Universitetsledelse eller fordrivelse?

Det snakkes så fint om begrepet universitetsledelse for tiden, men hva innebærer begrepet?
Anne C Elster er kandidat til NTNU-styret.
(Foto: Universitetsavisa)

Anne C Elster er kandidat til NTNU-styret. Foto: Universitetsavisa

Da KD ønsket færre høyskoler, så NTNUs ledelse seg tjent med å slå sammen 4 institusjoner som nå er blitt  norges største universitet.  Forskning viser at endringsarbeid koster både tid og krefter, siden en må være mye mer bevist på det man skal gjøre når arbeidsplasser er i forandring. Ansatte bruker derfor mye mental kapasitet på de store endringene NTNU har vært og er igjennom, og kan lett bli mentalt utmattet. 

I kunnskapsorgnisasjoner, i motsetning til bedrifter, er det fagstaben på instituttene som skaper verdiene via vår undervisning, studentveiledning og prosjektene vi skaffer via våre søknader. En god kultur og tillitt må defor forankres og bygges fra bunnen!

Det påstås sågar at universitetsledelse er et konsept dømt til å mislykkes.

ENDRINGSLEDELSE

En kollega tipset meg om «Stå imot» av Svend Brinkmann. Her er noen utdrag fra hans tanker om endringledelse:

  • Konstant endring hverken i livet eller i arbeidslivet er noe sunt ideal. Spesielt ikke når endring blir et mål i seg selv, et tegn på at du har suksess, helt uavhengig av rasjonalet bak endringene.
  • Kun én personlighetstype etterspørres i jobbannonsene påpeker psykologen, og det er de endringsvillige og utviklingsorienterte. De mektiges egne tinnsoldater er tilpasningsdyktige, og kan smeltes om til å møte enhver ny oppgave og utfordring som måtte oppstå.
  • Brinkmann slår i stedet et slag for de tverre og ettertenksomme, de problematiserende og de som henger fast i fortiden, og drar til på høyst forfriskende vis

Ifølge en artikkel i Morgenbladet om tidsånden skrev psykolog Sissel Gran at det fortsatt er mye stigma knyttet til å ønske seg trygghet, rutiner og forutsigbarhet. Det er rivende selvutvikling som gjelder, og selvutvikling synes å være knyttet til endring og til å stadig overskride seg selv. Idealene utnyttes som pseudoargumenter i kunnskapsarbeidslivet.

Det skapes for eksempel sannheter om at kreativitet oppstår i åpne landskap og team, mens tonnevis av forskning viser det motsatte: Åpne landskap er forstyrrende og ødeleggende for skaperkraften, og som regel er vi mer kreative alene enn når vi samarbeider med andre.

Likevel bygges selv det nye Regjerningsbygget med åpne kontorlandskap, så illusjonen om åpne landskap har klatret høyt her i Norge!

Jada, regnearkene viser det er penger å spares på mindre arealer, men hva er den egentlige kostnaden når den dyreste komponenten – arbeidstakerene – blir slitne og mindre effektive?

I NTNUs nybygg på Kalvskinnet i Trondheim har de åpne landskap til tross for store protester fra fagstaben.  Etter 4 måneder er resultatet at flere faglærere er nesten ikke å se lenger. Hva hjelper det med sammenslåinger og campusutvikling hvis det ikke lenger finnes egnede rom for fagstaben og studentene på campus? Rektor sier de nå skal ta mer hensyn til ansattes ønsker, men så sent som i slutten av forrige uke ble jeg gjort oppmerksom på at  i Lærerbygget som er under bygging nå på Kalvskinnet  bygges det igjen åpne landskap til tross for sterke protester fra ansatte. Vi trenger fornuftige kontorer og arbeidsplasser for både ansatte og studenter!

 

Se side 4, 5 og 6 i tegningene for lærerbygget (her er det definert som arbeidsmiljø ansatte).

I tegningenes møbleringsplan fremgår det at det i stor grad er 4 mannskontorer og landskap som ligger til grunn. Les mer her.

Informasjon om prosjektet 

DEMOKRATIET OG FRIHETEN TRUET

Tidligere hadde NTNU valgte ledere fra instituttene og oppover. Nå lederne ansatt av leddet over, og ikke forbausende  oppleves de ofte som mer lojale ovenfor ledelsen enn de ansatte.

De ansatte ved NTNU måtte i høst sloss for at styrer ble opprettholdt på fakultetsnivå, men i som i NTNU styret er ansatte i mindretall.

Under 10% av student har i de senere stemt ved  valg av studentrepressentanter i styret, og når disse da, som i fusjonssaken, blir overtalt av rektor fremfor å søke forankring hos sine medstudenter, er dette nok en demokratiforvitring. Hva om de velges via Samfunnet der de fleste studente faktisk engasjerer seg?

Joda, vi akademikere nyter fremdeles en del friheter til å 1) forske på det vi finner mest interessant og 2) utvikle vår forskningsbaserte undervisning. Men, det er også mye styring av forskningen i Norge via de definerte sattsningsområdene til f.eks. NFR og EU. Samtidig er det svært vanskelig å kvalifisere seg til professor om en ikke får tilslag på NFR og EU søknader...

På NFRs mer åpne FRIPRO program, er det under 10% av søknadene som blir innvilget. Der hjelper ikke en «Exceptional» ide, med en total score som «Excellent», noe mine kolleger og jeg fikk smertelig erfare nylig. Kanskje burde det satses litt mer på «exceptional» ideer, fremfor ovenfrastyrte programmer?

Som datateknolog elsker jeg teknologi og nyvinninger, men jeg har også stor tro på «å skynde oss sakte». Prosesser er skjeldent reversible. Det koster så mye mer å bygge kulturer og tillitt enn å rive dem ned!

Og ikke minst -- til alle mine NTNU kolleger: Husk å stemme denne uken i styrevalget som er den siste rest av universitetsdemokratiet.  Den som ikke stemmer har ikke rett til å klage!

I dag (4.april) besøker jeg NTNU-Gjøvik og håper å treffe så mange som mulig av der somjobber der både for videre samarbeide og for å diskutere styre-relaterte saker. GODT VALG!

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Linjeforeningene:

- Alle inntekter går tilbake til studentene

Linjeforeningene mener det er normalt å ta betalt for bedriftspresentasjoner og annonsering, og viser til at det de gjør både kommer næringslivet og studentene til gode.

Cern-topp på NTNU for å knytte tettere bånd

Cern-toppen Roberto Losito besøker NTNU torsdag og fredag for å se hva som kan friste til videre samarbeid. Viserektor Jørn Wroldsen tror på omfattende utveksling av forskere og studenter.

Ottersen blir rektor på Karolinska

Den svenske regjeringen har besluttet å ansette Ole Petter Ottersen som ny rektor ved Karolinska.

Ytring:

Uheldig polarisering mellom fag og pedagogikk

Lærarar treng både fagleg fordjuping og pedagogisk kompetanse.