Ytring:

En kunnskapsbasert skolepolitikk for framtida: Flere språk til flere!

Flerspråklighet gir ikke hjernen din større harddisk, men den gir en mye bedre prosessor; både som barn, som voksen, og i eldre år, skriver ansatte ved NTNUs Institutt for språk og litteratur i dette innlegget, hvor de argumenterer for økt satsing på fremmedspråk.
Flerspråklighet er et gode både individuelt og samfunnsmessig, skriver artikkelforfatterne. (Foto: Samfoto (illustrasjon))

Flerspråklighet er et gode både individuelt og samfunnsmessig, skriver artikkelforfatterne. Foto: Samfoto (illustrasjon)

Skrevet av:
Kristin Melum Eide, professor i nordisk språkvitenskap
Guro Busterud, postdoktor i nordisk språkvitenskap
Anne Dahl, førsteamanuensis i engelsk språkvitenskap
Kjersti Faldet Listhaug, førsteamanuensis i fransk språkvitenskap
Inghild Flaate Høyem, førsteamanuensis i tysk språkvitenskap
Heidi Brøseth, førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap
(Alle er ansatt ved Institutt for språk og litteratur, NTNU)

Mange språkforskere mener at flerspråklighet er den mest naturlige tilstand for menneskets hjerne. Nyere forskning tyder på at flerspråklighet medfører store kognitive fordeler for individet; ikke bare ved å bidra til ulike perspektiver og flere innfallsporter til kulturelle univers, men ved målbare konsekvenser for individets økte evne til konsentrasjon, kreativitet, hukommelse og til å håndtere flere oppgaver samtidig. Studier av ettspråklige og flerspråklige eldre konkluderte med at flerspråklighet kan bidra til å utsette utviklingen av Alzheimers med så mye som fem år. Sammenligner vi hjernen med en datamaskin, kan vi si at flerspråklighet ikke gir hjernen din større harddisk, men den gir en mye bedre prosessor; både som barn, som voksen, og i eldre år.

Den siste tiden har flere ytret seg om behovet for en større satsning på fremmedspråkene i Norge. Vi vil bidra til denne debatten ved å holde fram noen funn fra språkforskningens verden med spesiell relevans for språkinnlæring og flerspråklighet, og diskutere hvorfor flerspråklighet burde dyrkes fram i den norske skolen, til beste for framtidas Norge. Vi er enige med statsminister Erna Solberg som på sin blogg skriver at «en god skolepolitikk må basere seg på kunnskap om hva som virker». En kunnskapsbasert skolepolitikk bør legge vinn på å jobbe med, ikke imot, menneskets biologiske forutsetninger for å lære flere språk, og her diskuterer vi hva, når, og hvorfor.   

Ny forskning: Hva er det som virker?

Vi mennesker kan lære språk hele livet, men det krever minst innsats når vi er helt unge. Hos små barn foregår språktilegningen nemlig automatisk og ubevisst, altså implisitt. Fra naturens side er vi skapt slik at jo tidligere man starter å lære et språk, jo høyere kompetanse vil man med all sannsynlighet oppnå. Overfører man denne kunnskapen til skolen, blir tommelfingerregelen: Jo tidligere, jo bedre! Det er likevel ikke nok å starte språkopplæring tidlig. For å oppnå god kompetanse i et fremmedspråk, kreves tilstrekkelig eksponering: Det er ikke mulig å bli god i et språk uten å høre det i bruk. En spesiell fordel barn har i språklæringen er nettopp at de lærer simpelthen av å eksponeres for språket, uten formell opplæring. Små barn suger til seg et hvilket som helst språk de eksponeres for, men det må være nok input! Å senke startalderen for fremmedspråk i skolen, vil ikke automatisk gi økt kompetanse blant elevene. Senker man startalderen, er det først og fremst eksponering for språket som må være i fokus. Fremmedspråkopplæringen må gis nok timer til at barna kan utnytte sitt biologiske fortrinn til effektiv språklæring.

Vi blir heldigvis aldri for gamle til å lære nye språk, og ny forskning viser at de fleste kognitive fordelene forbundet med flerspråklighet også gjelder for voksne innlærere. I motsetning til barn, må ungdom og voksne ta i bruk eksplisitte læringsstrategier og gå bevisst inn for språkinnlæringen. Dette er spesielt viktig i fremmedspråkklasserommet, hvor språkeksponeringen er begrenset. Eksplisitt læring krever at man har et tilstrekkelig begrepsapparat, eller metaspråk, tilgjengelig: Vi må ha et språk å snakke om språket på.

Allerede lenge før skolealder har barn høy kompetanse om språk, såkalt metalingvistisk kompetanse. Det ser vi for eksempel når helt små barn skifter fra sin daglige dialekt til østnorsk i rollelek. I slike skifter viser barna kunnskap om dialektenes ulike intonasjonsmønster, ordtilfang og språkstrukturer. De innehar altså allerede kompetansen som trengs for å lære, og skille mellom, flere språk. Denne metalingvistiske kompetansen er enda høyere hos barn som kan flere språk. Norske barns tidlige start med engelsk i skolen kan derfor være gunstig også for senere språklæring.

Barns språklige bevissthet er kunnskap vi bør utnytte allerede i tidlig alder, for å utvikle metaspråket som er nødvendig for språklæring senere i livet. Selv om eksponering er essensielt i alle fremmedspråksklasserom, må vi gi elevene de nødvendige verktøyene for å ta i bruk ulike læringsstrategier. Dette krever eksplisitt kompetanse, for eksempel om grammatiske begreper.       

Svenske forskere hevder at de lave søkertallene til fremmedspråkene ved svenske universiteter henger sammen med nedprioriteringen av grammatikkundervisning i grunnskole og videregående skole, fordi et universitetsstudium i fremmedspråk er svært vanskelig å gjennomføre hvis man mangler den grunnleggende grammatikkunnskapen. Uten et tilstrekkelig begrepsapparat blir terskelen for høy, og mange unnlater å studere et fremmedspråk som både de selv og samfunnet forøvrig kunne ha stor nytte av.

Slik vi i Norge i dag legger opp til at fremmedspråksundervisningen skal gjennomføres, jobber vi i stor grad mot, heller enn med, biologien. For det første er startalderen for høy til å kunne utnytte de naturlige fordelene barn har i språklæringen. For det andre gir vi ikke de eldre elevene de verktøyene de trenger for å lære etter sine forutsetninger, fordi det legges for liten vekt på å utvikle deres eksplisitte kunnskap om grammatikk og deres generelle metalingvistiske kompetanse.

Å jobbe med biologien

Det finnes ingen øvre aldersgrense for å lære språk, men språklæring krever langt mindre innsats tidlig i livet, fordi vi da simpelthen lærer språk automatisk. Vel å merke, så lenge vi blir eksponert for det i tilstrekkelig grad! Å lære et språk som ungdom eller i voksen alder innebærer eksplisitt læring, og krever et metaspråk. Det er likevel ingen tvil om at god språklæring kan foregå når som helst i livet, og at flerspråklighet er et gode både individuelt og samfunnsmessig. I tillegg til den åpenbare praktiske nytten av å kunne flere språk, har det stor verdi både for det enkelte individ, men også for samfunnet, at vår befolkning kan utvikle og bevare sine kognitive evner så godt og lenge som mulig, noe flerspråklighet bidrar til. Vi mener derfor at en økt satsning på fremmedspråk, der opplæringen jobber med og ikke mot biologien, er helt nødvendig for å utnytte våre menneskelige ressurser til beste for framtidas Norge.

Lær mer om flerspråklighet: Flere språk til fler

Referanser:

Bialystok, E. et al. (2004/7): Bilingualism as a protection against the onset of symptoms of dementia. Neuropsychologia 45, 459-464 (https://pdfs.semanticscholar.org/184c/4b58937b7939d7109b777d29ad0db260421f.pdf)

Boström & Josefsson (2006): Vägar till grammatik. Lund: Studentlitteratur.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gode erfaringer med å publisere i tidsskrift med åpen publisering

- Det er veldig mange gode tidsskrift som har åpen publisering, sier professor Stian Lydersen. I fjor var han en av de ti ansatte ved NTNU som publiserte flest artikler.

Tapte søksmålet mot NTNU

Hilde Skeie saksøkte NTNU etter å ha blitt tvunget ut av lederjobben ved Internasjonal seksjon. NTNU ble frifunnet av Sør-Trøndelag tingrett.

Sprik i sensur og karakterer:

Tøffe krav til opptak kan gi tøffere sensur

Når sensorer ved NTNU Handelshøyskolen setter karakterer på egne studenter synes de å være strengere enn kolleger ved andre læresteder. En forklaring kan være høye opptakskrav.

Én NTNU-forsker blant de fjorten nye i akademi for yngre forskere

Akademiet for yngre forskere har plukket ut 14 nye medlemmer. Guro Busterud fra NTNU er en av dem.