Alt teller, men på ulike måter

Er man genuint interessert i forskning, vil man også være opptatt av formidling, skriver Tony Burner i dette innlegget.
Tony Burner er professor ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Han mener det er mange måter å måle kvalitet på, men at en ikke kommer utenom det faktum at ikke alt kan måles likt.
(Foto: Stein Hofve)

Tony Burner er professor ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Han mener det er mange måter å måle kvalitet på, men at en ikke kommer utenom det faktum at ikke alt kan måles likt. Foto: Stein Hofve

Prof. Svein Sjøberg skal ha honnør for å ha fronta forskningsformidling i mange år. Det er sjeldent jeg er uenig i hans betraktninger, men innlegget om formidling som «ikke teller», blir for unyansert.

Jeg er en av disse «unge forskerne» Sjøberg skriver om. Aldri har jeg opplevd at jeg eller kollegene mine «kjemper om» publiseringspoeng. Vi velger relevante tidsskrift å publisere i, og internasjonale fagfellevurderte tidsskrifter når man ønsker å bidra internasjonalt. Formidling hører til forskerrollen, på linje med veiledning og undervisning.

Kunstig motsetning

«Forskning vs. formidling» er en kunstig motsetning. Vi kan ikke kreve at hver millimeter av det vi gjør skal telle i form av poeng. Er man genuint interessert i forskning, vil man også være opptatt av formidling. Du vil nå ut til praksisfeltet og folk flest. Å skrive et innlegg for et praksistidsskrift basert på en vitenskapelig artikkel tar kort tid. Alt man gjør vil telle både i stillings- og lønnsopprykk, men følgelig er det enklere å telle kvaliteten på fagfellevurderte arbeider.   

I Norge har vi et tonivå-system for tidsskrifter. Internasjonalt er «Impact Factor» den mest brukte måten å måle publikasjonskvalitet på. Jo flere siteringer fra artikler i et tidsskrift, jo høyere IF vil tidsskriftet ha. Det er rimelig fordi forskere siterer artikler de mener har god kvalitet og belyser viktige problemstillinger innenfor et gitt forskningsfelt.

Alt kan ikke måles likt

Norge har også en særegen erfaringsbasert karrierestige som åpner opp for en enda bredere vei til lønns- og stillingsopprykk, nemlig lektor-førstelektor-dosent. I dette løpet teller formidling i større grad enn det tradisjonelle lektor-førsteamanuensis (ph.d.)-professor. Det er også tatt initiativ til at en merittordning for gode undervisere skal på plass.

At alle vet hvem Frank Aarebrot var, de offentlige attestene og alle hans registreringer av formidlingsresultater som Sjøberg viser til, bekrefter at det han gjorde teller som kvalitativt godt. Det er mange måter å måle kvalitet på, men vi kommer ikke utenom det faktum at ikke alt kan måles likt.

På Twitter: @Tony_Burner

Følg UA på  FacebookTwitter  og  Instagram.

Her kan du lese flere ytringer.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tapte søksmålet mot NTNU

Hilde Skeie saksøkte NTNU etter å ha blitt tvunget ut av lederjobben ved Internasjonal seksjon. NTNU ble frifunnet av Sør-Trøndelag tingrett.

Sprik i sensur og karakterer:

Tøffe krav til opptak kan gi tøffere sensur

Når sensorer ved NTNU Handelshøyskolen setter karakterer på egne studenter synes de å være strengere enn kolleger ved andre læresteder. En forklaring kan være høye opptakskrav.

Én NTNU-forsker blant de fjorten nye i akademi for yngre forskere

Akademiet for yngre forskere har plukket ut 14 nye medlemmer. Guro Busterud fra NTNU er en av dem.

Erfaringer etter en måneds kamp mellom de ulike bærekraftsmålene

NTNU er interessert, her er det forståelse for at Afrika er det neste viktige kontinentet, skriver er vår gjestekommentator, som har permisjon fra varaordførerjobben i Trondheim for å jobbe med bærekraft for regjeringen i Ghana.