Valgets kval er demokratiets styrke

Demokrati er viktig for engasjementet, skriver Tim Torvatn, kandidat for de vitenskapelig ansatte til NTNUs styrevalg.

Da jeg var stipendiat på begynnelsen av 90-tallet, lærte jeg at demokrati og partssamarbeid (mellom fagforeninger og arbeidsgivere) var styrken med det norske samfunnet generelt og arbeidslivet spesielt.  Dette var ikke bare tørre teorier. Jeg kunne personlig erfare det siden vi hadde valgte ledere på alle nivåer på universitetet og jevnlig hadde instituttråd og instituttstyremøter der alle vitenskapelige, samt representanter fra andre grupper (teknisk administrative/midlertidig vitenskapelige og studenter) var involvert i de viktige beslutningene. I den litteraturen jeg leste kunne jeg også se hvorfor dette var en stor fordel. Kontroll over egen arbeidssituasjon og medbestemmelse i viktige beslutninger som påvirker den er en sentral faktor i å skape engasjement, motivasjon og lojalitet hos ansatte, og har den tilleggseffekten at det skaper bedre beslutninger fordi flere synspunkter er representert, mer informasjon er tilgjengelig, og flere alternativ er utredet før beslutninger tas. Over tid betyr dette bedre beslutninger enn når en liten krets av ledere tar dem alene.

Demokrati er ingen selvfølge

Etter at jeg ble fast ansatt i 1996 har jeg imidlertid fått erfare at demokrati og partssamarbeid ikke er en selvfølge. Det er faktisk sterke krefter i samfunnet vårt som ønsker andre styremåter for samfunnet vårt, så vel som for det universitetet jeg har blitt glad i. Således er universitetsdemokratiet i dag nesten en saga blott. Selv regjeringen mener at tilsatte ledere skal være normalordningen, og det er bare få steder igjen der demokratiet fortsatt rår når det gjelder å finne gode ledere for universitetet. Vi som er for demokrati tapte denne kampen. For nå.

Heldigvis er ikke alt like svart. Rett før jul fikk vi beviset på at det nytter å kjempe for demokrati, i og med at de tilsatte ledernes forslag om å fjerne de viktige medbestemmelsesorganene våre; fakultetsstyre og instituttstyrer ikke vant frem. For nå. For vi må ikke tro at kampen er vunnet. Det er ikke mer enn 7 år siden et lignende forslag om å gjøre styrer frivillig gikk igjennom. I perioden 2009-2013 var det opp til våre ledere å bestemme om de skulle ha styre, råd eller utvidet ledermøte på sine enheter (med unntak av Universitetsstyret, som er lovfestet). Ikke overraskende valgte mange ledere den gang å kvitte seg med demokratiet, og valgte i stedet ordninger der de kan få råd, men ikke trenger å være bundet av diskusjonene i rådet. Fjorårets seier gjør likevel bare fakultetsstyrene obligatorisk. På instituttnivå er det fortsatt mulig å velge å ikke ha styre, og det er grunn til å tro at mange ledere på instituttnivå også denne gangen vil benytte seg av muligheten til å fjerne instituttstyrene for i stedet å benytte rådgivende utvalg som ikke gir ansatte medbestemmelse.

Vi får ingenting gratis

Denne saken, og flere andre, viser at vi som ansatte ikke får noe gratis. Medbestemmelse og demokrati er ikke en selvfølge, det er noe vi må kjempe for, ellers forsvinner det bit for bit, og vi vil oppleve at vi i viktige saker ikke nødvendigvis blir tatt hensyn til når beslutningene skal tas. Det neste viktige slaget blir høyst sannsynlig hvilke arbeidsforhold vi får når nye bygg kommer opp. Enkeltpersons-kontor, flerpersoners-kontor eller kontorlandskap er alternativene, og erfaringene så langt er ikke positive når det gjelder vår mulighet til å påvirke valgene som gjøres og beslutningene som tas.

Demokratiet må revitaliseres

I denne situasjonen er det svært viktig at vi klarer å revitalisere demokratiet. Det er ingen andre enn oss selv som kan gjøre det, og motkreftene står klare til å angripe oss hvis vi mislykkes. Akkurat nå er det valg til Universitetsstyret som står for døren, og deretter følger valg til fakultetsstyrer og (for noen av oss) instituttstyrer. Det er viktig at vi benytter den muligheten vi har fått til å stille som kandidater, og til å stemme på de vi tror kan gjøre en god jobb her. Og i bakhånd venter trusselen som for eksempel er uttrykt her, om at dersom det ikke blir nok kandidater og/eller høy nok valgdeltakelse, vil motkreftene raskt være på banen og si at demokratiet har utspilt sin rolle, og at vi heller bør ha tilsatte ledere og/eller fjerne demokratiske organer. Pussig nok er det ingen av de som mener at demokratiet har utspilt sin rolle fordi få stiller til valg, som argumenterer med at det faktum at Marit Reitan er eneste søker til stillingen som dekan for SU-fakultetet bør tolkes som at tilsettingsordningen har spilt fallitt og at vi trenger valg i stedet…

Still til valg, bruk din stemme

 Jeg kommer til å stille til valg for universitetsstyret, og håper jeg får mange gode motkandidater. Valgets kval er nemlig demokratiets styrke! Det viktige for meg er at vi viser skeptikerne at demokratiet lever og at vi har tro på det. Og hvis du ikke selv vil stille, eller fremme andre gode kandidater, så still i hvert fall opp og bruk din stemme! Vi kan ikke skylde på motkreftene hvis vi ikke sørger for at vi gjør alt som er i vår makt for å støtte demokratiet!

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gode erfaringer med å publisere i tidsskrift med åpen publisering

- Det er veldig mange gode tidsskrift som har åpen publisering, sier professor Stian Lydersen. I fjor var han en av de ti ansatte ved NTNU som publiserte flest artikler.

Tapte søksmålet mot NTNU

Hilde Skeie saksøkte NTNU etter å ha blitt tvunget ut av lederjobben ved Internasjonal seksjon. NTNU ble frifunnet av Sør-Trøndelag tingrett.

Sprik i sensur og karakterer:

Tøffe krav til opptak kan gi tøffere sensur

Når sensorer ved NTNU Handelshøyskolen setter karakterer på egne studenter synes de å være strengere enn kolleger ved andre læresteder. En forklaring kan være høye opptakskrav.

Én NTNU-forsker blant de fjorten nye i akademi for yngre forskere

Akademiet for yngre forskere har plukket ut 14 nye medlemmer. Guro Busterud fra NTNU er en av dem.