Ytring:

Hvorfor denne mistroen til kunsten?

"Har de fulgt med i utviklinga?, spør instituttleder Jørgen Langdalen i dette innlegget, hvor han går i rette med Tone Pernille Østern og Jesper Aagaard Pettersens kritikk av planene om doktorgrad for kunstnere.

Jesper Aagaard Pettersen og Tone Pernille Østern fra Institutt for lærerutdanning har oppdaget at det foreligger planer om et doktorgradstilbud for kunstnere i Norge. I et høringsnotat foreslår Kunnskapsdepartementet at det opprettes en egen ph.d.-grad for «kunstnerisk utviklingsarbeid».

Har de fulgt med i utviklinga? Planlegging av et utdanningstilbud i tredje syklus for kunstnere har pågått i minst 15 år. Utdannings- og forskningsdepartementet etablerte allerede i 2003 det såkalte stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid som prøveprosjekt – dette var ikke gradsgivende men gav kunstnere førstekompetanse i kunstutdanningsinstitusjonene. Planen var hele tiden å etablere en fullverdig ph.d.-grad i kunstnerisk utviklingsarbeid. Nå er vi der.

Doktorgrad for kunstnere – kan det være helt seriøst? De to forskerne syns det blir veldig uvitenskapelig. Det har de på sett og vis rett i. Universitets- og høgskoleloven av 1995 tok for første gang inn kunstutdanningene i loven, og formålsparagrafen presiserer at høyere utdanningsinstitusjoner skal drive «forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå». Siden da har forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid vært sidestilte oppgaver i UH-sektoren – er det ikke logisk at det foreligger et doktorgradstilbud på begge områder?

En dyp mistro til kunsten kommer fram i de to forskernes innlegg. I stedet for kunstnerisk utviklingsarbeid burde det hete «kunstnerisk forskning», mener de – dette for å «ansvarliggjøre» kunsten i forhold til vitenskapelige standarder. De anfører en lang rekke argumenter for at kunstnerisk utviklingsarbeid ikke kan være vitenskapelig forskning.

Det er det da heller ikke. Men det er flere likheter enn de tror. Hvor har de det fra at kunsten mangler «krav til metode, teori, etikk eller kritikk»? Hvorfor mener de at kunstnerisk utviklingsarbeid forfaller til «en urgammel diskurs om kunstens autonomi» bare fordi den tar utgangpunkt kunstnerisk metode, teori, etikk og kritikk? Hvorfor denne bekymringen for at den nye doktorgraden skal føre til at «kunsten bekrefter seg selv og sin autonomi på utsiden av både samfunnet og øvrig forskning» – kunsten har ingen problemer med samfunnsrelevansen, og kunstnerisk utviklingsarbeid skal selvsagt være på høyde med forskningsstatus.

Internasjonalt har fagfeltet «artistic research» tatt ulike retninger. Noen steder framstår faget som en kombinasjon av kunstnerisk virksomhet og vitenskapelig forskning, og inngår dermed i det store og interessante feltet av nyere kunstbasert forskning som de to forskerne viser til. Jeg er en sterk tilhenger av denne forskningen og mener at den skal videreutvikles, også på NTNU. Jeg mener dessuten at den ordinære ph.d.-graden tar full høyde for de metoder og dokumentasjonsformer som brukes i kunstbasert forskning. Metode- og dokumentasjonsmangfoldet i vitenskapen er større enn man ofte tenker på.

Forskere kan ha stor nytte av å bruke kunstneriske metoder og dokumentasjonsformer. Omvendt kan kunstnere ha stor nytte av metoder og dokumentasjonsformer fra kunstbasert forskning, men bruker i tillegg metoder og dokumentasjonsformer fra en rekke andre forskningsdisipliner: humanistiske, pedagogiske og ikke minst teknologiske.

Det som skiller, i tråd med UH-lovens formålsparagraf, er målsettingen. Siktemålet med den kunstneriske doktorgraden er kunstnerisk. Det er de beste kunstnerne som skal rekrutteres til ph.d.-programmet, og oppdraget deres er å utvikle kunst på høyeste nivå. Dette skal de gjøre gjennom et kunstnerisk utviklingsarbeid med like høye kvalitetskrav og like strenge krav til metode og dokumentasjon som andre doktorgrader – men med et kunstnerisk siktemål.

Det er denne mer kunstneriske retningen de norske fagmiljøene har gått inn for, og som reflekteres i Kunnskapsdepartementets høringsforslag. Det finske programmet for «artistic research», som de to forskerne refererer til, er et fascinerende program, men har en helt annen innretning. I den finske doktorgraden veier den kunstneriske delen av doktorarbeidet mindre enn halvparten og trenger strengt tatt ikke svare til mer enn 10 prosent av studiepoengene. Da er det ikke først og fremst et tilbud for kunstnere.

Den norske modellen har høyere kunstneriske ambisjoner, og setter det kunstneriske resultatet i sentrum – uten å slakke på krav til metode og dokumentasjon. Hvis noen av pietetsgrunner finner at betegnelsen philosophiae doctor ikke skal trekkes ned på kunstens nivå, får de gjerne mene det, og gradsbetegnelsen er kanskje ikke det avgjørende. Men jeg syns det er et riktig signal å sende til norske universiteter og høgskoler – at de har et viktig oppdrag i videreutvikling av kunstutdanningene, også på doktorgradsnivå.

I tida som kommer, skal NTNU utforme sitt eget ph.d.-tilbud for kunstnerisk utviklingsarbeid, og da trengs tverrfaglig samarbeid, på tvers av skillet mellom kunst, forskning og teknologi. Utdanningsprogrammet skal bygge på erfaringene fra det kunstneriske stipendiatprogrammet, men er nødt til å gå videre. Nettopp NTNU tilbyr den ideelle konteksten for utviklingen av en kunstneriske doktorgrad, på tverrfaglig basis, og med kunst på høyeste nivå som siktemål.


Relaterte artikler

Ja, en kunstnerisk doktorgrad er veien å gå

Det er med en viss undring vi kan lese en ytring i Universitetsavisa 23.10.17 med tittelen «Ph.d. I kunstnerisk utviklingsarbeid – en philosophiae doctor uten forskning» av Jesper Aagaard Petersen og Tone Pernille Østern.

Ytring

Ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid – en philosophiae doctor uten forskning?

Kunnskapsdepartementet foreslår å opprette en ny doktorgrad basert på utøvende og skapende kunst, kalt ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid. Vi ønsker en styrking av kunst og kunstnerisk forskning i akademia, men er spørrende til om den foreslåtte ph.d.-en vil egne seg for dette formål. Forslaget begrunnes blant annet med at kandidatene vil få en tittel som er gjenkjennelig internasjonalt. Men vil tittelen gjenspeile kompetansen ph.d.-begrepet lover? spør skribentene.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Utdanningskvalitetsprisen gikk til Nasjonal delprøve i medisin

Kunnskapsdepartementets pris for kvalitet i utdanningen går til et samarbeidsprosjekt mellom de fire breddeuniversitetenes medisinske fakulteter.

Macchiarini-skandalen:

43 medforfattere funnet uredelige

En svensk ekspertgruppe har gått gjennom seks artikler i Macchiarini-saken. De konkluderer med at samtlige 43 medforfattere har opptrådt vitenskapelig uredelig.

Nå blir hun svensk æresdoktor

Anne Borg, prorektor for utdanning ved NTNU, utnevnes til æresdoktor ved Lunds universitet i Sverige.

NTNU vurderer guttepoeng

NTNU vurderer å innføre guttepoeng for å bedre kjønnsbalansen på sykepleiefag og andre kvinnedominerte studier.