Stang på en fredag:

Nei, herr statsråd - forelesningen lever i beste velgående!

Tidligere i uka stilte fungerende kunnskapsminister seg rekken av alle dem som erklærer forelesningen for død og begravet. Mon det, undrer denne helgens gjestekommentator.
Å stå på podiet og snakke til studentene som foreleser er en underskattet aktivitet, slår denne ukas gjesteskribent fast.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Å stå på podiet og snakke til studentene som foreleser er en underskattet aktivitet, slår denne ukas gjesteskribent fast. Foto: Sølvi W. Normannsen

Denne uken var vikarierende kunnskapsminister Henrik Asheim i Trondheim og åpnet et nytt «studentaktivt læringsareal» på Gløshaugen, R2. Asheim sa, ifølge UA, at «den gamle ideen om en aula med 100 studenter, og en foreleser som snakker i halvannen time er litt utdatert». Jeg ble skuffet over en slik uforbeholden nedsnakking av forelesningen fra vår øverste ledelse, men Asheim er ikke alene. Både pedagoger og studentpolitikere er ivrige til å kritisere forelesningen, som ofte omtales som «antikvert», «død» eller endog «middelaldersk».  

Det er lett å rakke ned på sjangeren. Mange mener den er passiviserende, og det kan de ha rett i. Det er åpenbart at det krever mindre av studentene å sitte mer eller mindre i ro i et auditorium i 2 ganger 45 minutter enn å delta i et seminar, eller løse oppgaver sammen eller alene. Forelesningen kan også være passiviserende for læreren. Man kan «snu bunken», altså bruke fjorårets, eller enda eldre, forelesningsmanus på nytt. Kombinasjonen av en foreleser som har snudd bunken og en stor studentmasse som halvsover er drepende.

Men dette er forelesningen på sitt verste. Forelesningen har nemlig mange gode sider. For det første er forelesningen billig, og det skal man ikke kimse av. Forelesningen er trolig den mest rasjonelle måten for én lærer å kommunisere med et stort antall studenter på. De fleste av oss har gått på svære ex.phil.-forelesninger med mange hundre studenter i auditoriet. Helt åpenbart ikke verdens beste læringsform, men effektiv nok til sitt formål. Hvis denne undervisningen skulle foregått i små grupper, ville læreren ikke hatt tid til å gjøre noe annet det semesteret. Dette er et viktig poeng. Jeg har til tider eksperimentert med andre undervisningsformer, og innser at de kan være bedre pedagogisk – men de er alltid mer tidkrevende, og ofte også mer arbeidskrevende.

Følg UA på  FacebookTwitter  og  Instagram.

Men i mine øyne har ikke bare forelesningen sine fortrinn i at den er billig og rasjonell. Det ville være for trist. På sitt beste kan en forelesning være en akademisk paradegren. Fra min egen studietid husker jeg forelesninger som gjorde dypt inntrykk. På forprøvene i fonetikk og språkvitenskap åpnet Arne Kjell Foldvik nye dører i fonetikkens verden hver uke, til et stappfullt auditorium. På historie grunnfag foreleste Olav Njølstad om Vietnamkrigen slik at et mylder av løsrevne politiske og kulturelle referanser med ett falt på plass, og jeg kunne betrakte krigen gjennom fagets analytiske prisme.

Forelesninger er en god inngang til et fags særegne tenkemåter og tradisjoner. De kan lære oss hvordan man bygger resonnementer og argumenter på en måte som er mer tilgjengelig enn pensumlitteraturen. Forelesningen kan syntetisere tekster og knytte dem til dagsaktuelle tema. På det grunnleggende planet lærer den oss hvordan man uttaler fremmedartede navn og bruker sære faguttrykk. Dessuten er de fleste gode forelesninger også interaktive; de blir bedre av spørsmål og kommentarer fra salen. Å delta aktivt i forelesninger er en vesentlig del av den akademiske kulturen studentene skal sosialiseres inn i.

Og forelesningen er fortsatt populær blant mange studenter. Referansegrupper og evalueringer roser ofte forelesningene opp i skyene. Dette er en generell observasjon som jeg deler med mange kolleger, ikke skamløs selvskryt. Det er tydelig at de aller fleste studentene våre foretrekker forelesninger fremfor mer krevende læringsformer som seminar og øvinger. Studentene stemmer med føttene: de møter opp på forelesninger, men sluntrer ofte unna seminarer og gruppeundervisning. Jeg undres stadig over studentpolitikere som sabler ned forelesninger som kjedelige og upedagogiske – hvem uttaler de seg på vegne av? Og hvem skal vi lærere tro på?

Noen av oss opplever til vår glede at pensjonister følger forelesningsrekkene våre. Vi holder foredrag på fritiden, for lydhøre publikum av amatører eller fagidioter. At folk betaler for å høre forelesninger på kvelder og i helger bør være en indikasjon på at sjangeren ikke er så død som kritikerne hevder. En god forelesning kan være elegant, lærd, provoserende, morsom og inspirerende. Det er en klassisk akademisk sjanger som neppe blir utdatert fordi nye læringsformer eller ny teknologi utvikles. Vi går fortsatt i teateret, mer enn hundre år etter at kinofilmen ble introdusert. Som teaterforestillingen er forelesningen på sitt beste en intens live-opplevelse, der meninger brytes og ny erkjennelse pipler frem minutt for minutt. Ved Frank Aarebrots bortgang ble vi nettopp minnet om den gode forelesningens magi. For meg har det en egenverdi å videreføre den til neste generasjon.

Her kan du lese flere ytringer

En god forelesning kan være elegant, lærd, provoserende, morsom og inspirerende

Gjesteskribenten
  • Margrethe C. Stang er førsteamanuensis ved Institutt for kunst og medievitenskap.
  • Stang er middelalderforsker med spesialisering på norsk maleri i høymiddelalderen.
  • Ellers er hun engasjert i det frivillige kulturminnevern og levende opptatt av vårt estetiske miljø, både i byen og på landet (Dragvoll).
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Slik forsøker de å stanse bygging i Høyskoleparken

- Vi vil gi trærne i Høyskoleparken en stemme, sier Elisabeth Østgaard i Folkeaksjonen Bevar Høyskoleparken.

Ytring

Norwegian svarer: "Grunnløse påstander"

- Grove påstander uten rot i virkeligheten, svarer Norwegians kommunikasjonssjef Lasse Sandaker-Nielsen på kritikken om at selskapet ikke respekterer grunnprinsipper i norsk arbeidsliv.

Hjelseth vil ikke fly med Norwegian:

«En rammeavtale med Norwegian undergraver norsk arbeidsliv»

Arve Hjelseth får støtte i UAs kommentarfelt for sin personlige boikott av Norwegian, som NTNU har inngått rammeavtale med. Kritikken av Berg-Hansen møter delte reaksjoner.

Ytring:

Berg-Hansen svarer på kritikken

- Den enkelte kan oppleve at friheten begrenses, men man må huske at virksomheten oppnår store besparelser kan brukes til kjernevirksomheten, skriver administrernde direktør Per Arne Villadsen i Berg-Hansen.