Ytring

Vær konkret, Prestmo

Da jeg leste Maiken Prestmos innlegg om venstreorientert undervisning på Dragvoll i Adressa, trakk jeg på skuldrene og tenkte at det var så generelt og lite konkret at det hverken var mulig eller nødvendig å formulere noe svar.

Når Universitetsavisa også har valgt å publisere det er det likevel fristende å ta til motmæle.

Prestmo skriver at fagene er blitt «politisert». Det hun egentlig mener er at foreleserne gir til kjenne venstreorienterte politiske synspunkter. Men som nevnt er innlegget så generelt formulert at det er vanskelig å forholde seg til. En konstruktiv debatt må nødvendigvis knyttes til bestemte fag, emner og kanskje også lærere, eller Prestmo må i det minste presisere – siden hun hevder at dette gjelder «majoriteten av fag» - hvilke fag eller emner som er unntatt fra påstanden. Kritikken er slik helt uforpliktende – den rammer potensielt alt og dermed ingenting.

Det er jo noen hundre fagfolk som underviser på Dragvoll regelmessig, og blant disse kan det godt være enkelte som av og til mer doserer politiske holdninger enn de formidler faget. Det er jo i så fall klart kritikkverdig, men det er åpenbart feil som generell beskrivelse.

La oss likevel for et øyeblikk ta dette på alvor. Både jeg selv og alle kolleger jeg har snakket med ønsker studenter som både har lest pensumlitteraturen, stiller kritiske spørsmål til den i undervisningssituasjonen og bidrar i diskusjoner læreren legger opp til. Fagfolks kritikk av studentene de siste årene har ikke akkurat vært at studentene stiller for mange spørsmål, men at de er dårlig forberedt, er vanskelige å engasjere og at de (for så vidt forståelig nok) er så eksamensorienterte at de konsentrerer seg helt og holdent om å lære det som kan gi dem et best mulig resultat.

Svært få kjenner seg derfor igjen i påstanden om at lærere avbryter studenters forsøk på å skape diskusjon, og at det ikke settes pris på kritiske spørsmål. Vi skal jo utdanne studentene til nettopp dette. Hvis jeg som lærer lykkes i å få studentene til å diskutere med utgangspunkt i forelesningen eller pensum, lar jeg også rett som det er diskusjonen skli ut i retning av mindre relevante spørsmål i noen minutter, bare for å aktivisere dem.

Men nå er det selvsagt også spørsmål som i mindre grad lar seg diskutere. For å ta et eksempel fra mitt eget fag: Det er et godt dokumentert faktum at rekrutteringen til høyere utdanning er sosialt skjev. Sjansen for å ta doktorgrad er mye større om en av foreldrene dine selv har doktorgrad, enn om de bare har grunnskole. Dette er et faktum som ikke lar seg diskutere. Det påvirkes ikke av hva Prestmo, jeg eller andre måtte mene eller tro om det.

Derimot er det uenighet blant forskere om hvordan denne ulikheten skal forklares. Her er selvsagt studenters synspunkter hjertelig velkomne, særlig om de har lest den relevante pensumlitteraturen. Enda bedre er det om de i tillegg har lest annen faglitteratur, som kan stille pensumlitteraturen i et kritisk lys. Det er også fullt mulig å mene at det ikke bør være noe mål å redusere denne ulikheten. Det som vurderes er ikke synspunktene eller forklaringene, men om synspunkter og forklaringer er godt faglig begrunnet, eller solid forankret i data.

Prestmo antyder at studenter i eksamensbesvarelser tilpasser sine synspunkter til det de oppfatter som faglig-politisk korrekt. Dette tror jeg i en del tilfeller kan være riktig, men det skyldes helt unntaksvis at faglærerne straffer studenter som uttrykker avvikende synspunkter. Snarere skyldes det at vi ikke lykkes i å formidle hva det vil si å tenke kritisk.

La meg gi et eksempel på dette også. Økonomer på Dragvoll har levert viktige deler av kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med kommunereformen, både når det gjelder inntektsfordelingssystemet og forsøket på å få til omfattende kommunesammenslåinger. De legger ikke skjul på at de mener små kommuner er ineffektive og at de fleste bør opphøre å eksistere. Altså er de på linje med dagens regjering. Det er i seg selv hverken er overraskende eller kritikkverdig, selv om det viser hvor upresis Prestmos antakelse om generell venstrevri er. Hvis nå jeg skulle finne på å ta et emne i kommuneøkonomi, er jeg likevel ikke i tvil om at min oppgave ville blitt vurdert nøytralt og saklig selv om jeg kom til en annen konklusjon, så lenge denne var solid faglig begrunnet.

Prestmo legger generelt altfor stor vekt på forelesernes (antatte) politiske tilhørighet. Da jeg kom til Dragvoll som nyansatt for snart 25 år siden, var nestoren ved instituttet en kjent høyremann. Jeg reflekterte aldri over at det han sa eller skrev burde ses i lys av dette. Rett nok er det legitimt å trekke politiske konsekvenser av faglig innsikt, men det betyr ikke at politiske synspunkter skal påvirke forskningens konklusjoner. Det hender selvsagt at dette svikter, men som generell beskrivelse kreves det konkret dokumentasjon, ikke løse og generelle påstander.

Innlegget til Prestmo inneholder som nevnt ingen konkrete eksempler på fag eller forelesere som svikter akademiske idealer. Hun viser imidlertid til en rapport fra Adam Smith Institute i London, en kjent og ganske ytterliggående nyliberalistisk tankesmie og lobbyorganisasjon. Å bekjempe «politisert» forskning og undervisning med like politisert tankegods fra motsatt fløy, er neppe noe godt grunnlag for fagpolitisk diskusjon.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Hovedopptaket:

Disse studiene er det vanskeligst å komme inn på

Årets hovedopptak er klart. NTNU har mer enn tre søkere per studieplass.

Professoren som sendte kvinnelige studenter grove meldinger legger seg flat

Skriver i en sms at han innser at meldingene var upassende.

NTNU-student fikk sølv i internasjonal konkurranse

21-åringen fra Mandal skrev forskningsrapport om værballonger på Mars allerede i sitt første år som NTNU-student.

Årets opptak sto lenge i fare grunnet uenighet om overtid

Partene signerte kontrakten som gjør jobben gjennomførbar først på torsdag.