Ytring

Forskning ved tidligere høyskolemiljøer bedre enn sitt rykte?

1 / 3

Det kommer for tiden klare forventninger fra NTNU ledelsen om at forskningen må styrkes. Det må produseres mer, og det som produseres må være av høyere kvalitet. Disse forventningene er kanskje spesielt rettet mot de tidligere høyskolemiljøene, ettersom det ofte fremstår som om disse har færre publikasjoner per ansatt. Oppslaget «Disse publiserer mest forskning ved NTNU» i Universitetsavisa 7. april bekrefter dette inntrykket. Her er det ikke korrigert for antall ansatte når sammenligningen mellom fakulteter og institutter foretas. Tar en derimot i tillegg hensyn til at forskerne ved de tidligere høyskolene har hatt og har langt mindre forskningstid, hevder de tidligere høyskolemiljøene seg godt mot pre-fusjonerte (gamle) NTNU.

Effektivitet er et sentralt begrep både innen naturvitenskap og økonomi. Det måler forholdet mellom hva man putter inn i en prosess i forhold til hva som kommer ut. For å ha en mulighet til å si noe om effektivitet innen forskning, er det dermed ikke tilstrekkelig å måle hva som kommer ut. En må også se på hva som puttes inn av ressurser. En ser stadig at det blir gjort sammenligninger av forskningsproduksjon ved å telle antall produserte forskningspoeng per vitenskapelig ansatte, men dette blir bare riktig hvis alle ansatte har like gode muligheter for å drive med forskning, dvs. at de har like stor stillingsprosent avsatt til FOU. De tidligere høyskolemiljøene har grovt sett hatt en norm på 25% FOU tid, mot 50% ved gamle NTNU. I klartekst betyr det at forskerne fra de tidligere høyskolene underviser i flere fag og utfører en større mengde veiledningsoppgaver. At dette resulterer i produksjon av færre publiseringspoeng skulle ikke overraske noen.

Over har vi laget en meget grov beregningsmodell for å begynne å ta hensyn til de ressursene som blir lagt inn i form av forskningstid på en bedre måte enn å bare telle antall publiseringspoeng per hode. Dette er samtidig en oppfordring til sentraladministrasjonen om at hvis de ønsker at det skal gjøres sammenligninger på tvers av instituttene i forhold til effektiviteten i forskningsproduksjonen, så må det først utvikles modeller som gjør det mulig å sammenligne produktiviteten.

I våre beregninger har vi tatt utgangspunkt i det norske publiseringspoengsystemet. Vi er klar over at systemet først og fremst er tenkt brukt på institusjonsnivå, men har likevel en klar mistanke om at det brukes internt i mangel på andre indikatorer. En kan også se for seg andre mål for hvor mye forskningstid en har enn å ta utgangspunkt i prosentsatsen til FOU. F.eks. varierer antall studenter per faglig ansatt fra 2,67 ( Fak. for medisin) til 23.8 ( NTNU handelshøyskolen) mellom fakultetene i det fusjonerte NTNU som har et gjennomsnitt på 9,28 studenter per faglig årsverk i 2016. I 2015 hadde gamle NTNU imidlertid bare 7,55 studenter per faglig årsverk. Dette viser den store forskjellen i grunnbevilgning mellom de gamle universitets- og høyskolemiljøene, men også at det er store forskjeller innad i gamle NTNU. Vår beregning tar heller ikke hensyn til hvor gode en er til å skaffe seg ekstern finansiering.

I tabellene nedenfor har vi gjort en enkel overslagsberegning basert på tall fra DBH over antall ansatte og produksjon av publiseringspoeng. Den viser at rangeringen over hvilket fakultet som er mest effektivt blir forskjellig alt etter om man velger å sortere etter poeng per vitenskapelig ansatt eller poeng per forskerekvivalent (hvor vi har tatt hensyn til FOU tid).

En forskerekvivalent er beregnet som ansatt* FOU tid ved fakultet. For enkelthets skyld er pre-fusjon NTNU tilordnet 50 % FOU tid og 25% for de tidligere høyskolemiljøene. Noen vil sikkert protestere på dette og si at beregningen ikke er detaljert nok. Noen miljøer ved gamle NTNU underviste og veiledet mye, mens enkelte miljøer ved høyskolene hadde god tid til forskning. En kunne også ha trukket ut en viss prosent av FOU-tiden og sagt at den var knyttet til en nødvendig faglig oppdatering og administrasjon, men dette vil neppe endre det relative forholdet mellom tidligere høyskole- og universitetsmiljø i særlig grad. Som et estimat på antallet vitenskapelige ansatte har vi satt at 70% av de ansatte er vitenskapelige som et gjennomsnitt.


Tabell 1 og 2 nedenfor viser at når man sorterer etter poeng per forskerekvivalent så kommer to tidligere høyskolemiljøer over gjennomsnittet. Det er NTNU Gjøvik og NTNU Handelshøyskolen ( J ). Tabellene viser også at de store NTNU fakultetene innen realfag kommer høyest opp uansett målemetode.  Fagspesifikke forskjeller når det gjelder vitenskapelig artikler mellom realfagene, samfunnsvitenskap og humanistiske fag vil gjøre alle tverrfaglige sammenlikninger vanskelige. Det ville vært bedre om en innenfor hvert fagområde beregner et ressurskorrigert gjennomsnitt slik at hvert fagmiljø kan sammenliknes med sine «peers», fremfor at man sammenlikner epler og bananer på tvers av fagtradisjoner innen et og samme universitet. Vår overslagsberegning er som sagt ikke finjustert. Poenget er uansett, at å telle totalt antall publikasjonspoeng per fakultet eller institutt er et rimelig dårlig sammenligningsgrunnlag om en ikke korrigerer for at forskningstid per ansatt er vidt forskjellig.  I Tabell 3 a og 3 b har vi gjort samme øvelse med UFF årsverk oppgitt av DBH for institutt nivå og resultatene viser samme tendens som vår overslagsmodell. Hvis vi tar ut en enhet med en spesielt høy verdi på Poeng per FE ( Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning), så blir median      Poeng per FE 2.19 og gjennomsnitt 2.35 med en betydelig variasjon både innenfor de tidligere høyskolemiljøene og gamle NTNU.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gode erfaringer med å publisere i tidsskrift med åpen publisering

- Det er veldig mange gode tidsskrift som har åpen publisering, sier professor Stian Lydersen. I fjor var han en av de ti ansatte ved NTNU som publiserte flest artikler.

Tapte søksmålet mot NTNU

Hilde Skeie saksøkte NTNU etter å ha blitt tvunget ut av lederjobben ved Internasjonal seksjon. NTNU ble frifunnet av Sør-Trøndelag tingrett.

Sprik i sensur og karakterer:

Tøffe krav til opptak kan gi tøffere sensur

Når sensorer ved NTNU Handelshøyskolen setter karakterer på egne studenter synes de å være strengere enn kolleger ved andre læresteder. En forklaring kan være høye opptakskrav.

Én NTNU-forsker blant de fjorten nye i akademi for yngre forskere

Akademiet for yngre forskere har plukket ut 14 nye medlemmer. Guro Busterud fra NTNU er en av dem.