Ytring:

Lærerne trenger mer pedagogisk kompetanse

Det er etter vår mening problematisk å bøte på problemer i skolen med å kun øke antall studiepoeng i undervisningsfagene, skriver Anne-Lise Sæteren og Kjerstin Eithun Vang i dette innlegget.
Ifølge PIRLS og PISA-undersøkelsene skårer norske elever på gjennomsnittet i lesing, sammenliknet med andre land, skriver forfatterne av dette innlegget.
(Foto: Solveig Mikkelsen (illustrasjonsfoto))

Ifølge PIRLS og PISA-undersøkelsene skårer norske elever på gjennomsnittet i lesing, sammenliknet med andre land, skriver forfatterne av dette innlegget. Foto: Solveig Mikkelsen (illustrasjonsfoto)

Fra høsten blir lærerutdanningen femårig og utdanningen blir en integrert masterutdanning. Dette innebærer blant annet at lærerstudentene skal ha 120 studiepoeng i et undervisningsfag, for eksempel norsk eller matematikk. Etter en del frem og tilbake, har det også blitt åpnet for at studentene kan ta master i pedagogikk og spesialpedagogikk, men ønsket fra sentralt hold er økning i studiepoeng knyttet til undervisningsfagene. Som lærerutdannere er det naturlig at vi spør oss «hvilke lærere ønsker vi i den norske skolen?» Regjerningens svar på dette spørsmålet er faglærere, altså lærere med høy kompetanse i noen få fag. De mener at dagens lærerutdanning og utdannede lærere har for liten kompetanse i undervisningsfag.

I en undersøkelse av 112 norske rektorer som Skolelederforbundet gjennomførte høsten 2016, fremgår det at rektorene er fornøyde med den fagkompetansen nyutdannede lærere har i undervisningsfagene. De sier imidlertid at nyutdannedes kompetanse i relasjonsbygging, spesialpedagogikk, arbeid med sosial kompetanse, skolejuss og samarbeid mellom skole og hjem er langt dårligere. Dette er områder som inngår i pedagogikkfaget, og som danner basis for all opplæring i skolen. Det er rektorene som ser de nyutdannede lærerne i møte med elevene, og således vet hvor «skoen trykker.»

Forleden møtte vi en mastergradsstudent i spesialpedagogikk. Hun var utdannet lærer og hadde jobbet ett år i skolen før hun startet på mastergraden. Hun sa «jeg innså tidlig at jeg kunne for lite om pedagogikk og spesialpedagogikk for å kunne møte de ulike elevene, og fant ut at dette måtte jeg lære mer om». Denne studenten er realfagslærer og har solid kompetanse innenfor matematikk. Men som hun selv sa, det er ikke nok! Forskning både i Norge og i utlandet viser også dette – skal en mestre lærerjobben, skal en kunne bli en god lærer, er det først og fremst de pedagogiske kvalitetene som er viktig: det er de som legger grunnlaget for at læreren skal kunne skape et godt læringsmiljø for elevene. Det nytter ikke hvor god læreren er i brøk eller grammatikk. Dersom læreren ikke klarer å tilpasse opplæringen og skape et godt læringsmiljø vil ikke elevene lære det vi ønsker at de skal lære.

Dagens skole er preget av elevmangfold, elevene har ulike forutsetninger og «bagasje» med seg til skolen. Dagens og fremtidens lærere møter blant annet elever som har opplevd traumer, elever med psykiske vansker og elever som trenger andre utfordringer enn sine jevnaldrende. Dagens og fremtidens skole trenger lærere som kan møte alle elever på en hensiktsmessig måte og som kan ivareta hele eleven. Fremtidens lærere trenger kunnskap om hvordan de bygger positive relasjoner til den enkelte elev og elevgruppen som helhet. Og fremtidens elever trenger lærere som har kunnskap om hvordan den enkelte elev lærer best. I tillegg skal den enkelte elev bli møtt av en lærer som anerkjenner han/henne. Er det noe vi som jobber med opplæring vet, så er det at positive relasjoner, mestring og anerkjennelse er viktige byggesteiner for å skape et godt og lærende miljø. Flere studier, både på nasjonalt og internasjonalt nivå, støtter dette. Og det er i lærerutdanningens pedagogikk og spesialpedagogikk at relasjoner, læring og utvikling er sentrale temaer.

Vi mener på ingen måte at undervisningsfag ikke er viktig, men det ensidige fokuset på at det er der «skoen trykker» er for lite nyansert. Ifølge PIRLS og PISA-undersøkelsene skårer norske elever på gjennomsnittet i lesing, sammenliknet med andre land. Å forklare dette med at norske lærere har for lite studiepoeng i norskfaget blir for enkelt, for dette er mer sammensatt enn som så. Lærerne trenger inngående kunnskap om barn, hvordan en skal tilrettelegge for læring, hvordan en skal skape et godt og trygt læringsmiljø – de trenger, som rektorene påpeker, mer pedagogisk kompetanse.

I tråd med å styrke undervisningsfagene har vi sett at pedagogikken har fått mindre plass i lærerutdanningen, og dette frykter vi vil eskalere med innføring av integrert master og større fokus på undervisningsfagene. Pedagogene i skolen skal ikke lengre være pedagoger, de skal være faglærere. Vi ønsker ikke det, vi ønsker pedagoger i klasserommene, vi ønsker kompetente lærere som ser og ivaretar alle barna og hele barnet. Vi ønsker lærere som kan sine fag, men som også vet hvordan Nina, Per og Ahmed lærer best. Vi ønsker at fremtidens lærere vet hva de skal gjøre når Lena opplever alvorlig sykdom i familien, vi ønsker at fremtidens lærere har kunnskap og innsikt i hvordan de skal møte Sana som har opplevd krig og flukt fra hjemlandet. Disse lærerne kan godt møte de ulike elevene i norsktimene, matematikktimene eller i gymtimene, men de skal ikke, og kan ikke, bare ha fagfokus - de skal ha fokus på hele eleven.

Med dette vil vi understreke viktigheten av det pedagogiske fundamentet for at også fremtidens lærere skal kunne tilrettelegge for god undervisning i alle fag. Pedagogikken er fundamentet i all opplæring, og da blir det etter vår mening problematisk å bøte på problemer i skolen med å kun øke antall studiepoeng i undervisningsfagene. Rektorene vet dette allerede og nyutdannede lærere erfarer det raskt i sin første jobb. Regjeringen, derimot, de fortsetter å øke antall studiepoeng i undervisningsfagene.

Dette innlegget sto først på trykk i Adresseavisen.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Campusutbyggingen:

- Vi er ikke blitt hørt!

- Det er vi som har hjertet på rette plassen. Derfor kommer vi til å vinne. De vil bli nødt til å høre på oss.

Karolinska-forsker dømt til døden i Iran

Ahmadreza Djalali, som forsket på katastrofemedisin ved Karolinska institutet i Sverige, er dømt til døden i Iran. Svenske myndigheter fordømmer beslutningen.

NTNUs Sofie Nystrøm blir direktør i E-tjenesten

Nystrøm er i dag direktør ved NTNU Center for Cyber and Information Security (CCIS)

Fake news:

- Det kan være nyttig å studere den overtalelseskunsten du utsettes for

Om man kontrer Donald Trumps retorikk med å si at han er overforenklende og dum, har man gått fem på, mener Thea Selliaas Thorsen. - Retorikken er bortenfor moral, den bryr seg bare om resultater.