Ytring:

En elegi for examen philosophicum

- Det aller beste argumentet mot ex.phil i lærerutdanningen er praktisk: Det lar seg simpelthen ikke gjennomføre samtidig som vi tilfredsstiller politiske krav, kompetansekrav og mer til, skriver Ola Harstad i denne ytringen.

Da jeg var ansatt i lærerutdanningen ved HIST, var det med begeistring jeg mottok beskjeden om at vi snart skulle fusjonere med NTNU. Grunnen til begeistringen var at en fusjon med et universitet måtte føre til at også de fremtidige grunnskolelærerne skulle få examen philosophicum. Nå er det med vemod jeg registrerer at Institutt for lærerutdanning ser seg nødt til å søke Grunnskolelærerutdanningen (GLU) og Yrkesfaglærerutdanningen (YFL) fritatt fra dette fellesemnet.

Ex.phil. har vært omdiskutert og revidert i flere omganger. Nå skjer det igjen, blant annet for å omfavne oss som kom utenfra. Et lite, men godt tiltak for å bidra til reell fusjon. Jeg satt selv i utvalget som skulle legge føringer for revisjonen, noe jeg åpenbart var motivert for med bakgrunn i ovennevnte begeistring. Noen føringer for utvalgets arbeid fantes allerede, blant annet at 2/3 av emnet skulle være felles for hele NTNU, mens 1/3 skulle være spesifikt knyttet til ulike fagområder. Før revisjonen fantes det tre slike varianter, men i utvalget foreslo vi å utvide dette til sju (svarende til områdeemnets inndeling). Én av disse ble lærer- og lektorutdanning, og jeg øynet muligheten for et ex.phil.-emne som henvendte seg direkte til den fremtidige læreren.

Utvalget ble bedt om å synliggjøre emnets relevans, noe også jeg tror det er behov for. Dette førte blant annet til at vi anbefalte en systematisk tilnærming fremfor en historisk (uten at det historiske skulle forsvinne, selvsagt). Med dét så vi for oss at det skal bli enklere å undervise med utgangspunkt i problemstillinger og situasjoner tilhørende det enkelte fagområdet. For lærer- og lektorutdanningen som fagområde syntes mulighetene for dette å være mange: Hvilke metaetiske syn aktualiseres i møtet mellom lærer og elev? Hva slags type kunnskap benytter litteraturlæreren seg av i valget av en bok? Hva er det mulig å si om den estetiske erfaringen eleven gjør seg når han synger sammen med klassen? Slik kan man fortsette å ta utgangspunkt i en dagligdags situasjon fra et eller annet fagområde, og vise hvordan den kan åpnes opp og belyses av et filosofisk kunnskapsinnhold.

Innvendinger mot ex.phil er det mange av, også i lærerutdanningen. Flere av dem er både gode og reelle, men med min personlige begeistring sliter jeg likevel med å bli overbevist. Jeg er selv lærer og lærerutdannet, har i tillegg tatt ex.phil. ved NTNU og skjønner ikke hvordan jeg skulle klart meg uten. Jeg hadde vel overlevd, men likevel manglet en referanseramme som hjelper meg i å se det store som er på spill i det dagligdagse. Nå er det ikke bare ex.phil. i seg selv som har muliggjort dette, men faget åpnet likevel en verden av tenkning om alt som er mulig å tenke seg.

Det aller beste argumentet mot ex.phil i lærerutdanningen er praktisk: Det lar seg simpelthen ikke gjennomføre samtidig som vi tilfredsstiller den politisk gitte rammeplanens krav, kommunenes kompetansekrav etc. Når ILU dermed tar i bruk sin praktiske klokskap og søker fritak, er det vel bare å ta det til etterretning. Samtidig er det noe å beklage seg over. For i tillegg til det faglige utbyttet som potensielt sett kan være avgjørende og oppløftende for den fremtidige lærer, frarøves lærerstudentene muligheten til å få en innføring i den felles kunnskapskultur vi nå deler med NTNU.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjestekommentaren:

«Typisk norsk»? Ikke veldig interessant.

«Selv om kulturarven er internasjonal, er det et nasjonalt ansvar å forvalte den», skriver Margrethe C. Stang i denne kommentaren, hvor hun foretar en grenseoppgang mellom historiebegeistring og politisk nasjonalisme.

Øystein R. Skjælaaen tok doktorgrad på pub:

Han leverte i barnehagen og gikk direkte på puben

Øystein Rudningen Skjælaaen tror han har norgesrekord i antall timer tilbrakt på pub under doktorgradsarbeidet. Den ferske sosiologiavhandlingen utforsker fellesskapet som oppstår blant dem som bestiller dagens første halvliter i grålysningen.

Studentleder i Bergen melder seg på lederkampen i NSO

Studentleder i Bergen, Håkon Randgaard Mikalsen, melder seg på i kampen om å få lede Norges studenter. Med det er han den fjerde lederkandidaten.

Unge forskerhelter hedres med ny pris:

Vil bruke pengene på å la andre unge lovende forske

Terje Lohndal, Øivind Wilhelmsen og Kyrre Eeg Emblem trekkes fram som forskerhelter av Forskningsrådet.