Gjesteskribenten

Kan hacking flytte velgere og påvirke stortingsvalget?

«Kan fake news og hacking påvirke resultatet av årets stortingsvalg? Det at mange norske velgere er utrygge på valget er viktig å ta inn over oss», skriver UAs gjestekommentator Sofie Nystrøm.
Sofie Nystrøm, direktør for NTNU CCIS
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Sofie Nystrøm, direktør for NTNU CCIS Foto: Sølvi W. Normannsen

Jeg liker å være tidlig ute, og avla min stemme i forrige uke. Jeg tror ikke jeg har blitt påvirket av mer fake news enn vanlig.

Tirsdag var Stortingspresidentene fra de nordiske og baltiske landende (NB8) på besøk hos oss. Det ærefulle oppdraget kom fra vår Stortingspresident Olemic Tommessen som ønsket et fokus på cybersikkerhet mellom de 8 landene. De var særdeles opptatt av temaet på grunn av faren for påvirkning av våre valg. Utgangspunktet deres er det store fokuset rundt cybersikkerhet og det amerikanske valget i fjor.

I den historisk åpne høringen i amerikanske Senatet 30. mars rundt russisk påvirkning av valget, var budskapet tydelig. Bruk av målrettede cyberangrep og falske nyheter var brukt for å forgifte og undergrave tilliten til pressen og påvirke opinionen i lang tid før valget i 2016. Høring påpekte at statlig spionasje og sabotasje henger ofte sammen med organisert kriminalitet.

I kampanjene mot USA begynte det i løpet av 2014 en betydelig pro-russisk påvirkning ved bruk av sosial manipulering. Aggressiviteten eskalerte utover 2014 og gjennom 2015. Mot slutten av 2015 og på nyåret var det tydelig at Russland sto bak budskap som hadde som mål å påvirke valget. Så husker vi at Wikileaks publiserte lekket materiell om demokratene sommeren 2016. Falske historier om en amerikansk militærbase som hadde blitt angrepet av terrorister ble publisert og innen minutter hadde automatiserte bot´er forsterket denne falske nyhetshistorien som hevdet at kjernekraftmissiler i basen ville gå tapt for ekstremister. Det var mer enn 4000 tweets de første 78 minuttene etter lansering av den falske historien.

Disse meldingene har også til hensikt å svekke tilliten til finansmarkeder og vestlige selskaper, skape sosial uro ved å forsterke splittelse i befolkningen og undergrave borgernes tillit til myndighetene. Påvirkning av valg er ikke noe nytt, men det er virkemidlene som er i endring og med lynraske verktøy har vi liten tid til å rå oss. Gårsdagens verktøykasse var blant annet målrettet hacking av politikere og lekkasje av data i tillegg til desinformasjonskampanjer der man sprer falske nyheter og bruker nettroll i sosiale medier. Morgendagens verktøykasse vil være enda mer kompleks og sammensatt.

Tidligere i år gikk Etterretningstjenesten i Tyskland ut i media og sa at de fryktet at Russland kan komme til å forsøke å påvirke deres valg ved hjelp av hacking. Gamle dokumenter fra gamle angrep, som dataskandalen i 2015, kan bevisst bli lekket for å undergrave politikere. De politiske linjene i Tyskland er jeg ikke den rette til å vurdere, men det har vel vært en viss uenighet mellom Merkel og Putin den siste tiden.

Vår grunnleggende digitale sårbarhet gjør oss mer eksponert også for utnyttelse av viktig informasjon rundt politiske prosesser. Vi er ikke godt nok rustet til å håndtere de nye operasjonene mot oss. Kan ”fake news” og hacking flytte velgere og påvirke resultatet ved høstens Stortingsvalg?

Muligheten er der, men PST har vært tydelige på at de vurderer sannsynligheten for påvirkning av valget som liten. Hvis motivasjonen er stor nok for vil det også i Norge være mulig, men de ser ikke dette trusselbilde.

Er fremtiden manuell opptelling av stemmene? Det kan nok Regjeringens Valglovutvalg mene noe om når de leverer i 2018. Nederland valgte den manuelle veien.

For et par uker siden la Telenor frem en undersøkelse der én av tre nordmenn frykter at valgkampen hackes. Telenor utfordret under Arendalsuka både Etterretningssjefen Haga-Lunde, Justis- og beredskapsministeren Per-Willy Amundsen og Espen Barth Eide om Norge er forberedt på de nye truslene. Det var en bred enighet at vi ikke var godt nok forberedt på de nye truslene i horisonten. Påvirkning av stortingsvalget er ett av mange scenarier vi må forberede oss på.

Det at mange i den norske befolkningen er utrygge på valget er viktig å ta inn over oss. Jeg tror denne uroen kommer fra en bredere digital bekymring enn kun stortingsvalget. En rekke undersøkelser og utvalg har de siste årene påpekt en bråte med svakheter som har nådd frem til befolkningen gjennom samfunnsdebatten. I tillegg gjør den digitale kompleksiteten en naturlig fremmedgjøring som skaper usikkerhet. Det at myndigheter og etater sliter med en digital forståelse, hjelper heller ikke. Tillit til det digitale rom skapes gjennom langsiktig møysommelig arbeid på tvers av våre sektorer, og resulterer svært sjeldent opp i popularitetskonkurransene. Årets medarbeider, politiker eller sjef er sjelden den som jobber og fokuserer på sikkerhet, beredskap og trygghet. De sammensatte truslene rundt valget utfordrer oss på grunnholdningen til arbeidet.

Situasjonen utfordrer kolossalt vår eksisterende evne til å håndtere hendelser der flere etater og departementer må samhandle, og det er grumsete farvann om hvem som har fullmakter og kommandolinjer i et sammensatt angrep. Hvordan private virksomheter, presse, politi, sikkerhets- og etterretningsmiljøene, forsvaret og sektorenheter agerer og involveres i et raskt eskalerende bredt senario vil selvsagt ende på bordet til Regjeringen.

Det høstes i dag data fra et bredt spekter av vårt samfunn som havner i store datalagre spesielt i Russland og Kina. Myndighetene gikk modig ut og pekte på disse to landene i sine åpne vurderinger. Den brede innhøstingen av informasjon som skjer mot Norge kommer til å bli brukt i fremtiden i skarpe hendelser, men om det er ved stortingsvalget vi vil se hacking og påvirkning rokke ved grunnleggende norske verdier – det tviler jeg på. Da er det enklere mål å sikte mot!

Hvis målsetningen er å pirke litt borti noen e-post konti til politikere og spre noen rykter for å teste vår reaksjonsevne og robusthet så kan det være interessant å fokusere også på det norske stortingsvalget.

Følg UA på  FacebookTwitter  og  Instagram.

Her kan du lese flere ytringer.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Dekanmøtet orientert om mulig HiMolde-samarbeid

Det jobbes for utvikle en samarbeidsavtale mellom NTNU og Høgskolen i Molde.

Håkon Åmdal ble beste student, men en forsker er nok gått tapt

I fjor ble han beste avgangsstudent på NTNU, med en master som avslørte et eksepsjonelt talent for forskning. Men dataingeniør Håkon Åmdal liker bedre å utvikle ting enn å skrive artikler.

Åm på en fredag:

«Bare vær glad du kom deg unna i tide!»

Denne ukas gjestekommentator fikk aldri fullført doktorgraden. Han funderer på om det kanskje var det beste som kunne hendt ham.  

Alt teller, men på ulike måter

«Forskning vs. formidling» er en kunstig motsetning.