Ytring:

Vi vil trenge ulike kontorarealer – nå trenger vi kunnskap om hvilke

«Vi registrerer at det er en del som ikke opplever spørreundersøkelsen som dekkende. Det er uheldig, og vi tar alle innspill med oss i det videre arbeidet», skriver NTNUs rektor Gunnar Bovim i dette innlegget, hvor han tar opp tråden fra Håkon Fyhns ytring tidligere denne uka.
Det er heller ikke slik i dag at alle NTNU-ansatte har egne cellekontor. I tillegg til hver enkeltes arbeidsplass, kommer vi til å ha andre og flere typer arealer, både for ansatte og studenter, skriver NTNU-rektoren. Bildet er fra en tidligere anledning.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Det er heller ikke slik i dag at alle NTNU-ansatte har egne cellekontor. I tillegg til hver enkeltes arbeidsplass, kommer vi til å ha andre og flere typer arealer, både for ansatte og studenter, skriver NTNU-rektoren. Bildet er fra en tidligere anledning. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Håkon Fyhn kommer i sin ytring 26. september med mange gode poenger om sammenhengen mellom arbeidssituasjon og arbeidsplassutforming. Jeg forstår at mange er usikre på hva framtiden bringer, og jeg er glad for engasjementet rundt disse spørsmålene.

Jeg har stor respekt for den enkeltes opplevelse av egen arbeidsplass og den betydning det har for den jobben man skal gjøre. Jeg tror også at alle vi som arbeider med campusutvikling ved NTNU, skal ta inn over oss at vi kanskje har undervurdert - og i alle fall underkommunisert – betydningen eget kontor har for mange ansatte. Det er ingen tvil om at en stor del av våre ansatte har behov for å kunne arbeide avskjermet, i ro og med full konsentrasjon. Derfor vil vi nok med sikkerhet finne mange såkalte cellekontorer også i framtidens NTNU-campus. Det er også ganske sikkert at det ikke vil være like mange som i dag. Det er heller ikke slik i dag at alle NTNU-ansatte har egne cellekontor. I tillegg til hver enkeltes arbeidsplass, kommer vi til å ha andre og flere typer arealer, både for ansatte og studenter. Disse må være fleksible og gjøre det mulig å endre arealbruken med endrede behov.

Samtidig må vi forholde oss til økonomiske og politiske rammebetingelser. Det er ikke til å komme utenom at arealdisponering også har en økonomisk side. Det er ikke veldig sannsynlig at vi vil få en arealramme eller økonomisk ramme for individuelle kontorer til alle.

Staten har flere store universitetsbyggeprosjekter på gang; blant annet NMBU og Senter for livsvitenskap. Vi kommer etter disse i rekkefølge, og jeg vil tro disse prosjektene vil utformes etter sammenfallende prinsipper når det gjelder kontorarealer. Det er allerede utformet retningslinjer for regjeringskvartalet, som også er en del av grunnlaget.  

Det er desto viktigere at vi skal kunne argumentere godt overfor våre eiere, for hvilke arealer vi trenger. Det beste argumentet er å vise til en grundig dokumentasjon av hva våre behov faktisk er. Vi må også finne oss i å bli kikket i kortene på hvordan vi reelt sett bruker arealene.

Da har vi en jobb å gjøre. Og det er den jobben vi har begynt på, blant annet ved å gjennomføre omfattende kartlegginger i organisasjonen i regi av campusprosjektet. Vi registrerer at det er en del som ikke opplever spørreundersøkelsen som dekkende. Det er uheldig, og vi tar alle innspill med oss i det videre arbeidet. 

Vi har også satt ned en arbeidsgruppe for kartlegging av arbeidsplasser, under ledelse av professor ved Institutt for arkitektur og planlegging, Geir K. Hansen, som aktivt forsker på disse problemstillingene.

Følg UA på  FacebookTwitter  og  Instagram.

Her kan du lese flere ytringer.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjestekommentaren:

«Typisk norsk»? Ikke veldig interessant.

«Selv om kulturarven er internasjonal, er det et nasjonalt ansvar å forvalte den», skriver Margrethe C. Stang i denne kommentaren, hvor hun foretar en grenseoppgang mellom historiebegeistring og politisk nasjonalisme.

Øystein R. Skjælaaen tok doktorgrad på pub:

Han leverte i barnehagen og gikk direkte på puben

Øystein Rudningen Skjælaaen tror han har norgesrekord i antall timer tilbrakt på pub under doktorgradsarbeidet. Den ferske sosiologiavhandlingen utforsker fellesskapet som oppstår blant dem som bestiller dagens første halvliter i grålysningen.

Studentleder i Bergen melder seg på lederkampen i NSO

Studentleder i Bergen, Håkon Randgaard Mikalsen, melder seg på i kampen om å få lede Norges studenter. Med det er han den fjerde lederkandidaten.

Unge forskerhelter hedres med ny pris:

Vil bruke pengene på å la andre unge lovende forske

Terje Lohndal, Øivind Wilhelmsen og Kyrre Eeg Emblem trekkes fram som forskerhelter av Forskningsrådet.