Unyansert om evalueringa av humaniora fra Universitetsavisa

Vi kjenner oss ikke igjen i UAs fremstilling av saken, skriver prorektor Bjarne Foss og dekan Anne Kristine Børresen ved HF-fakultetet i denne kronikken.
Bjarne Foss, her avbildet under styreseminaret på Jægtvolden, mener Universitetsavisas dekning av humanioraevalueringen er for unyansert.
(Foto: Tore Oksholen)

Bjarne Foss, her avbildet under styreseminaret på Jægtvolden, mener Universitetsavisas dekning av humanioraevalueringen er for unyansert. Foto: Tore Oksholen

Om man bare leser Universitetsavisas fremstilling av evalueringsresultatene for humaniora i Norge og ved NTNU som ble presentert i forrige styremøte, kan man få inntrykk av at det står ganske dårlig til i NTNUs humanistiske fagmiljøer.

Vi kjenner oss ikke igjen i UAs fremstilling av saken, og ønsker å gi et mer balansert bilde av status.

Hovedkonklusjonen på nasjonalt nivå er at det står bra til med humaniora i Norge. Norsk humaniora holder høyt, internasjonalt nivå, og de siste 10 årene har vi sett en positiv utvikling når det gjelder publiseringsvolum, internasjonalisering, utvikling av ph.d.-program og styrking av kvalitet i forskningsgrupper.

Videre konkluderer evalueringen med at vi i Norge har internasjonalt fremragende miljø, eller miljø som har potensiale til å bli internasjonalt fremragende, innen alle fagområder.

Det internasjonale evalueringspanelet var også imponerte over alle eksemplene på samfunnseffekter av forskningen som humanistiske fagmiljø kunne vise til – dette gjelder også NTNUs samfunnsbidrag fra humanistisk forskning.

Ved NTNU publiserer vi godt. Når UA viser til at 1 av 4 humanioraforskere nasjonalt ikke har et eneste publikasjonspoeng, så er det viktig å understreke at dette gjelder for de fem siste år. Ved NTNU gjelder dette bare for en liten håndfull forskere. Hovedtendensen er at humanistiske forskere publiserer godt, og at gjennomsnittlig antall publikasjoner per vitenskapelig tilsatt er høyere enn for andre fagområder i Norge.

Så stemmer det at humaniora i Norge, og ved NTNU, har noen utfordringer. Vi på NTNU må jobbe for bedre alderssammensetning i en del faggrupper, og vi har fagmiljø som vi skal løfte fra gode til fremragende, og fra middels til gode. Vi kan også publisere mer, selv om noe av forklaringen på at vi publiserer mindre enn UiO og UiB per faglige årsverk er at vi har en stor andel ansatte innen kunst og estetiske fag som ikke forventes å levere publikasjoner som gir uttelling i form av publikasjonspoeng.

NTNU får særlig ros for sitt strategiske arbeid. Dette er noe vi skal fortsette å jobbe med, og vi skal gjennom strategisk forskningsledelse, aktiv bruk av virkemidler, bygging av internasjonale nettverk og økt satsing på eksternfinansiering av forskningsprosjekter jobbe for enda høyere kvalitet i forskningen vår.

Her kan du lese flere ytringer.

Følg UA på  FacebookTwitter  og  Instagram.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNU samarbeider med Flyktninghjelpen:

Lager hub for entreprenører i Kenyas største flyktningleir

Entreprenører og arkitekter fra NTNU jobber sammen med Flyktninghjelpen for å lage et knutepunkt for entreprenørskap i Kenyas største flyktningleir.

Badekarpadlingen:

Øker beredskapen for å unngå nye ulykker

Politiet, brannvesenet og Røde Kors er på plass når studentene skal krysse Nidelva i selvbygde farkoster. - Nidelva er kjempefarlig, sier politibetjent.

LO støtter forbud mot nikab

Lovforslaget fra regjeringen sørger for åpenhet og kommunikasjon på arbeidsplassene, heter det i høringssvaret fra LO.

NTNU for flyktninger:

- NTNU kan gjøre mye mer for flyktningene

Sukhanwar Gulabuddin møtte åpne dører på NTNU, og nå har han fått jobb ved Litteraturhuset. Han mener NTNU kan gjøre enda mer for flyktninger.