Samling av teknologimiljøene til NTNU på Gløshaugen

Vi står overfor en krevende samlokalisering, men vi tror Gløshaugen vil komme styrket ut av dette prosjektet, skriver de tre dekanene i dette innlegget.
Det er viktig for det store campusprosjektet å vise at vi er arealeffektive når vi ber myndighetene bruke ca. 10 milliarder på NTNUs campusprosjekt, skriver dekanene Olav Bolland, Øyvind Weiby Gregersen og Geir Egil Dahle Øien.
(Foto: Lars Strømmen/Thor Nielsen/NTNU/Montasje)

Det er viktig for det store campusprosjektet å vise at vi er arealeffektive når vi ber myndighetene bruke ca. 10 milliarder på NTNUs campusprosjekt, skriver dekanene Olav Bolland, Øyvind Weiby Gregersen og Geir Egil Dahle Øien. Foto: Lars Strømmen/Thor Nielsen/NTNU/Montasje

NTNU er nå i gang med samlokaliseringsprosjektet for NTNU i Trondheim. Hovedtrekkene i samlokaliseringen er å:

1) samle lærerutdanningene som i dag er på Moholt og Rotvoll, på Kalvskinnet,

2) flytte ingeniørutdanningen på Kalvskinnet til Gløshaugen

Det er samlet sett et stort antall miljøer som berøres. 22 enheter skal flyttes i en eller annen form. Det er mange avhengigheter mellom de ulike flytteoperasjonene og logistikkutfordringene er mange. Det er vanskelig å se for seg noe annet enn at de ulike miljøene må flyttes gjennom en periode, og ikke alle på en gang. Samtidig skal lokalene tilpasses nye enheter og dette krever prosjektering og ombygging som tar tid, og koster penger.

Hvorfor gjør NTNU dette?

Samlokaliseringen innebærer en arealeffektivisering på Gløshaugen. Det er viktig for det store campusprosjektet å vise at vi er arealeffektive når vi ber myndighetene bruke ca. 10 milliarder på NTNUs campusprosjekt. Gløshaugen er i dag ikke arealeffektivt nok i henhold til myndighetenes krav.

- Vi blir mer «Ett NTNU»

NTNU vil oppnå faglige synergier ved en samlokalisering – både ved samling av ingeniørmiljøene og lærermiljøene. For ingeniørmiljøene som skal samles på Gløshaugen får vi større faggrupper – både for ansatte og studenter. Det blir lettere å ta fag på tvers av bachelor og masterprogrammer. Kalvskinnet-ansatte knyttes nærmere de tunge forskningsmiljøene på Gløshaugen, inkludert Sintef. Tilgangen til felles laboratorier innebærer både kvalitetsheving og bedre kapasitetsutnyttelse. Den gode undervisningskulturen og det gode studiemiljøet på Kalvskinnet blir et godt bidrag til Gløshaugen. Samlokalisering vil bidra til at skillelinjene mellom de som underviser i MSc- og BSc-programmer over tid viskes ut, og at vi blir mer «Ett NTNU».

Samlokalisering gir oss flere utfordringer. Ansatte og studenter vil bli flyttet, og noen vil oppleve endring av arbeidsmiljø som vanskelig. Det blir trangere på Gløshaugen. Noen vil oppleve at de får dårligere arbeids- og læringsmiljø. Undervisningsmetodikken på Kalvskinnet, med kombinerte studentarbeidsrom og forelesningsrom, blir vanskeligere å få til på Gløshaugen. Prosessen med samlokalisering preges av høyt tempo og usikkerhet for ansatte og studenter ved at beslutningsunderlag og beslutninger kommer underveis i prosessen. Samlokaliseringsprosjektet er såpass krevende at det i en periode fremover mest sannsynlig vil forskyve andre utviklingsaktiviteter. En del personer og fagmiljøer vil ikke få det de anser som optimale løsninger etter samlokaliseringen.

Samtidig som vi samlokaliserer i Trondheim er det viktig å holde trykket oppe på integrasjonsarbeidet mellom Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Vi er godt i gang med samordning av bachelorprogrammene innen ingeniørområdet, og vi ser flere initiativer på forskningssamarbeid som vi neppe hadde fått uten fusjonen. Vi har fortsatt en vei å gå for å ta i bruk videoteknologi både i undervisning og møtevirksomhet.

Samlokaliseringsprosjektet er utfordrende og vil kreve mye av oss de to neste årene, utover kjerneoppgavene utdanning, forskning, innovasjon og formidling. Vi tror likevel at prosjektet på sikt vil forsterke Gløshaugens posisjon som kraftsentrum i ingeniørutdanning og teknologisk forskning og innovasjon.


Olav Bolland, dekan Fakultet for ingeniørvitenskap

Geir Egil Dahle Øien, dekan Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk

Øyvind Weiby Gregersen, dekan Fakultet for naturvitenskap

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Vil øke semesteravgiften med 140 kroner i året

Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim, Sit, vil øke semesteravgiften fra 510 til 580 kroner. Årsaken er økt satsing på blant annet studentfrivillighet.

Høytid for prokrastinering:

Sju råd til studenter som utsetter viktige gjøremål

Det er eksamenstid for hundretusenvis av studenter, og mange kjenner nok et snev av utsettelsesatferd. Når denne blir kronisk heter det prokrastinering, og kan gjøre eksamenlesing og oppgaveskriving unødig vanskelig.

Gjesteskribent Hilde Opoku:

Fra SMART teknologi til smartere medmennesker?

Med årets statsbudsjett innfører Ghana flere skattereformer som har til hensikt å forflytte skattebyrden fra de som har minst, stimulere til forretningsoppstart for unge entreprenører samt andre mekanismer vi er vant med fra den norske velferdsstaten.

Hva er en medforfatter?

Professor i medisinsk statistikk Stian Lydersen (NTNU) vil ikke ta ansvar for de artiklene han er medforfatter på. Det ansvaret er han pålagt i følge Vancouver-retningslinjene.