Ytring:

Et effektivt akademia er et dødt akademia

«I et effektivt, målstyrt akademia fullt av tellekanter er det neppe plass for gærninger, tullinger og drømmere. Om det blir utfallet, dør akademia», skriver Kjetil K. Haugen og Kai Olsen.
Kjetil Haugen og Kai A. Olsen, Høgskolen i Molde.
(Foto: Arild J. Waagbø, Panorama)

Kjetil Haugen og Kai A. Olsen, Høgskolen i Molde. Foto: Arild J. Waagbø, Panorama

De fleste har antagelig hørt om ”New Public Management” [1]. Litt enkelt sagt innebærer begrepet at man bringer ledelses- og styringsprinsipper fra det private næringslivet inn i offentlig sektor. Dette kan sikkert være en god ide i noen deler av statsforvaltningen, men i akademia er dette antagelig ikke særlig lurt.

La oss argumentere for påstanden ovenfor, men aller først litt om hvordan akademia har fungert og hvorfor sektoren har fått den formen den har.

I akademia eksisterer frihet. Enkelt-aktører gis mulighet for ytring om nær sagt hva som helst innenfor eller kanskje aller helst utenfor egne kvalifikasjonsrammer. Denne friheten omfatter selvsagt ikke bare ytringsrett i media, men også frihet til å velge forskningsområder, pedagogiske metoder i undervisning og egendefinerte eksamensoppgaver.

Sett utenfra kan kanskje en slik frihet synes både farlig og (ikke minst) ineffektiv. Hvordan kan en forvente at høyere utdanningsinstitusjoner skal overholde de til enhver tid førende politiske krefters ønsker og mål dersom beslutningene fattes nederst i hierarkiet – hos den enkelte høgskolelærer eller professor? Svaret på det er selvsagt enkelt – det kan en ikke forvente. Derfor er det kanskje ikke heller så underlig at politiske aktører føler et sterkt behov for bedre styring innen denne sektoren. Struktursaken, ansatte rektorer, målstyring, rapporteringskrav og tellekanter er bare noen få eksempler på utviklingstrekk som åpenbart truer den såkalte akademiske friheten.

Hva er det så med denne friheten, hvorfor er den viktig? Hvorfor er den så viktig at den faktisk bør overstyre ethvert politisk ønske om mer effektiv drift? Svaret ligger, kanskje ikke veldig overraskende, i akademias aller viktigste tildelte oppgave – forskningen.  Forskning dreier seg om å frambringe ny kunnskap, aller helst banebrytende ny kunnskap. Det som kjennetegner begrepet banebrytende er antagelig at det verken forstås, aksepteres eller anvendes på det tidspunkt det frambringes. Forskningshistorien er selvsagt full av eksempler på banebrytende forskning som slett ikke ble akseptert i egen tid. Fysikere vil heve at Albert Einsteins spesielle relativitetsteori slett ikke ble forstått av noen før minst 40 år etter lansering. John F. Nash’ tilværelse som ”the Princeton Ghost”[2] kan vel neppe sies å være særlig effektiv. Vi liker best utviklingen av lineær algebra, der Leibnitz på 1600-tallet, Cramer på 1700-tallet og Gauss på tidlig 1800-tall som etablerte grunnlaget for den moderne abstrakte algebra. Teori og kunnskap som minst 100 år senere, etter manges mening, ble helt avgjørende for utvikling av både datamaskinen og moderne programmeringsspråk. Selvsagt helt uten mulighet til å forutsi på forskningstidspunktet.

Poenget burde være enkelt. Tradisjonelt har akademia vært tilholdssted for de flinke, pliktoppfyllende og effektive forskerne, men også for drømmerne, gærningene og tullebukkene. Kanskje er det bare gærninger og tullebukker som faktisk får fram den kunnskapen som bringer verden videre. I et effektivt, målstyrt akademia fullt av tellekanter er det neppe plass for gærninger, tullinger og drømmere. Om det blir utfallet, dør akademia.

[1] Langt klokere hoder enn undertegnede har diskutert NPM i akademia, leseren henvises gjerne til:  ”If You’re So Smart, Why Are You under Surveillance? Universities, Neoliberalism, and New Public Management

[2] John F. Nash mottok nobellprisen i økonomi i 1994, 44 år etter at han beviste eksitens av minst en (Nash) likevekt i generelle n-spillers spill. ”The Ghost” henviser til en tilværelse i evig sinnslidende vandring i korridorene på Princton (Ivy league Universitet, USA).


UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Student-gründere vil gjøre det lett å finne bedre mat

- Målet er å gjøre det enkelt for privatpersoner å kjøpe og selge mat, sier Grabster-gründer Magnus Tovsen Solheim.

Ytring:

- Inntektene fra bedriftene gir flere muligheter for foreningene

Jeg er overrasket dersom bedriftene synes det er dyrt å betale 5000 kr for å komme i kontakt med hundrevis av studenter, skriver tidligere linjeforeningsleder, Martin Hallén.

Prorektor vil ha dialog:

- Linjeforeninger skal ikke være en barriere

Prorektor for utdanning ved NTNU, Berit Kjeldstad, vil ha diskusjon med linjeforeningene om hvordan de samarbeider med bedrifter. Hun påpeker at pengene linjeforeningene tjener kommer studentene til gode.

Ytring:

«March for Science» er ikke et nederlag for forskningen

400 deltakere i Trondheim er det mangedobbelte av antall deltakere på andre arrangement om forsknings- og universitetspolitikk, slik som møtene om NTNUs samlokaliserte campus, skriver Knut H. Sørenssen i dette innlegget.