Sluttreplikk om den liberale rettsstaten

Jeg takker min kollega og venn Truls Wyller for et meget reflektert svar. Dette i motsetning til mitt innlegg, som var overlagt ureflektert, skriver Lars Johan Materstvedt.

Hensikten var å få frem visse prinsipielle sider ved den ytterst vanskelige balansegangen en liberal rettsstat står overfor når den må håndtere meninger og praksiser som til de grader strider mot selve verdigrunnlaget til denne stasformen. Noe den forsøker å gjøre uten selv å gå i illiberalitets- og intoleransefellen. Meget vanskelig utenfor seminarrommet og utenfor UAs spalter.

Det har vært sagt: "Sett saken på spissen − der står den best." Det er ikke sikkert, og saken bør i alle fall ikke bli stående der jeg satte den. Dét sørger Wyller for med sitt svar. Resten tar vi på seminarrommet.

Like fullt: Et par saker som jeg er sikker på at vi kommer til å ta opp i deres fulle bredde i faglig sammenheng, men som jeg likevel gjerne vil kommentere kort her − av hensyn til dem som har fulgt debatten.

Wyller skriver: "Men den politiske liberalismens klassikere poengterte nødvendigheten av statlige, politiske organer ... Uten en sentral tvangsmakt lever vi i praksis på andres nåde, ..." Da jeg i denne debatten nevnte Max Weber og at noe eventuelt er en politisak, var det altså denne tvangsmakten jeg fremhevet som essensiell i beskyttelsen av individuelle rettigheter. Så helt enig.

Og videre: "Som libertarianist synes Materstvedt å se bort fra denne enkle distinksjonen mellom hva vi må tillate i samfunnet generelt og hva som må tillates av ansatte og mennesker under opplæring på statlige og private arbeidsplasser."

Om det muligens kan synes slik, kan jeg avkrefte dette: For eksempel finnes gode argumenter mot hijab i politiet, som var tema her i Norge for noen år siden (selv om dette praktiseres i for eksempel Storbritannia). For en politibetjent i tjeneste representerer nettopp ikke seg selv, men staten − in casu den liberale rettsstaten.

Til dem som føler ubehag ved libertarianismen: Det gjør jeg også. Etter å ha utforsket den, konkluderte jeg i min doktoravhandling med at den er uholdbar og må forkastes.

Den kan være et nyttig verktøy i argumentativ sammenheng. Men et samfunn kan ikke organiseres etter den, da går det av ulike grunner galt. Blant annet fordi den totalt overser fundamentale kulturelle og sosiale forhold som alltid må tas hensyn til i det virkelige liv.

Flere av disse hensynene er godt beskrevet i Wyllers svar.



UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tapte søksmålet mot NTNU

Hilde Skeie saksøkte NTNU etter å ha blitt tvunget ut av lederjobben ved Internasjonal seksjon. NTNU ble frifunnet av Sør-Trøndelag tingrett.

Sprik i sensur og karakterer:

Tøffe krav til opptak kan gi tøffere sensur

Når sensorer ved NTNU Handelshøyskolen setter karakterer på egne studenter synes de å være strengere enn kolleger ved andre læresteder. En forklaring kan være høye opptakskrav.

Én NTNU-forsker blant de fjorten nye i akademi for yngre forskere

Akademiet for yngre forskere har plukket ut 14 nye medlemmer. Guro Busterud fra NTNU er en av dem.

Erfaringer etter en måneds kamp mellom de ulike bærekraftsmålene

NTNU er interessert, her er det forståelse for at Afrika er det neste viktige kontinentet, skriver er vår gjestekommentator, som har permisjon fra varaordførerjobben i Trondheim for å jobbe med bærekraft for regjeringen i Ghana.