Nikabforbud er symbolpolitikk som innskrenker de rammedes frihet

"Et generelt forbud mot ansiktsdekkende plagg vil først og fremst ramme en allerede marginal gruppe, kvinner som bærer nikab", skriver 39 akademikere, hvorav 11 fra NTNU.

Innlegget, som ble først publisert i Aftenposten, er et tilsvar til en ytring til støtte for regjeringens forslag om forbud mot heldekkende ansiktsplagg.

Symbolpolitikk

5. oktober signerte 34 akademikere et debattinnlegg der de kritiserte universitetsledelsen ved syv av åtte norske universiteter for unnfallenhet i innspill til Regjeringens forslag om et nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende plagg. De uttrykte bekymring for at universitetslederne «ikke synes å forstå hvilken type virksomhet de er satt til å lede».

I innlegget tegnes et bilde av universitetet som et rom der mennesker skal føres inn i en «akademisk kunnskapskultur det har tatt hundrevis av år å utvikle», en kultur som etter deres syn ikke rommer individer med ansiktsdekkende plagg.

Det kan man diskutere fra mange ståsted, men vi vil primært ha dette som grunnlag: Hvilke utfordringer skal denne loven være et svar på? Vi anser et generelt forbud mot ansiktsdekkende plagg for å være symbolpolitikk som vedrører ytterst få mennesker, samtidig som det innskrenker friheten til de menneskene som berøres på en måte som står i motsetning til de samme universitetsidealene.

Et forbud angår ytterst få

Et generelt forbud mot ansiktsdekkende plagg vil først og fremst ramme en allerede marginal gruppe, kvinner som bærer nikab. Et forbud som kun rammer kvinner, og som ønsker å regulere en liten gruppe kvinners tilgang til utdanning basert på hvordan de kler seg, fremstår som diskriminerende og kommunikasjonshemmende.

Kvinner som bærer nikab får beskjed om at «dere kommuniserer vi ikke med», mens majoritetssamfunnet får beskjed om at det er greit å forskjellsbehandle (og her: unngå å kommunisere med enkelte grupper) på bakgrunn av faktorer som religion, overbevisning eller klær.

Lovregulering og kommunikasjon

Regjeringens argument for et forbud, som de 34 forfatterne ytrer sterk støtte til, er at plaggene hindrer god kommunikasjon. Dette er en påstand som gjenstår å etterprøve. Det er heller ingen automatikk i at et generelt forbud vil fremme kommunikasjon. Som forskningsgruppen for kjønn, etnisitet og likestilling ved Nord universitet skrev i Universitetsavisa i september, er debatten om nikab kompleks.

Veien til integrering og likestilling vil kreve noe annet enn et forbud, og nikab-bærende kvinners egne meninger må også bli hørt. Dette er et synspunkt vi vil stille oss bak. Universitetets rolle overfor disse kvinnene må være å ønske dem velkomne til en høyere utdanning de selv har valgt og støtte dem i å føre selvstendige liv, i åpen dialog med andre studenter og lærere.

Komplekse utfordringer krever åpenhet

I de 34 forfatternes konklusjon etterlyses hensynet til «dem som står i førstelinjen, lærerne». Dette hensynet står i motsetning til vårt syn, der hensynet til studentenes frihet kommer i første rekke. Det er mye man som underviser i høyere utdanning kan reagere på, både ansiktsdekkende plagg og andre symboler og praksiser som kan virke provoserende. Vi kan ikke forby alt vi provoseres av, men vi må finne måter å bearbeide det på.

I noen tilfeller kan det være aktuelt å be om at ansiktsstykket fjernes, for eksempel ved identifikasjon i forbindelse med eksamen. Dette er noe som må klargjøres i det enkelte tilfellet, og er ikke noe som trenger generell lovregulering. Vi mener at å diktere hvordan studentene skal kle seg, er uforenlig med den akademiske kulturen. Vi vil hevde at denne liberale kulturen, der universitetet er en åpen kunnskapssmie hvor vi utforsker spørsmål sammen, står i fare når man vil lovregulere uttrykket i dette rommet.

Lik rett til utdanning må bevares

De alle fleste vil si seg enige i at det er viktig å fremme integrering og bekjempe religiøst og kulturelt motivert kvinneundertrykking. Om dette er målet, er ikke en forbudslinje det beste virkemiddelet. Skal universitetet ta del i dette arbeidet, kan vi ikke stenge ute visse symboler og praksiser. Universitetet skal være en arena for meningsbryting, og det skal ha en demokratiserende funksjon ved å la folk søke kunnskap og utfordrende tanker.

Universitetet er en fri og uavhengig institusjon der kunnskap utvikles, bevares og formidles. I dag er universitets- og høyskolesektoren under sterkt press både politisk og fra markedskreftene. Lik rett til utdanning er en verdi universitetene må kjempe for å bevare. Ved å forby en gruppe som bærer religiøse plagg å møte til undervisning, sier vi at norske universiteter ikke er villige til å oppfylle denne delen av samfunnsoppdraget.


Kjersti G. Berg, rådgiver, UiB

Marianne Bøe, postdoktor, UiB

Frederique Brossard Børhaug, førsteamanuensis, NLA Høgskolen Bergen

Chara Charsou, postdoktor, UiO

Anne Dahl, førsteamanuensis, NTNU

Ada Engebrigtsen, forsker I, NOVA-HiOA

Thomas Hylland Eriksen, professor, UiO

Eli-Anne Vongraven Eriksen, stipendiat/universitetslektor, NTNU

Siri Gloppen, professor, UiB/leder, CMI-UiB Centre on Law & Social Transformation

Randi Elin Gressgård, førsteamanuensis, UiB

Maren Berg Grimstad, stipendiat, NTNU

Lena Gross, stipendiat, UiO

Berit Gullikstad, førsteamanuensis, NTNU

Eirik Hovden, forsker, UiB

Christine M. Jacobsen, professor, UiB

Camilla Stabel Jørgensen, førsteamanuensis, NTNU

Marry-Anne Karlsen, postdoktor, UiB

Malcolm Langford, professor, UiO

Tore Lindholm, professor emeritus, UiO

Eli Løfaldi, førsteamanuensis, NTNU

Hanna Mantila, stipendiat, University of Edinburgh

Ariadni Kostomitsopoulou Marketou, stipendiat, UiO

Samira Marty, stipendiat, UiO

Per Esben Myren-Svelstad, universitetslektor, NTNU

Ulrika Mårtensson, professor, NTNU

Richard Johan Natvig, førsteamanuensis, UiB

Hilde Aas Nøst, stipendiat, NTNU

Lorenza La Rosa, stipendiat, UiO

Marie Louise Seeberg, forsker I, NOVA-HiOA

Karina Hestad Skeie, førsteamanuensis, NLA Høgskolen Bergen

Marion Gimsøy Stavsøien, stipendiat/universitetslektor, NTNU

Stine H. Bang Svendsen, førsteamanuensis, NTNU

Ane Straume, stipendiat, UiB

Kari Telle, seniorforsker, CMI

Ida Tolgensbakk, forsker II, NOVA HiOA

Bjørn Olav Utvik, professor, UiO

Knut S. Vikør, professor, UiB

Line Alice Ytrehus, professor, NLA Høgskolen Bergen

Hans-Jakob Ågotnes, førsteamanuensis, UiB

Marion Stavsøien har tatt initiativ og administrert samskrivingen av innlegget. Stavsøien er
Universitetslektor/stipendiat ved Institutt for lærerutdanning.
(Foto: NTNU)

Marion Stavsøien har tatt initiativ og administrert samskrivingen av innlegget. Stavsøien er Universitetslektor/stipendiat ved Institutt for lærerutdanning. Foto: NTNU

Relaterte artikler

Nikabdebatten:

Angriper uni-rektorer for unnfallenhet

34 professorer og forskere går til frontalangrep på norske universitetsledere. - De er for lite opptatt av å verne om den åpne universitetskulturen, sier filosofiprofessor Jens Saugstad til UA.

Brevskriverne mot nikab framstår som illiberale

Niqabfri sone ved universitetene bryter med den enkeltes rett til å bestemme over eget liv, skriver Lars Johan Materstvedt som en kommentar til akademikerne som ønsker et forbud.

Maskeringsforbud på universiteter er ikke illiberalt

Truls Wyller, en av de 34 som signerte oppropet i Aftenposten til støtte for forbud mot ansiktsdekkende plagg, svarer på Lars Johan Materstvedts kritikk i dette innlegget.

Ansiktsdekkende plagg bør forbys ved universitetene

34 professorer og undervisere ved landets fire breddeuniversiteter går i dette innlegget i rette med lederne ved sine respektive universiteter.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Kontaktkonferansen 2018:

Utvalg skal se på hvordan samfunnets behov for utdanning skal bli ivaretatt

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen opplyste tirsdag at han vil nedsette et utvalg som skal ta for seg dimensjoneringen av høyere utdanning.

NTNU i Gjøvik preget av drapssak

Politiet bekrefter at det var NTNU-student Janne Jemtland som ble funnet død i Glomma lørdag. Saken preger ansatte og studenter ved NTNU i Gjøvik.

Kontaktkonferansen:

Toppene i UH-sektoren møter Torbjørn Røe Isaksen

«Universitet og høgskoler inn i framtida« er tema når kunnskapsministeren i dag inviterer til sin årlige samling.

Gledestårer etter at AP snur om lærerkrav

– Det rimer dårlig med Aps tradisjoner om at folk som har vært i arbeid i mange år, plutselig ikke er gode nok, at erfaring ikke skal telle, sier stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg