Ytring:

Vi vil trenge ulike kontorarealer – nå trenger vi kunnskap om hvilke

«Vi registrerer at det er en del som ikke opplever spørreundersøkelsen som dekkende. Det er uheldig, og vi tar alle innspill med oss i det videre arbeidet», skriver NTNUs rektor Gunnar Bovim i dette innlegget, hvor han tar opp tråden fra Håkon Fyhns ytring tidligere denne uka.
Det er heller ikke slik i dag at alle NTNU-ansatte har egne cellekontor. I tillegg til hver enkeltes arbeidsplass, kommer vi til å ha andre og flere typer arealer, både for ansatte og studenter, skriver NTNU-rektoren. Bildet er fra en tidligere anledning.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Det er heller ikke slik i dag at alle NTNU-ansatte har egne cellekontor. I tillegg til hver enkeltes arbeidsplass, kommer vi til å ha andre og flere typer arealer, både for ansatte og studenter, skriver NTNU-rektoren. Bildet er fra en tidligere anledning. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Håkon Fyhn kommer i sin ytring 26. september med mange gode poenger om sammenhengen mellom arbeidssituasjon og arbeidsplassutforming. Jeg forstår at mange er usikre på hva framtiden bringer, og jeg er glad for engasjementet rundt disse spørsmålene.

Jeg har stor respekt for den enkeltes opplevelse av egen arbeidsplass og den betydning det har for den jobben man skal gjøre. Jeg tror også at alle vi som arbeider med campusutvikling ved NTNU, skal ta inn over oss at vi kanskje har undervurdert - og i alle fall underkommunisert – betydningen eget kontor har for mange ansatte. Det er ingen tvil om at en stor del av våre ansatte har behov for å kunne arbeide avskjermet, i ro og med full konsentrasjon. Derfor vil vi nok med sikkerhet finne mange såkalte cellekontorer også i framtidens NTNU-campus. Det er også ganske sikkert at det ikke vil være like mange som i dag. Det er heller ikke slik i dag at alle NTNU-ansatte har egne cellekontor. I tillegg til hver enkeltes arbeidsplass, kommer vi til å ha andre og flere typer arealer, både for ansatte og studenter. Disse må være fleksible og gjøre det mulig å endre arealbruken med endrede behov.

Samtidig må vi forholde oss til økonomiske og politiske rammebetingelser. Det er ikke til å komme utenom at arealdisponering også har en økonomisk side. Det er ikke veldig sannsynlig at vi vil få en arealramme eller økonomisk ramme for individuelle kontorer til alle.

Staten har flere store universitetsbyggeprosjekter på gang; blant annet NMBU og Senter for livsvitenskap. Vi kommer etter disse i rekkefølge, og jeg vil tro disse prosjektene vil utformes etter sammenfallende prinsipper når det gjelder kontorarealer. Det er allerede utformet retningslinjer for regjeringskvartalet, som også er en del av grunnlaget.  

Det er desto viktigere at vi skal kunne argumentere godt overfor våre eiere, for hvilke arealer vi trenger. Det beste argumentet er å vise til en grundig dokumentasjon av hva våre behov faktisk er. Vi må også finne oss i å bli kikket i kortene på hvordan vi reelt sett bruker arealene.

Da har vi en jobb å gjøre. Og det er den jobben vi har begynt på, blant annet ved å gjennomføre omfattende kartlegginger i organisasjonen i regi av campusprosjektet. Vi registrerer at det er en del som ikke opplever spørreundersøkelsen som dekkende. Det er uheldig, og vi tar alle innspill med oss i det videre arbeidet. 

Vi har også satt ned en arbeidsgruppe for kartlegging av arbeidsplasser, under ledelse av professor ved Institutt for arkitektur og planlegging, Geir K. Hansen, som aktivt forsker på disse problemstillingene.

Følg UA på  FacebookTwitter  og  Instagram.

Her kan du lese flere ytringer.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tapte søksmålet mot NTNU

Hilde Skeie saksøkte NTNU etter å ha blitt tvunget ut av lederjobben ved Internasjonal seksjon. NTNU ble frifunnet av Sør-Trøndelag tingrett.

Sprik i sensur og karakterer:

Tøffe krav til opptak kan gi tøffere sensur

Når sensorer ved NTNU Handelshøyskolen setter karakterer på egne studenter synes de å være strengere enn kolleger ved andre læresteder. En forklaring kan være høye opptakskrav.

Én NTNU-forsker blant de fjorten nye i akademi for yngre forskere

Akademiet for yngre forskere har plukket ut 14 nye medlemmer. Guro Busterud fra NTNU er en av dem.

Erfaringer etter en måneds kamp mellom de ulike bærekraftsmålene

NTNU er interessert, her er det forståelse for at Afrika er det neste viktige kontinentet, skriver er vår gjestekommentator, som har permisjon fra varaordførerjobben i Trondheim for å jobbe med bærekraft for regjeringen i Ghana.