Ytring:

Kan ikke skrekkfilm være nyttig i skolen?

Det ble bråk da en grøsser fra NTNU ble vist for skoleelever i Trondheim. Men kan ikke slik film være nyttig i skolen?
Filmen Utburd: For første gang ble en langfilm til som en del av et masterstudium i Norge.

Filmen Utburd: For første gang ble en langfilm til som en del av et masterstudium i Norge.

Den kulturelle skolesekken (DKS) viste NTNU-grøsseren Utburd i sitt program for sjuende trinn. Filmen har en aldersgrense på 11 år, lavere enn alderen på elevene, men det kom noen reaksjoner om at filmen var for skummel. DKS forteller at to skoler varslet om til sammen tre skremte elever. Etter Adresseavisens oppslag kom det et leserinnlegg fra en anonym mor som var opprørt over at hennes tolvåring ble skremt. Hun påpekte også at filmen var vurdert som ikke kinoverdig av Dagbladet ved premieren i 2014.

DKS lover å ikke bruke grøsserfilm i en slik sammenheng i fremtiden, men det later til at et veldig lite mindretall reagerte negativt. Opplegget gjaldt 40 skoleklasser, noe som ifølge Adressa er omtrent 2000 elever. Foresatte blir opprørt over ulike ting som vises på film: Nakenhet og sex, eller politisk og ideologisk betente problemstillinger. Vold kan også provosere. Som skrekkfilm skulle man kanskje tro at Utburd befinner seg i den sistnevnte kategorien, men det gjør den ikke. Utburd vektlegger uhyggestemning fremfor vold, og står i en gammel sjangertradisjon.

Gamle fortellinger i ny drakt

Skrekkfilm har alltid hatt lav status, men representerer en videreføring av gamle fortellertradisjoner. Da grøsseren ble populær i USA på 1930-tallet, sto den allerede i gjeld til britisk litteratur. Forfatterne Mary Shelley og Bram Stoker skrev tekstene som filmene Frankenstein og Dracula ble basert på, og dikterne H. P. Lovecraft og Edgar Allan Poe har hatt stor innflytelse på grøsserfilm helt frem til vår tid. Teateroppsetningen av Robert Louis Stevensons Strange Case of Dr. Jekyll and Mr. Hyde i London i 1888 førte til debatt om kunstens negative innflytelse på virkeligheten, fordi Jack the Ripper-mordene skjedde det året. De skumle fortellingene er mye eldre enn filmkunsten, og de kan legge til rette for diskusjoner om norsk kulturarv og identitet på en måte som passer DKS sin hensikt.

Mange av de norske grøsserne som har kommet etter 2000, inkludert Utburd, har ting til felles med folkeeventyr. I slike fortellinger er naturen ofte en overveldende kraft, besatt med overnaturlige skapninger som truer liv og helse. Den nasjonalromantiske fremstillingen av natur som har vært vanlig i norsk film de siste hundre år blir i grøsserne gjort om til en fare som vi kjenner fra folkediktningens troll, tusser og gjenferd. Den mytiske trusselen i Utburd står i en tradisjon der menneskets vaklende samspill med naturen er dramaets premiss.

Skrekkfilm i ungdomskultur

Som tolvåring syntes jeg det var spennende når morfar fortalte grøssende historier rundt et bål på fjellet. Skrekkfilm fyller ofte en slik funksjon i ungdomskultur. Å se en film som voksne ikke ønsker at du skal se, er i seg selv pirrende. Opprør mot autoriteter gir seg ofte uttrykk gjennom bruk av musikk, film og klesstiler. I 1960 var det et opprør å like Alfred Hitchcocks Psycho, mens en ny generasjon gjorde opprør da de likte John Carpenters Halloween i 1978. Utburd er laget av studenter som har vokst opp med større tilgjengelighet av sjangerfilm enn noen gang før, og det ser ut til at skrekkfilmens rituelle betydning i ungdomskultur består.

Slike reaksjoner som kom mot DKS og bruken av Utburd er ofte det som holder liv i generasjonsopprør. Noen av elevene syntes kanskje ikke at filmen var skummel, og de voksnes reaksjon kan gi dem lyst til å oppsøke mer skremmende skrekkfilm med høyere aldersgrense. Det kan tenkes at noen av elevene merket seg at filmen var laget av studenter og likevel fikk kinodistribusjon. Kanskje dette kan være til inspirasjon for kunstnere i ungdomsskolen? Er det et positivt signal at ungdom får inntrykk av hva som er mulig med begrensede midler i deres eget nærområde?

Kvalitet og nytteverdi

At noen mener Utburd ikke skulle vært på kino er irrelevant, siden det som skiller filmer fra hverandre er sammensatt. Noen mesterverk kommer ikke på kino, mens mange dårlige filmer gjør det. Noen filmer kommer på kino i Oslo, men ikke i Trondheim. Utburd hadde neppe trengt en fortid med kinovisninger i Oslo for å passe til DKS sin hensikt. Det ville være overraskende om DKS’ kriterier for utvelgelse var bred kinodistribusjon med gode anmeldelser, da dette ville snevre inn deres mulige prosjekter på en irrasjonell måte.

Foresatte og lærere har selvsagt retten til å bestemme hvordan barnas skoledager skal brukes. Likevel er det grunn til å tro at slike tilfeller av friksjon oppstår relativt ofte. DKS sier at de løser situasjonen ved å ikke vise grøssere i fremtiden, men det er lett å se for seg uenighet om hvorvidt noe er en grøsser eller ikke. Hvordan DKS skal håndtere grenseoppgangen vil kanskje handle om å legge filmvalgene så langt unna det muligvis skumle at det ikke kan føre til diskusjon. Da mister de også muligheten til å skape meningsfulle diskusjoner rundt fortellinger som har dype røtter i både folkediktning og litteratur- og filmhistorie.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny studentleder:

- Når en har vært et sted en stund, merker en jo at mye kan forbedres

Den nye studentlederen tok et år på folkehøyskole fordi foreldrene anbefalte det, og ble med i Studenttinget fordi forbildet hans spurte om han ville.

Gjesteskribenten:

Likestilling må til for å fremme omstilling

«Skal vi få de best egnede hodene og hendene inn i disse nøkkelområdene for Norge nytter det ikke å rekruttere bare fra halve befolkningen», skriver UAs gjestekommentator Tord Lien.

Intelligente nettverk kan bli farlige for oss

Nå blir datamaskinene smartere enn menneskene. Det er ikke nødvendigvis godt nytt for oss, sier NTNU-professor Keith Downing.

AP konfronterte statsråden om nedgangen i fattige studenter

- Er det en villet politikk fra regjeringen at det kommer færre studenter til Norge fra Afrika? spurte Arbeiderpartiets Nina Sandberg i Stortingets spørretime.