Ytring:

20 fly tilsvarer ett gasskraftverk - det er ikke et politisk tema i Norge

Nettsiden Flightradar24 gir et øyeblikksbilde av flytrafikken i verden. Dette bildet gir grunn til ettertanke. Jeg stiller meg selv spørsmålet: Hvor mange rutefly finnes det i lufta til enhver tid, skriver Webjørn Rekdalsbakken i dette innlegget.
Dersom vi som et overslag antar at hver flytur i gjennomsnitt varer en drøy time, vil Norges flytrafikk tilsvare 50 rutefly kontinuerlig i lufta. Bruker vi samme energiomsetning per fly som i beregningen ovenfor, gir dette som resultat fem gasskraftverk i kontinuerlig drift, skriver Webjørn Rekdalsbakken. Bildet er tatt ved en tidligere anledning.
(Foto: Kristoffer Furberg)

Dersom vi som et overslag antar at hver flytur i gjennomsnitt varer en drøy time, vil Norges flytrafikk tilsvare 50 rutefly kontinuerlig i lufta. Bruker vi samme energiomsetning per fly som i beregningen ovenfor, gir dette som resultat fem gasskraftverk i kontinuerlig drift, skriver Webjørn Rekdalsbakken. Bildet er tatt ved en tidligere anledning. Foto: Kristoffer Furberg

Det fins mye data om dette på nettet, men det er vanskelig å danne seg et sikkert bilde. Et realistisk estimat ser imidlertid ut til å være omkring 10 000. Ti tusen jetdrevne fly i lufta, døgnet rundt, året rundt.

Hvert enkelt av disse flyene er et gasskraftverk. En jetmotor er en gassturbin akkurat som i et landbasert gasskraftverk, med forskjell at den skal gi skyvkraft til flyet istedenfor å produsere elektrisk energi.

De største jetmotorene yter en skyvkraft tilsvarende en energiomsetning på over 60 megawatt (MW). Nå benyttes selvsagt ikke den maksimale effekten under hele flyturen, og det er ulike størrelser på flymotorene. En gjennomsnittlig skyvkraft per fly tilsvarende omkring 20 MW under hele flyturen ser imidlertid ut til å være et realistisk estimat på grunnlag av data for «drag/thrust» som oppgis fra motorprodusentene og uavhengige kilder.

Et landbasert gasskraftverk er typisk på 400 MW. Det tilsvarer altså 20 fly i lufta. Men situasjonen er verre enn dette. Et landbasert gasskraftverk har en virkningsgrad opp mot 60 %. Det vil si at 60 % av energien i drivstoffet gjøres om til elektrisk energi. I en flymotor er virkningsgraden under 30 %, som betyr at bare 30 % av drivstoffet kommer til nytte i framdriften av flyet. Når vi tar hensyn til dette, vil 10 000 fly i lufta tilsvare 1000 landbaserte gasskraftverk i drift til enhver tid. Ett slikt gasskraftverk er nok til å forsyne en by på 100 000 innbyggere med elektrisk energi.

Hvor stort er så det norske bidraget til disse 1000 gasskraftverkene? Det kan man regne ut på grunnlag av Avinors egne tall. På alle flyplasser i Norge var det i 2016 registrert til sammen 724 000 flybevegelser, med både innenlands- og utenlandsruter. Et fly skal både lette og lande, så det vil si 362 000 fly i lufta i løpet av et år, eller 1000 fly hver dag. Dersom vi som et overslag antar at hver flytur i gjennomsnitt varer en drøy time, vil Norges flytrafikk tilsvare 50 rutefly kontinuerlig i lufta. Bruker vi samme energiomsetning per fly som i beregningen ovenfor, gir dette som resultat fem gasskraftverk i kontinuerlig drift.

Mobilitet er akademiets fremste mantra. Bærekraft er også et honnørord vi liker å bruke. Regjeringen Bondevik gikk av i protest mot å bygge ett gasskraftverk i Norge, men den økende flytrafikken har ikke vært noe stort politisk tema her i landet.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny studentleder:

- Når en har vært et sted en stund, merker en jo at mye kan forbedres

Den nye studentlederen tok et år på folkehøyskole fordi foreldrene anbefalte det, og ble med i Studenttinget fordi forbildet hans spurte om han ville.

Gjesteskribenten:

Likestilling må til for å fremme omstilling

«Skal vi få de best egnede hodene og hendene inn i disse nøkkelområdene for Norge nytter det ikke å rekruttere bare fra halve befolkningen», skriver UAs gjestekommentator Tord Lien.

Intelligente nettverk kan bli farlige for oss

Nå blir datamaskinene smartere enn menneskene. Det er ikke nødvendigvis godt nytt for oss, sier NTNU-professor Keith Downing.

AP konfronterte statsråden om nedgangen i fattige studenter

- Er det en villet politikk fra regjeringen at det kommer færre studenter til Norge fra Afrika? spurte Arbeiderpartiets Nina Sandberg i Stortingets spørretime.