Ytring:

Lærerutdanningene til Kalvskinnet – men når?

Det er etter min mening ikke mye spor av framdrift i arbeidet med å få samlet lærerutdanningen på Kalvskinnet, skriver instituttleder Torberg Falch i dette innlegget.
Jeg har ikke hørt om noen ansatte på ILU som ønsker annet enn at innflytting bør skje samlet ved årsskiftet når det nye Lærerbygget skal være ferdig, skriver Torberg Falch.
(Foto: NTNU)

Jeg har ikke hørt om noen ansatte på ILU som ønsker annet enn at innflytting bør skje samlet ved årsskiftet når det nye Lærerbygget skal være ferdig, skriver Torberg Falch. Foto: NTNU

For at en fusjon skal bli vellykket og gi gevinster må tidligere enheter integreres slik at de fungerer godt sammen. Og det mener jeg er en prosess som bør starte raskt slik at tidligere ulikheter ikke sementeres. For NTNU har samlokalisering vært et viktig premiss for å få til dette. Derfor skal teknologiutdanningene samles på Gløshaugen og lærerutdanningene samles på Kalvskinnet, og man skulle tro at det bør skje så raskt som mulig. Men nå synes det for meg, av grunner jeg ikke skjønner, som at det ikke haster.

Det er stilt store forventninger til lærerutdanningene på NTNU. I sakspapirer til styret i fjor står det at «Samling av lærerutdanningene under felles ledelse gir en av NTNU-fusjonens største oppsider», og den eneste utdanningen som er nevnt spesielt i NTNUs utviklingsavtale med KD er lærerutdanning. Utfordringene som ligger i dette ønsker det nye Institutt for lærerutdanning (ILU) å ta. Integrasjonsarbeidet er imidlertid ikke trivielt med 300 ansatte og nesten 4000 studenter lokalisert på to campuser uten kollektivtrafikk imellom og der det meste er gjort på ulike måter i de fusjonerte enhetene.

Det er flere potensielle gevinster ved faglig integrasjon. Jeg nøyer meg med å nevne tre her. (i) Kompetansen til de ansatte kan utvikles bedre og dermed gi utdanning og forskning av høyere kvalitet, (ii) ressursene kan utnyttes mer effektivt som gir grunnlag for økt kvalitet, og (iii) studenter på lignende utdanninger, som skal samarbeide i arbeidslivet, møtes i det daglige på campus.

For å søke å oppnå de to første gevinstene har ILU valgt å organisere nivå 4 etter fag og ikke etter utdanningsprogram. Prorektor Berit Kjeldstad framhever i Universitetsavisa for over to år siden at større fagmiljø i lærerutdanninga er et viktig argument for fusjonen. Det kan bare oppnås når man organiserer seg etter fag. For ILU betyr det at alle personalledere har ansatte på to campus (og i ett tilfelle tre campus), og fagmiljøene treffes reelt sett sjelden. Det er en krevende situasjon i lengden. Når det i januar likevel ble valgt å gjøre det slik var det i stor grad fordi instituttet var forespeilet samling på Kalvskinnet fra 1.1.2018, altså under ett år fram i tid.

Det er mulig å samle fagmiljøene også når man er på to campus, men det betyr at mange må pendle for å undervise og at studentene har få muligheter til å treffe underviserne. Et alternativ kan være å la studentene pendle mellom campuser for undervisning i ulike fag. Det gjør blant annet lektorstudentene i noen semestre. Jeg mener det vil kreve mer nærhet mellom campusene enn det som er tilfelle for Institutt for lærerutdanning, men kan synes realistisk mellom Kalvskinnet og Gløshaugen. En fordel med å la studentene pendle er at det kan bidra til å oppnå den tredje gevinsten ved faglig integrasjon i en situasjon hvor man ikke klarer å samle ett institutt på samme campus. Men jeg tviler på at det gjør NTNU mer attraktivt som studiested.

Rektor argumenterer for at NTNU vil være til stede i sentrum i framtida fordi lærerutdanningene skal være lokalisert på Kalvskinnet. Jeg mener at dette bør vises ved at det er framdrift i arbeidet med å få samlet instituttet der, noe det etter min mening ikke er mye spor av så langt i 2017. For meg er det viktigst elementet i arbeidet med faglig integrering nå å få samlet instituttet. Når ILU ønsker å komme til Kalvskinnet raskt, til tross for at det er mange spørsmål knyttet til blant annet arbeidsforholdene til de ansatte slik planer og lokaler ser ut nå, så er det knyttet til et allment ønske om faglig integrering. Jeg har ikke hørt om noen ansatte på ILU som ønsker annet enn at innflytting bør skje samlet ved årsskiftet når det nye Lærerbygget skal være ferdig, men i det minste tidlig i 2018 (jeg har riktignok ikke snakket personlig med alle 300 ansatte om dette). Men farten på framdriften nå tilsier noe helt annet så langt jeg kan skjønne.

Vår innflytting til Kalvskinnet vil kreve flytting av teknologimiljøene fra Kalvskinnet til Gløshaugen. Det skal ikke være spesielt krevende arealmessig fordi Gløshaugen synes å være det campus i Norge med svakest arealutnyttelse. Det er jo årsaken til at det er besluttet flytting til Gløshaugen. Dette vil fremme faglig integrering som fusjonen har lagt så stor vekt på. Jeg mener det nå bør tenkes fleksibilitet i en overgangsfase med en stegvis flytting fra Kalvskinnet for å lette omgjøring av arealer. En stegvis flytting vil uansett Institutt for lærerutdanning måtte gjøre hvis ikke teknologimiljøene flytter fra Kalvskinnet i løpet av 2017.  

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Solberg erkjenner nederlag om lærernorm

Statsminister Erna Solberg (H) innrømmer at budsjettenigheten om en lærernorm betyr at regjeringen har akseptert et tiltak den ikke mener er det beste.

Flere voksne innvandrere deltar på norskopplæring

I 2016 deltok 41.600 personer i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Det er en økning på 12 prosent fra året før. 

Håper på byggestart om to år:

Trenger 50 millioner til utbygging av Samfundet

Studentersamfundet trenger mer plass, og ønsker byggestart i andre halvdel av 2019. Men først må de få inn 50 millioner kroner for å finansiere utbyggingen.

Nå kommer robotene som kan skrive forskningsartikler

Et amerikansk selskap har utviklet en programvare som sies å kunne skrive forskningsartikler.