Ytring:

Ocean Space Centre må være lønnsomt og fremtidsrettet

«Vi er forundret og til dels uenige i en del av forutsetningene som er lagt til grunn for de samfunnsøkonomiske analysene i KS1-rapporten», skriver administrerende direktør Vegar Johansen i SINTEF Ocean i denne kronikken.
KS1-rapporten anbefaler at det ikke bygges nytt sjøgangsbasseng eller dypvannsbasseng, men at eksisterende slepetank, kavitasjonstunnell og havbasseng på Tyholt blir renovert og vedlikeholdt. Bildet er tatt ved en tidligere anledning.
(Foto: Thor Nielsen/NTNU Info)

KS1-rapporten anbefaler at det ikke bygges nytt sjøgangsbasseng eller dypvannsbasseng, men at eksisterende slepetank, kavitasjonstunnell og havbasseng på Tyholt blir renovert og vedlikeholdt. Bildet er tatt ved en tidligere anledning. Foto: Thor Nielsen/NTNU Info

I 2015 ble det gjennomført en internasjonal ekspertevaluering av norsk forskning innenfor teknologifag. Evalueringen peker på marin teknologi som ett av to områder hvor Norge har internasjonalt ledende forskningsmiljøer.

Kunnskapsmiljøenes høye kvalitet gjenspeiler den sentrale betydningen havnæringene har for Norge og norsk verdiskaping.

Det er bred politisk enighet om at havet vil få enda større betydning i fremtiden, og at Norge fortsatt må ha ledende kunnskapsmiljøer knyttet til hav. Realiseringen av infrastrukturen som kalles «Ocean Space Centre» på Tyholt er et sentralt element for å sikre denne posisjonen. Dette er en stor investering som er prioritert i en rekke politiske dokumenter, blant annet i regjeringens havstrategi og langtidsplan for forskning.

Adresseavisen har skrevet om Ocean Space Centre, med bakgrunn i en kvalitetssikringsrapport (KS1-rapport) som ble lagt fram av konsulentene Oslo Economics og Atkins på forsommeren. Rapporten anbefaler at det ikke bygges nytt sjøgangsbasseng eller dypvannsbasseng, men at eksisterende slepetank, kavitasjonstunnell og havbasseng på Tyholt blir renovert og vedlikeholdt. Dette er laboratorier som har vært i bruk siden 1939, 1967 og 1981. Konsulentene anbefaler renovering av de gamle anleggene fordi de mener bygging av nye bassenger ikke er «samfunnsøkonomisk lønnsomt».

I intervju med Adressa 21. juli sier næringsminister Monica Mæland at hun er overrasket over konklusjonen, og at departementet nå bruker tid på å finne ut av behovene.

Vi i SINTEF er også overrasket. Analyse og anbefaling bryter med konklusjonene i en rekke tidligere uavhengige utredninger. Så sent som i desember 2016 konkluderte en grundig konseptvalgutredning fra DNV GL (Veritas) og Menon med at investeringene, inkludert nye hydrodynamiske bassenger, er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

I vår dialog med Nærings- og fiskeridepartementet har SINTEF uttrykt at vi er forundret og til dels uenige i en del av forutsetningene som er lagt til grunn for de samfunnsøkonomiske analysene i KS1-rapporten.

Konsulentene har lagt inn forutsetninger som er forskjellige fra tidligere analyser. Den endringen som har størst betydning er at konsulentene har valgt å ikke sette tall på den merverdien et nytt forskningssenter vil gi for kundene i havnæringene og heller ikke på verdien for samfunnet av å ha verdensledende forskningsmiljøer i Norge. I motsetning til DNV GL og Menon mener konsulentene at det er vanskelig å prissette slike effekter, og har derfor valgt å trekke dem ut av den tallsatte samfunnsøkonomiske analysen. Enkelt sagt har konsulentene ut fra eget skjønn vurdert at disse effektene har en verdi lavere enn 2,7 milliarder kroner over 40 år.

Når vi ser på historien til dagens laboratorier er dette underlig. Med de positive perspektivene for havindustriene er det nærmest uforståelig at konsulentenes skjønn gir denne konklusjonen. Det står dessuten i sterk kontrast til den tidligere analysen fra DNV GL og Menon. Den analysen la vekt på at nye, moderne laboratorier og fremragende forskningsmiljøer har stor merverdi for havnæringene og for landet, og kom fram til at investeringen er samfunnsøkonomisk lønnsom.

KS1-rapporten peker også på at aktiviteten i olje- og gassnæringene blir lavere enn tidligere antatt, og legger regjeringens perspektivmelding til grunn. Dette er vi enige i, men for oss understreker det et enda sterkere behov for å utvikle andre havbaserte næringer og mer kostnadseffektiv teknologi i petroleumsvirksomheten. Vi skal utvikle Norge mer i retning fra en ressursøkonomi til en kunnskapsøkonomi, og til dette trengs mer forskning og gode forskningsverktøy.

Adresseavisen skriver på lederplass at et Ocean Space Centre må lønne seg. Vi er helt enige i det. Senteret må for det første være lønnsomt for samfunnet og gi merverdi til næringene det skal betjene. Dernest må det utvikles driftsmodeller som gjør det lønnsomt for den som skal drifte laboratoriene. Derfor arbeider vi på ny med å analysere behov for infrastruktur som gir landet og de industriene som utnytter laboratoriene best mulig avkastning. Gjennom denne prosessen vil vi foreslå konsepter som er noe justert i forhold til de vi opprinnelig lanserte for flere år siden.

Det skjer en rivende teknologisk utvikling som påvirker vår kunnskap om havet. Ikke minst knyttet til digitalisering og BigData. Men det er fortsatt behov for avanserte fysiske laboratorier, som samspiller med digitale data fra simuleringer, reelle marine operasjoner og installerte sensorer i havet. Det er avgjørende at et Ocean Space Centre har ny funksjonalitet som gjør det mulig å utvikle og teste teknologi for kompliserte bølge- og strømforhold. Robotikk og autonome systemer må utvikles og testes under kontrollerte betingelser før det tas i bruk i havet. Dagens bassenger dekker ikke alle disse behovene godt nok. Uten ny funksjonalitet blir laboratoriene ikke lønnsomme og neppe attraktive for verken havnæringene eller de beste forskerne. Det er faktisk reell fare for at forskningsmiljøer som i dag er verdensledende, må bygges ned.

SINTEF har god dialog med Nærings- og fiskeridepartementet, øvrige myndigheter og havnæringene om disse forholdene. Vi er betrygget av at sentrale politikere deler våre ambisjoner og vår tro på at mange av morgendagens utfordringer vil finne sin løsning gjennom bærekraftig bruk av havet. Og vi har tro på en god prosess som gjør det mulig å realisere et Ocean Space Centre som blir både lønnsomt og fremtidsrettet.

Denne kronikken ble først publisert i Adresseavisen.


UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tapte søksmålet mot NTNU

Hilde Skeie saksøkte NTNU etter å ha blitt tvunget ut av lederjobben ved Internasjonal seksjon. NTNU ble frifunnet av Sør-Trøndelag tingrett.

Sprik i sensur og karakterer:

Tøffe krav til opptak kan gi tøffere sensur

Når sensorer ved NTNU Handelshøyskolen setter karakterer på egne studenter synes de å være strengere enn kolleger ved andre læresteder. En forklaring kan være høye opptakskrav.

Én NTNU-forsker blant de fjorten nye i akademi for yngre forskere

Akademiet for yngre forskere har plukket ut 14 nye medlemmer. Guro Busterud fra NTNU er en av dem.

Erfaringer etter en måneds kamp mellom de ulike bærekraftsmålene

NTNU er interessert, her er det forståelse for at Afrika er det neste viktige kontinentet, skriver er vår gjestekommentator, som har permisjon fra varaordførerjobben i Trondheim for å jobbe med bærekraft for regjeringen i Ghana.