Ytring:

Hva er universitetets rolle i postfaktasamfunnet?

ProtestPub spør: koker den akademiske tradisjonen for kritisk tenkning ned til faktasjekking, eller er den en bredere, kritisk virksomhet som stiller spørsmål ved rådende verdier, antakelser og praksiser?
Det ser ut til at det ikke bare er borgerne som mangler tillit til det rådende establishmentet, men styresmakter ser ofte ut til å mangle tillit til sine egne borgere, skriver Thomas Sætre Jakobsen i dette innlegget.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Det ser ut til at det ikke bare er borgerne som mangler tillit til det rådende establishmentet, men styresmakter ser ofte ut til å mangle tillit til sine egne borgere, skriver Thomas Sætre Jakobsen i dette innlegget. Foto: KRISTOFFER FURBERG

I kveld skal ProtestPub sette spørsmålet om universitetets rolle i postfaktasamfunnet under lupen på Litteraturhuset her i Trondheim. Begrepet postfaktasamfunn blir ofte benyttet for å forklare ulike fenomener som som fake news, Trump, fake science, økende oppslutning rundt populistiske partier, og klimafornektelse. Fra sentrale samfunnsaktører lyder det at forskere kan og bør bidra mer for at det offentlige ordskiftet blir preget av fakta heller enn usannheter eller lemfeldig bruk av forskning. Rektor ved NTNU, Gunnar Bovim, målbinder denne ideen når han oppfordrer egne ansatte til å engasjere seg for å gjøre den norske valgkampen faktabasert.

Sentralt for begrepet postfaktasamfunn ser ut til å være en søken etter å forstå den raske forvitringen av tillit mellom en økende del av befolkningen og styrende ideer (for eksempel frihandel eller geografisk mobilitet) og institusjoner (for eksempel media, politiske partier eller universitetene). Leder i Forskerforbundet Petter Aaslestad peker på bekymringen rundt forvitringen av tillit til akademia, når han oppfordrer forskere til å bidra til at «bølgen av forskningsfiendtlig populisme…slås tilbake». Samtidig er det verdt å spørre seg hvordan akademia kan ta på seg en slik rolle om selve tilliten til universitetet som premissleverandør og autoritet for kunnskap ser ut til å være under press.

Om en snur på det ser det ut til at det ikke bare er borgerne som mangler tillit til det rådende establishmentet, men styresmakter ser ofte ut til å mangle tillit til sine egne borgere, som får uttrykk blant annet gjennom en økende overvåkning av mennesker eller toppstyring av mål og midler for de ansatte i offentlig sektor gjennom styringsideologien new public management. I akademia og hele den offentlig sektor opplever ansatte at en økende del av deres arbeidshverdag går med til å rapportere og mange arbeidstimer går med til å dokumentere at en har behov for ressurser eller til å søke om midler for å få gjort jobben. Det er derfor verdt å spørre seg om forholdene ligger til rette for at akademia kan være en kritisk motstemme i dagens offentlighet?

Det er altså i spennet av prosesser mellom økende toppstyring av akademia og eroderende tillit til universitetet fra deler av befolkningen at ProtestPub i kveld har gleden av å invitere til kveldens debatt om vitenskapen i postfaktasamfunnet. ProtestPub spør: koker den akademiske tradisjonen for kritisk tenkning ned til faktasjekking, eller er den en bredere, kritisk virksomhet som stiller spørsmål ved rådende verdier, antakelser og praksiser? I debattpanelet har vi med oss Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet, Christian Fossen, kommunikasjonssjef ved NTNU, Jo Skårderud, journalist i Klassekampen, og Marte Øien, leder i Studenttinget. Bli med i diskusjonen!

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Solberg erkjenner nederlag om lærernorm

Statsminister Erna Solberg (H) innrømmer at budsjettenigheten om en lærernorm betyr at regjeringen har akseptert et tiltak den ikke mener er det beste.

Flere voksne innvandrere deltar på norskopplæring

I 2016 deltok 41.600 personer i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Det er en økning på 12 prosent fra året før. 

Håper på byggestart om to år:

Trenger 50 millioner til utbygging av Samfundet

Studentersamfundet trenger mer plass, og ønsker byggestart i andre halvdel av 2019. Men først må de få inn 50 millioner kroner for å finansiere utbyggingen.

Nå kommer robotene som kan skrive forskningsartikler

Et amerikansk selskap har utviklet en programvare som sies å kunne skrive forskningsartikler.