Slottemo svarer Skevik:

Nytte og «nytte». Om tenkemåter i endring

Når jeg snakker om landbruksøkonomi som «jordnær realisme» og ingeniørfagene som «naturfaglig fornuft», så er det forsøk på å illustrere samtidas tenking omkring høyere utdanning, skriver Hilde Gunn Slottemo.

Som gjesteskribent i Universitetsavisa publiserte jeg 10.2.17 kommentaren «Fra samfunnets behov til studentenes etterspørsel?». Min kollega Dag Skevik svarer meg med et innlegg i Universitetsavisas spalte Ytring 16.2. Jeg har trolig vært uklar i min kommentar, for jeg tror Skevik misforstår poenget mitt. Det gir meg en anledning til å oppklare.

I min gjestekommentar peker jeg på noen begrunnelser for de studietilbudene som er blitt gitt i landets universitets- og høgskolesektor, med utviklinga ved daværende Høgskolen i Nord-Trøndelag som eksempel. Jeg viser her hvordan myndighetenes argumenter for de ulike satsningene har forandret seg i løpet av de siste tiårene. I den første etterkrigstida var fokuset sterkt på utdanningstilbudenes «samfunnsnytte». Satsinga på utdanning hadde sammenheng med utbygging av velferdsstaten, der behovet for kvalifisert arbeidskraft økte i takt med at oppgaver ble overtatt og bygd ut av det offentlige. I tillegg sto tanken om utdanning som en viktig produktivkraft i samfunnet sterkt. I det sosialdemokratiske planregimet var kunnskap og kompetanse ansett som en restfaktor som kunne forklare økonomisk vekst. Utdanning og forskning var ansett som en samfunnsformende kraft som skulle bidra til å gi landet framgang og utvikling. Ambisjonen om å utvikle velferdssamfunnet og å øke samfunnets verdiskapning var et sterk utdanningspolitisk motiv.

I de siste par tiårene har nyliberalismen preget samfunnet. Det har skapt nye tenkemåter når det gjelder høyere utdanning. Disse endringene har pågått lenge, men de ble særlig merkbare etter gjennomføringa av Kvalitetsreformen i 2003. Mens politikerne tidligere hadde hatt klare ambisjoner for utdanningsfeltet, abdiserte de nå og overlot makta til markedet. Gjennom ei nasjonal «avpolitisering» av faglige prioriteringer slapp myndighetene tømmene og overlot retningsvalgene til et kvasimarked av studenter, næringsliv og andre brukergrupper. Slik skjedde det en overgang fra politisk styring til markedsstyring. Spissformulert kan vi si at utviklinga av sektoren ble flyttet fra en politisk offentlighet og til ungdommer i 20-årsalderen. På HiNT førte det til at ingeniørutdanninga ble nedlagt. I stedet ble det satset på teater, ei utdanning som var populær og som kunne gi høgskolen mye positiv oppmerksomhet og fungere som dens flaggskip og merkevare.

Dette er etter mitt syn ei hovedlinje i de siste tiårenes utvikling av høyere utdanning. Men bildet er sammensatt og komplekst. For eksempel berget Steinkjers landbruksutdanninger til tross for liten studentetterspørsel, trolig takket være påtrykk fra landbruksinteresser og politiske miljøer. Og i dag har vi på nytt fått ei dreining over mot en «behovs-» og «nyttebegrunnelse» av høyere utdanning. I lærerutdanningene er dette tydelig. «Pisasjokket» har gjort at «grunnleggende ferdigheter» som regning og lesing har fått stor oppmerksomhet. Det har skjedd på bekostning av det vi kan kalle «dannelsesfag» og kunst- og kulturfag.

Så kommer det som i min kronikk ser ut til å ha skapt en viss misforståelse, nemlig bruken av begrepet «samfunnsbehov» og «nytte». Når jeg snakker om landbruksøkonomi som «jordnær realisme» og ingeniørfagene som «naturfaglig fornuft», så er det forsøk på å illustrere samtidas tenking omkring høyere utdanning, ikke nødvendigvis mine egne meninger. I fortida fantes det sterke fortolkninger av dette som «nyttige» studietilbud. HiNTs teaterutdanning ble derimot legitimert som høgskolens flaggskip – altså en klar markedsorientert begrunnelse. Senere het det at utdanninga skulle gi ungdommer muligheter til å følge drømmene sine. Disse tre eksemplene er ment å illustrere de endringene som har skjedd når det gjelder hvordan fagene er blitt forstått og begrunnet.

Min kommentar er altså et forsøk på å vise samtidas skiftende bruk av begrepet «nytte», markert med hermetegn. Poenget er ikke å klassifisere utdanningstilbud som mer eller mindre nyttige. En snever forståelse av begrepet «nytte» vil i så fall også ramme mitt eget fag, historiefaget. Heller ikke det kan vise til «nytte» på den smale måten som ofte ble brukt, nemlig som grunnlag for økonomisk vekst eller bidrag til BNP. Likevel vil jeg insistere på at det er «nyttig» i en annen form av begrepet, akkurat slik Skevik gjør med teaterutdanninga. Det er gjort mange forsøk på å begrunne denne «nytten», slik Skevik selv forsøker seg på et skille mellom «instrumentell verdi» og «autonom verdi». Uansett begrepsbruk, så er humaniora, kunst- og kulturfag viktige, men ofte begrunnet med et annet nyttebegrep enn det som ble brukt om for eksempel ingeniørutdanninga. Her er Skevik og jeg helt på linje.

Personlig mener jeg at høyere utdanning er så viktig at det trengs offentlig styring av studietilbudene. Utdanningssystemet bør sees på som en del av vår nasjonale infrastruktur. Vi trenger for eksempel å opprettholde enkelte små fagmiljøer selv om det er få studenter som etterspør dem, rett og slett fordi de er viktige for oss som nasjon. De tilbudene som gis, bør være basert på politisk styring og en bred, offentlig debatt. I dette bildet skal det selvfølgelig være plass til både historie, teater og andre kunst- og kulturfag. De er – som Skevik skriver – viktige både i den enkelte sitt liv og for samfunnet som helhet. «Nyttige», rett og slett.

Professor Hilde Gunn Slottemo

Professor Hilde Gunn Slottemo

Relaterte artikler

Kunsten er også samfunnsnyttig

Et stort antall unge studerer teater i utlandet på dyre privatskoler. Da tenker jeg at det er samfunnsnyttig å opprette flere offentlige skoleplasser, skriver Dag Skevik.

Gjesteskribenten:

Fra samfunnets behov til studentenes etterspørsel?

Når oppmerksomheten ble flyttet fra «samfunnets behov» over mot «studentenes interesser», påvirket det valg som ble gjort på HiNT, skriver gjestespaltist Hilde Gunn Slottemo

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ber Rådmannen se på muligheten for flere internasjonale skoler etter ønske fra NTNU

NTNU, Sintef og representanter fra næringslivet har ytret ønske om flere internasjonale skoleplasser for å møte behovet for skoleplasser til familier som kommer til Trondheim for kortere engasjementer.

Trondheim trenger ny kompetanse - vedtok avtale for mer samarbeid med NTNU

Formannskapet vedtok tirsdag rammeavtale med NTNU om fremtidig samarbeid om helse- og velferdstjenester.

Denne parkeringsplassen skal bli park til ære for NTNU-botaniker

Et enstemmig formannskap vil opparbeide området som en botanisk park bestående av truede arter.

Forskningsrådet deler ut én milliard - NTNU er vert for tre av prosjektene

Til sammen 19 forskningsinfrastrukturprosjekter får støtte fra Forskningsrådet