Ansiktsdekkende plagg bør forbys ved universitetene

34 professorer og undervisere ved landets fire breddeuniversiteter går i dette innlegget i rette med lederne ved sine respektive universiteter.
Kvinner kledd i nikab og hijab i Oslo sentrum.
(Foto: Lise Åserud / NTB scanpix )

Kvinner kledd i nikab og hijab i Oslo sentrum. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Universitetsledernes unnfallenhet er i seg selv en god grunn til å legge beslutningen på et høyere nivå.

Ledelsen ved syv av åtte av landets universiteter avviser Regjeringens forslag om et nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende plagg. Som universitetslærere er vi bekymret fordi våre ledere ikke synes å forstå hvilken type virksomhet de er satt til å lede. De snakker om lik rett til utdanning, men tar ikke hensyn til hva en universitetsutdanning er.

LES OGSÅ Angriper rektorer for unnfallenhet

LES OGSÅ Nord Universitet sier ja til nikab-forbud

LES OGSÅ Brevskriverne mot nikab framtrer som illiberale

Akademias åpne diskusjon

Universitetet i Oslo skriver for eksempel i sitt høringssvar: «Kunnskap er avgjørende i kampen mot fordommer og for menneskerettigheter, og tilgang til utdanning er det mest sentrale virkemiddelet for å oppnå dette».

Ledelsen ved landets største universitet synes å ha glemt at kunnskap skapes i en akademisk kultur, og at universitetsutdanningen nettopp skal føre studentene inn i denne akademiske kunnskapskulturen – en kultur det har tatt hundrevis av år å utvikle.

I akademia er den åpne, herredømmefrie og kritiske diskusjonen det bærende prinsipp: Før et forskningsresultat kan publiseres, har det vært gjennom diskusjoner der forskerne vurderer hverandres arbeider. Mye foregår skriftlig, men den muntlige diskusjonen på konferanser, seminarer og ved gjesteforelesninger er en uunnværlig del av den akademiske arbeidsformen.

Ansiktsdekkende plagg hemmer kommunikasjonen

Det er denne akademiske kulturen studentene skal innføres i ved et universitet. Det skjer blant annet ved at studentene oppfordres til å komme på gjesteforelesninger og delta på forskerseminarer. I undervisningen er seminar og veiledning et pedagogisk speilbilde av den kollegiale diskusjonen som bidrar til å skape kunnskap.

Både i forskerfellesskapet og i undervisningssituasjoner vil ansiktsdekkende plagg hemme kommunikasjon ved å stenge ute signaler og tilbakemeldinger som formidles gjennom ansiktsmimikk.

Vi ser etter svar i salens ansikter

Det er også vanskelig å bygge den type relasjoner som er nødvendige for et trygt og tillitsfullt læringsmiljø når enkelte deltagere ikke lett kan identifiseres.

Endelig kan man frykte at den åpne og herredømmefrie dialogen vil lide under den maktulikhet som oppstår ved at noen skjuler seg bak et plagg, mens andre får sine ytringer knyttet til et identifiserbart ansikt.

Noen synes å mene at ansiktsdekkende plagg ikke ville gjøre skade på den rene forelesningen, der publikum bare lytter. Men som forelesere er vi avhengig av respons fra tilhørerne. Mens vi foreleser, tenker vi: Ble poenget forstått, eller skal jeg gjenta det fra en litt annen vinkel? – og ser etter svar i salens ansikter.

For en universitetsledelse må vernet om universitetskulturen være det overordnede hensyn.

Uthuling av universitetskulturen

Vi ser selvsagt viktigheten av å forsvare minoriteters rett til høyere utdanning, men adgang til å bære ansiktsdekkende plagg vil etter vår mening undergrave fullverdig deltagelse i universitetenes pedagogiske og akademiske fellesskap for de minoritetskvinnene dette gjelder.

Retten til en universitetsutdanning vil på ingen måte være tjent med en uthuling av den universitetskulturen studentene skal føres inn i.

Våre ledere synes også å ha glemt hensynet til dem som står i førstelinjen, lærerne. De fleste lærere vil forhåpentligvis slippe utfordringen som oppstår når det møter opp studenter med ansiktsdekkende plagg på deres kurs. Men nå har vi fått bekreftet en bekymring om at lærere ikke kan forvente støtte fra sine ledere om så skulle skje.

Universitetsledernes unnfallenhet er i seg selv en god grunn til å legge beslutningen på et høyere nivå gjennom et nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende plagg i akademia.

Innlegget sto på trykk i Aftenposten 5. oktober.

Nils Aarsæther, professor, Universitetet i Tromsø (UiT)

Gunn Elisabeth Birkelund, professor, Universitetet i Oslo (UiO)

Rune Blomhoff, professor, UiO

Geir Parelius Brændvik, universitetslektor, UiO

Gunnar Fermann, førsteamanuensis, NTNU

Stig S. Frøland, professor, UiO

Ingeborg Glambek, professor, UiO

Jon Hellesnes, professor, UiT

Kari Hoel, professor, UiO

Sissel Redse Jørgensen, universitetslektor, UiO

Lise Kjølsrød, professor, UiO

Raino Malnes, professor, UiO

Arne Mastekaasa, professor, UiO

Janne Haaland Matlary, professor, UiO

Anna Midelfart, professor, NTNU

Torill Nyseth, professor, UiT

Arild Pedersen, professor, UiO

Inger Nygaard Preus, universitetslektor, UiO

Jens Saugstad, professor, UiO

Ola Didrik Saugstad, professor, UiO

Aina Schiøtz, professor, Universitetet i Bergen (UiB)

Reidun Sirevåg, professor, UiO

Jo Sivertsen, universitetslektor, UiO

Margery Vibe Skagen, førsteamanuensis, UiB

Gunnar Skirbekk, professor, UiB

Eivind Smith, professor, UiO

Øystein Sørensen, professor, UiO

Terje Tvedt, professor, UiB

Gjert Vestrheim, professor, UiB

Unni Wikan, professor, UiO

Nina Witoszek, research professor/forskningsleder, UiO

Truls Wyller, professor, NTNU

Aksel Øijord, universitetslektor, UiO

Øyvind Østerud, professor, UiO

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tapte søksmålet mot NTNU

Hilde Skeie saksøkte NTNU etter å ha blitt tvunget ut av lederjobben ved Internasjonal seksjon. NTNU ble frifunnet av Sør-Trøndelag tingrett.

Sprik i sensur og karakterer:

Tøffe krav til opptak kan gi tøffere sensur

Når sensorer ved NTNU Handelshøyskolen setter karakterer på egne studenter synes de å være strengere enn kolleger ved andre læresteder. En forklaring kan være høye opptakskrav.

Én NTNU-forsker blant de fjorten nye i akademi for yngre forskere

Akademiet for yngre forskere har plukket ut 14 nye medlemmer. Guro Busterud fra NTNU er en av dem.

Erfaringer etter en måneds kamp mellom de ulike bærekraftsmålene

NTNU er interessert, her er det forståelse for at Afrika er det neste viktige kontinentet, skriver er vår gjestekommentator, som har permisjon fra varaordførerjobben i Trondheim for å jobbe med bærekraft for regjeringen i Ghana.