Hva er en medforfatter?

Professor i medisinsk statistikk Stian Lydersen (NTNU) vil ikke ta ansvar for de artiklene han er medforfatter på. Det ansvaret er han pålagt i følge Vancouver-retningslinjene.
Professorene Kjetil Haugen (sittende) og Kai A. Olsen ved Høgskolen i Molde går i rette med professor Stian Lydersen ved NTNU om hvor grensen går for en medforfatters ansvar. (Foto: Arild J. Waagbø, Panorama)

Professorene Kjetil Haugen (sittende) og Kai A. Olsen ved Høgskolen i Molde går i rette med professor Stian Lydersen ved NTNU om hvor grensen går for en medforfatters ansvar. Foto: Arild J. Waagbø, Panorama

Der står det klart at ”All persons designated as authors should qualify for authorship. Each author should have participated sufficiently in the work to take public responsibility for the content.” I praksis vil dette for eksempel kunne bety at hver medforfatter skal være i stand til å presentere arbeidet på en konferanse.

Vi mener dette er fornuftig. I dag er det blitt slik at en ”betaler” for praktisk arbeid, for eksempel databehandling eller statistikk, med et medforfatterskap. Som vi har sett eksempler på kan en også risikere å måtte ”betale” for data ved å føre på flere forfattere. Å bruke medforfatterskap som valuta er uheldig på mange måter. I verste fall kan vi risikere at ingen vil ta ansvar for en artikkel – ”jeg leverte jo bare data”, ”jeg skrev kun innledningen”, ”jeg kjørte statistikken”, ”jeg skrev konklusjonen kun ut fra tallene”. Det er akkurat denne ansvarsfraskrivelsen som gjorde det nødvendig å komme fram til regeloppsettet fra Vancouver.

Et annet problem er at instituttledere, veiledere og senior professorer kan kreve å være medforfattere på artikler skrevet av andre. Det er selvfølgelig greit om de gjør dette i kraft av å være vesentlige bidragsytere, men om medforfatterskapet kommer kun fra rollen de innehar er det ikke greit.  En stor ulempe er at artikler skrevet av nybegynnere kan da gi preg av å være et arbeid fra mer kjente forskere. Det blir som å klistre falske merkevarenavn på generiske produkter. Det er greit om innehaveren av merkevaren, her den kjente forskeren, har kvalitetssikret innholdet – ikke ellers. Vancouver-reglene setter også klare begrensninger her.

Nå er ikke behovet for slike regler unikt innen akademia. Vi ser de samme problemene i byggenæringen, der en forsøker å legge ansvaret for regelbrudd på obskure underleverandører. 

Tidligere ble de som hadde levert tjenester til en artikkel nevnt i ”acknowledgements”, eller en var villig til å betale for mer rutinemessige oppgaver. Som vitenskapelige assistenter har vi begge utført slike oppgaver uten at det var snakk om å være medforfatter. Problemet er selvfølgelig at ”acknowledgements” ikke gir personlige publikasjonspoeng. Løsningen kan være å bli medforfatter, men da må en kanskje også være villig til å ta et ansvar for helheten?

Vi ser at det kan være et problem at en kan bli lurt av en medforfatter, akkurat som en byggleder kan tenkes å bli lurt av betongleverandøren. Men da blir jobben, enten vi er på byggeplassen eller i akademia, å kontrollere ”leverandørene”.  En praksis der Vancouver-retningslinjene ikke følges vil imidlertid ikke gjøre det enklere hverken å kontrollere medforfattere eller å unngå å bli lurt. Tvert i mot, en medforfatter som neglisjerer nødvendigheten av å forstå totaliteten i et arbeid godt nok, er vel langt på vei mer utsatt for å havne i uføret. Retningslinjene er jo nettopp introdusert for å motvirke forskningsjuks. Lydersen er jo egentlig inne på det selv i sin omtale av Sudbøs artikkel, han ville ha problemer med å avsløre jukset uten bedre kunnskap om hele budskapet i artikkelen.

Ideen er selvfølgelig at med ansvar følger behovet for å kontrollere. Om alle forfatterne gjør det vil kvaliteten på forskningsartiklene utvilsomt heves.

Kai A. Olsen, professor, Høgskolen i Molde, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Oslo og Akershus

Kjetil Haugen, professor i logistikk, Høgskolen i Molde

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Google vil forske på kunstig intelligens i Kina

Google vil åpne et forskningssenter for kunstig intelligens i Kina til tross for at kineserne har stengt søkemotoren ute fra internett og kjemper for sensur.

Ny utstilling viser døde dyr på innsida

NTNU Vitenskapsmuseet og Institutt for klinisk og molekylær medisin har brukt «Body worlds»-teknikken for å lage en unik utstilling.