksamensforestllingen "Lille stemme" ble gjort av avgangsstudenter ved Skurespillerutdanninga våren 2016. Foto: Ole Johan Ramfjord, Nord universitet.

I Universitetsavisa 10.02.17 skriver professor ved Nord universitet Hilde Gunn Slottemo en artikkel hvor hun setter opp et motsetningsforhold mellom «jordnær realisme» og «den naturfaglige fornuft» mot «drømmer og lengsler». Bakgrunnen er de siste 20 årenes endring i universitets– og høgskolesektoren. En endring som har ført til at vi ikke lenger utdanner etter «samfunnets behov», men utfra «studentenes interesser».

Kronikken viser til at Skuespillerutdanninga ved Nord universitet, som er lokalisert på Tindved i Verdal, nyter godt av denne utviklinga. Det er fordi dette studiet er motivert av «drømmer og lengsler», og ikke av samfunnets behov.

Her vil vi gjerne klargjøre vår posisjon. Hvis vi for enkelthets skyld deler kunstens verdi i to, kan vi snakke om den instrumentelle verdien og den autonome verdien. Den instrumentelle verdien er de verdiene kunsten kan genere av for eksempel skattekroner, bolyst, bedre skole og alternativt helsearbeid.

Kronikken argumenterer med at «de samfunnsnyttige» studiene ofte var forankret i sin geografi. Verdal utmerker seg med teaterinteressen gjennom blant annet Verdal Teaterlag, Spelet og Nord-Trøndelag Teater. Skuespillerutdanninga er dermed lokalt forankret på samme måte. Det er også slik at opplevelsesnæring er en av verdens raskest voksende næringer. Samfunnsøkonomisk er kunst– og kulturfeltet i vekst.

I andre «samfunnsnyttige» sektorer som oppvekst, skole og helse understrekes ofte kunstens positive betydning. Kultur er viktig for folks bolyst og er dermed viktig i et distriktspolitisk perspektiv.

Et stort antall unge studerer teater i utlandet på dyre privatskoler. Da tenker jeg at det er samfunnsnyttig å opprette flere offentlige skoleplasser. Jeg er glad vi har et offentlig kunstfaglig studietilbud utenfor Oslo.

Så til kunstens autonome verdi. Opplevelsene, tankene, erfaringene og følelsene som utvikles i møte med kunsten. Kunstens autonome verdi utvikler oss som mennesker, og nettopp det er av stor samfunnsmessig betydning. De fleste mennesker i dag anerkjenner verdien av kunst. Klart vi kan være uenige om hva som er god kunst og ikke, men også disse diskusjonene er med på å forme oss som mennesker og vi ville ikke vært de foruten. Hvis kunsten skal utvikle seg og være en viktig del av menneskenes liv også i framtiden er vi avhengige av at de unge dedikerer seg til oppgaven. Kunst- og kulturfag blir derfor en selvfølgelig del av hva høyere utdanning skal tilby av studier.

Det kan virke som at kronikken tar høyde for at kunsten har en instrumentelle verdi, men at denne kanskje ikke er samfunnsnyttig nok. Samtidig verdsettes ikke den autonome verdien. Jeg vil argumentere for at ikke bare de instrumentelle verdiene er viktige, men også for at kunstens autonome verdi er så sentral i menneskers liv at det i seg selv gjør kunsten samfunnsnyttig.

 

 

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ber Rådmannen se på muligheten for flere internasjonale skoler etter ønske fra NTNU

NTNU, Sintef og representanter fra næringslivet har ytret ønske om flere internasjonale skoleplasser for å møte behovet for skoleplasser til familier som kommer til Trondheim for kortere engasjementer.

Trondheim trenger ny kompetanse - vedtok avtale for mer samarbeid med NTNU

Formannskapet vedtok tirsdag rammeavtale med NTNU om fremtidig samarbeid om helse- og velferdstjenester.

Denne parkeringsplassen skal bli park til ære for NTNU-botaniker

Et enstemmig formannskap vil opparbeide området som en botanisk park bestående av truede arter.

Forskningsrådet deler ut én milliard - NTNU er vert for tre av prosjektene

Til sammen 19 forskningsinfrastrukturprosjekter får støtte fra Forskningsrådet