Gjesteskribent Hilde Opoku:

Fra SMART teknologi til smartere medmennesker?

Med årets statsbudsjett innfører Ghana flere skattereformer som har til hensikt å forflytte skattebyrden fra de som har minst, stimulere til forretningsoppstart for unge entreprenører samt andre mekanismer vi er vant med fra den norske velferdsstaten.
Endring. - Med all kunnskapen, studiepoengene, erfaringene og bevisstheten vi har i dag burde vi ha kommet lengre.  
Tenk om vi kunne utvikle oss til å bli smarte medmennesker med kompetanse på inkludering, samarbeid, grenser og relasjoner og ikke minst kompetanse på å løse konflikter, skriver Hilde Opoku. (Foto: Tore Oksholen)

Endring. - Med all kunnskapen, studiepoengene, erfaringene og bevisstheten vi har i dag burde vi ha kommet lengre.   Tenk om vi kunne utvikle oss til å bli smarte medmennesker med kompetanse på inkludering, samarbeid, grenser og relasjoner og ikke minst kompetanse på å løse konflikter, skriver Hilde Opoku. Foto: Tore Oksholen

Landet er i transformasjon, mellom det tradisjonelle og det moderne. Prosesser vi ynder å omtale som utvikling. Jeg liker bedre begrepet endring – “utvikling” bærer med seg et håp om noe bedre. Slik er det ikke nødvendigvis.

Som de fleste andre her i Ghana er jeg involvert i såkalt “community development projects’ på frivillig basis. Den bakenforliggende idiologien bygger på en lang tradisjon der man betaler tilbake til lokalsamfunnet gjennom egeninnsats, en slags frivilligskatt. Hvor frivillig det egentlig er kan diskuteres. Innsatsen inngår i det uformelle regnskapet og kan forstås utfra behov for å bygge tilhørighet, tillit og aksept blant mennesker man er avhengig av anerkjennelse fra.

Selv om skattesystemet tilstreber omfordeling tilhører fortsatt en stor del av økonomien og velferdsløsningene den uformelle sektoren som aldri blir registrert. Fram til i dag har det likevel vært en slags balansert fordelingsnøkkel. Du deler av det du har, og det man tradisjonelt sett har hatt mest av var tid og samvære. Dette er på ingen måte en idyllisk versjon av sosialisme, snarere rå realisme.

Jeg så dette utspille seg første gang yngstejenta besøkte sin bestemor i Tamale, en rolig by i nordghana. Hennes søskenbarn fra en annen by var innom med sine to tvillinger på 5-6 år. Da mor dro ble barna uten forvarsel værende igjen, de skulle bli der i 10 år. Selv hadde svigermor tidlig blitt enke, og hadde vært avhengig av støtte fra familien. Nå var det på tide å betale tilbake til fellesskapet. Hun fikk etterhvert arbeidskraft i huset fra de etterhvert 4 barna som ble plassert der av slektninger, og selskap til oldemor som fikk noen å utveksle historier med fra krakken sin på kjøkkenet. Byrden ved å sørge for barnas skolegang fulgte også med, men innbakt i dette var en resiprositet – en tilbakebetaling. En generasjon senere lever tvillingene vestlige hektiske kjernefamilieliv, med krevende jobber hvor de må prestere for å avansere, barnehage og dårlig samvittighet fordi tiden ikke strekker til. Familien er splittet, ikke alle bidrar like mye til å hjelpe med de eldste.

Som følge av denne generelle utviklingen presenterte styrelederen for prosjektet jeg jobber med en idé han hadde tenkt på lenge: Hva med å starte et dagsenter for ensomme eldre i Tamale? Kanskje jeg hadde noe erfaring med det? Ensomme eldre var et nytt fenomen, fikk jeg høre. Jeg tenkte med en gang på Livsglede for Eldre-satsinga i Trondheim, og ble både trist og glad. Glad fordi det er en modell som har universiell relevans. Ved å gjenskape relasjoner, aktiviteter og sanser for den enkelte gis hverdagen innhold og mening. Samtidig er det trist å erkjenne at det skjer ingen froskehopp, over hverken miljø eller sosiale utfordringer vi så smertelig har erfart fra egen endringsprosess, når et nytt land og kontinent bryter opp fra sitt sikkerhetsnett og økosystem.

I retur for den såkalte utviklinga får vi lengre arbeidstid bort fra hjemmet, lengre bilkøer, ferigmat pakket i plast som går rett i havet, internatskoler for vi rekker ikke hente barna, Black Friday og nye livsstilssykdommer som tar liv.

Hva er det egentlig vi utvikles bort fra og til hva? Fra bærekraftige lokalsamfunn til teknologiske megabyer. Globaliseringen er global og kan ikke reverseres, selv i jordhyttene på savannen har de smarttelefoner på ladning fra solcellepaneler. Byene skriker etter SMART teknologi for å fungere bedre.

Trondheim kommune skal nå på ny søke om status som SMART City. Med NTNU sin ambisjoner for SMART teknologi og kommunens foregangspraksis, burde vi sammen være en opplagt kandidat innen så vel miljøløsninger som helse og velferd. 

SMART city og SMART teknologi definers gjerne som "Self-Monitoring, Analysis and Reporting Technology" vanligvis brukt i bysamfunn. Systemene våre trenger dette i dag for å håndtere trafikkstrømmer, energibalanse, luftkvalitet og teknisk asistanse til mennesker. Men begrepet blir også misbrukt og misforstått.

Det er ingen tvil om at disse forkortelsene gir assosiasjoner til det å vare smart, og at samfunnet over tid har gått fra å verdsette klokskap til smartness – smart som i et sett av tekniske kvaliteter heller enn sosiale relasjoner. Det er på tide å utvide vårt fokus på hva som er viktig og smart for framtidig endring.

Mennesker har vist at vi kan fikse det meste om vi bestemmer oss for det. Vi har fiksa hullet i ozonlaget og vi har landa på månen. Men på veien har vi glemt å legge like stor vekt på forskning og utvikling av det viktigste av alt, nemlig mellommenneskelige relasjoner i vår samtid:

I familien, på skolen og på arbeidsplassen. Nyhetsbildet de siste ukene har fått til overflaten at vi lever i et samfunn med høyt konfliktnivå og frykt. Frykt for sannheten, frykt for elever som slår lærere, for lærere og ledere som ikke tar tak i trakassering, arbeidsplasser og politiske partier som ikke fungerer. Frykt for ensomhet og manglende anerkjennelse, manglende tilhørighet som gjør at vi dras inn i mekanismene disse frykt-mønstrene agregerer - for å slippe å stå alene, være ensomme.

Jeg tror neppe dette var bedre før – men med all kunnskapen, studiepoengene, erfaringene og bevisstheten vi har i dag burde vi ha kommet lengre.  

Tenk om vi kunne utvikle oss bort fra denne trenden, bli smarte medmennesker med kompetanse på inkludering, samarbeid, grenser og relasjoner og ikke minst kompetanse på å løse konflikter? Ivareta fellsskapets behov og interesser. Mennesket har funnet sine levesett som fungerte i tusenvis av år under harde naturbetingelser fordi vi kunne samarbeide, det var samarbeid som sendte det første mennesket til månen. Teknologien og skattesystemer fører til endring i rammebetingelsene våre, smartere samhandling og relasjonskompetanse fører til utvikling av kvaliteten på livene vi forsøker å leve inne i disse rammene.

La oss håpe at de unge gründerne i Ghana som nå får skattelette for å drive innovasjon, kan hjelpe oss ut av dette uføret. Utfordringen har blitt global.

Hilde Opoku

Hilde Opoku er utdannet statsviter fra NTNU. Tidligere ansatt ved Senter for Miljø og Utvikling og Industriell Økologi. Hun ble innvalgt i Trondheim Bystyre i 2003, og er tidligere nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne.

Opoku har permisjon fra vervet som varaordfører det kommende året for å være regjeringen i Ghanas spesialrådgiver for bærekraftig utvikling. Hun fortsetter som UAs gjestekommentator gjennom dette året.

Hun kjenner forholdene i Ghana svært godt, hun har familie i landet og har i flere perioder oppholdt seg der.

 

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny utstilling viser døde dyr på innsida

NTNU Vitenskapsmuseet og Institutt for klinisk og molekylær medisin har brukt «Body worlds»-teknikken for å lage en unik utstilling.

Nokut gir HiOA klarsignal til å bli universitet

Nokut har i styremøte i dag tirsdag besluttet å gi Høgskolen i Oslo og Akershus klarsignal til å bli universitet.

Slik forsøker de å stanse bygging i Høyskoleparken

- Vi vil gi trærne i Høyskoleparken en stemme, sier Elisabeth Østgaard i Folkeaksjonen Bevar Høyskoleparken.