Ytring:

Grunnleggende ferdigheter i programmering og kreativ problemløsing

Skal politikerne fatte riktige og faktabaserte beslutninger for bruk av teknologi og programmering i utdanning trengs det mer forskning – NÅ!
Teknologi og programmering i grunnskolen er ikke en konkurranse mot andre fag som skal vike i en allerede tett læringsplan, men en grunnleggende ferdighet som må inn i alle fag, skriver Oda Ellingsen.
(Foto: Teknologiskolen Ulstein)

Teknologi og programmering i grunnskolen er ikke en konkurranse mot andre fag som skal vike i en allerede tett læringsplan, men en grunnleggende ferdighet som må inn i alle fag, skriver Oda Ellingsen. Foto: Teknologiskolen Ulstein

4. mai inviterte Knut Erik Engh, ordfører i Ulstein kommune, til å lære om kommunens satsning på teknologi og programmering i grunnskolen - Teknologiskolen. Her har man lykkes med å få med seg den politisk ledelse, skoleeiere både i barneskole, ungdomsskole og videregående skole, akademia og næringsliv. Alle lærere på 4. til 7. trinn i Ulstein kommune har vært på kurs i koding, i regi av den frivillige organisasjonen Lær Kidsa Koding, og parallelt utarbeidet en plan for innhold i utdanning. Dermed er de kanskje landets første kommune som har turt å ta i bruk programmering som opplæringsform for samtlige elever.

Teknologi og programmering - grunnleggende ferdighet

Teknologi og programmering i grunnskolen er ikke en konkurranse mot andre fag som skal vike i en allerede tett læringsplan, men en grunnleggende ferdighet som må inn i alle fag. En grunnleggende ferdighet på lik linje som blyant og papir, skrivemaskin, datamaskiner og internett var banebrytende teknologier i hver sin tid. Prosjektleder for Teknologiskolen, Audun Hopland, viste til målet for Kunnskapsløftet der «… alle elever skal tilegne seg grunnleggende ferdigheter og den kompetansen de trenger for å klare seg i livet …» og understreker at skolene har et vesentlig ansvar for å sikre at vi unngår et teknologisk klasseskille.   

Eksponentiell teknologi – handle NÅ!

I Ulsteinvik holdt Isabelle Ringnes, grunnlegger av TENK, et inspirerende innlegg om eksponentiell teknologi og om hvordan fremtiden allerede er her. Det er NÅ vi må handle – ikke om fem år! Grunnskolen har et ansvar for å transformere våre barn fra konsumenter til premissleverandører av fremtidens teknologi. Ikke alle skal bli programmerer og teknologer, men alle har nytte av å forstå prosessene som driver teknologiutviklingen og hvordan det er bygget opp og fungerer.

Det er mange spørsmål som fortsatt er ubesvarte i forhold til hvordan vi integrerer teknologi og programmering i utdanningen og her trengs det forskning - tverrfaglig forskning! Samtidig som vi trenger forskning trenger vi også gode eksempler på hvordan dette kan gjøres i praksis. 

Kreativ problemløsing og praktiske eksempler

På Hasund barneskole ble det vist et veldig konkret eksempel på hvordan man kan benytte teknologi til kreativ problemløsing. Elevene fikk utdelt Makey Makey-sett der de i grupper skulle lage et fruktpiano! De koblet sammen ledningskretser slik at hver frukt ble en tangent og en tone i en skala. Da lærer elevene om musikkteori, elektronikk og hvordan vann leder strøm i en og samme skoletime. Dette enkle eksemplet viser også hvordan man oppnår tverrfaglig læring og samarbeid, samtidig som det er koblet til læreplaner og konkrete læringsmål.

Behov for forskning og kritisk tenkning

Stadig flere kommuner investerer nå i teknologi i grunnskolen, og man kan lese i avisene om førsteklassinger som får utdelt splitter ny iPad i skolesekken. Det som er like viktig - er å investere i pedagogiske verktøy for bruk av disse teknologiske duppe-dingsene og gjøre om elevenes bruk av disse fra spillkonsum til pedagogiske og lærende verktøy. Akademia har et særlig ansvar for å stimulere til og sikre en kritisk tenkning i samfunnet. Høgskolen i Volda er med i pilotprosjektet Teknologiskolen og utvikler modulbaserte kurs for videreutdanning til lærere. I modulene får lærerne blant annet verktøy for å integrere og utvikle elevenes evne til kritisk tenkning, kildekritikk og et forhold til sin digitale identitet. Det sentrale i Teknologiskolens modell er at den muliggjør et felles kompetanseløft der man slipper frikjøp av lærerne, noe som tidligere har vært en økonomisk begrensning for å inkludere samtlige lærer.

Skal politikerne fatte riktige og faktabaserte beslutninger for bruk av teknologi og programmering i utdanning trengs det mer forskning – NÅ!

Ressurser:

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Rådmannen ønsker å stoppe dette UKA-arrangementet

Tirsdag behandles skjenkebevillingene til arrangementene i Dødens Dal under UKA17 i formannskapet. Der innstiller rådmannen på at alle arrangementer får bevilling, med unntak av ett.

Stang på en fredag:

Utopiske NTNU

Margrethe C. Stang har en ønskeliste for hvordan en samlet campus bør være.

- Fusjon med Volda vil være god match for oss

Ansatte ved Høgskulen i Volda mener de bør fusjonere med NTNU. - Det må være en faglig oppside om det skal være aktuelt, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim. Ifølge førsteamanuensis Jens Barland er det nettopp det.

Automatisk begrunnelse etter eksamen:

Hvordan kan et ønske om å lære være bortkastede ressurser?

Jeg vet ikke om automatisk begrunnelse for alle er en god idé, men jeg skjønner ikke hvorfor man er så motvillig til å prøve.