NTNU går foran: Prøveordning med stipend er et godt likestillingstiltak

NTNU vil innføre en prøveordning der stipendiater og postdoktorer får forlenget arbeidskontrakten etter å ha hatt foreldrepermisjon. Men hvor blir det av stipendet? spør Guro Busterud.
Da Guro Busterud var medlem av NTNUs styre, jobbet hun for at universitetet innfører et gjenoppstartsstipend. Nå blir det en prøveordning for stipendiater og postdoktorer som har vært ute i fødselspermisjon mer enn et halvt år. (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Da Guro Busterud var medlem av NTNUs styre, jobbet hun for at universitetet innfører et gjenoppstartsstipend. Nå blir det en prøveordning for stipendiater og postdoktorer som har vært ute i fødselspermisjon mer enn et halvt år. Foto: KRISTOFFER FURBERG

NTNU har fått ny handlingsplan for likestilling og mangfold. En gladnyhet for NTNUs midlertidige er at ordningen med gjenoppstartsstipend nå skal innføres som prøveordning. Da jeg satt som representant for de midlertidig vitenskapelig ansatte i NTNUs styre (2014–2017), arbeidet jeg for at NTNU skulle innføre gjenoppstartsstipend for stipendiater og postdoktorer ved hele NTNU. Det er derfor svært gledelig å se at ordningen står oppført som tiltak for å bedre kjønnsbalanse i rekruttering og karriereutvikling i vitenskapelige toppstillinger og lederstillinger i den nye handlingsplanen.

Hva slags stipend?

Gjenoppstartsstipendet er en ordning der stipendiater og postdoktorer som har hatt foreldrepermisjon sammenhengende mer enn seks måneder, kan få 1 måneds forlengelse av arbeidskontrakten. Tiltaket er viktig fordi det anerkjenner at det etter et lengre fravær tar tid å komme seg inn i arbeidet igjen. Midlertidig ansatte er under ekstra sterkt press fordi de har en sluttdato å forholde seg til. Tida man bruker på å komme seg på høyden igjen akademisk sett, spiser av den begrensede tiden man har til rådighet i et midlertidig ansettelsesforhold. Det er stressende. Det oppleves som «tapt tid» fordi man egentlig burde jobbet med full effektivitet også disse dagene.

Hvorfor gjenoppstartsstipend?

Selv om gjenoppstartsstipendet i utgangspunktet er et kjønnsnøytralt tiltak, mener jeg det vil ha positive konsekvenser for likestillingen. Gjennomsnittsalderen for å få fast jobb i akademia er 43 år. Dette betyr at kvinner i akademia vanligvis får barn og har tilhørende lange avbrudd med foreldrepermisjoner mens de er midlertidig ansatt. Vi vet at kvinner vanligvis tar ut lengre foreldrepermisjon enn menn, trolig gjelder dette også kvinner innen akademia. Lange permisjoner kan imidlertid ha uheldige konsekvenser for framtiden fordi de midlertidige også holder på med karrierebygging. Å få barn kan dermed gå på akkord med den akademiske karrieren.  

Ordningen med gjenoppstartsstipend er bra for likestillingen fordi ekstra tid til å komme seg inn i faget igjen vil gjøre det lettere å få gjennomført forskningsprosjektene, og dermed få publisert, i løpet av ansettelsesperioden. Dette er avgjørende fordi vitenskapelig publisering er en forutsetning for å kvalifisere seg til vitenskapelige toppstillinger i akademia. Vi må ha ordninger som gjør det enklere å kombinere forskerkarriere og familieliv. Gjenoppstartsstipendet er ett skritt i riktig retning, men vi trenger flere gode tiltak.

Det kan tenkes at menn i midlertidige vitenskapelige stillinger kvier seg for å ta lang foreldrepermisjon fordi det lange fraværet er uheldig for karrieren. Hvis gjenoppstartsstipendet gjør det enklere for menn å ta ut lengre foreldrepermisjon, er det også et proaktivt likestillingstiltak.

Klokt med tiltak rettet mot midlertidige

Forskerforum viser at kvinneandelen i vitenskapelige stillinger synker jo høyere opp i universitetshierarkiet man kommer. 52,3 prosent av landets stipendiater er kvinner, mens bare 29,3 prosent av professorene er kvinner, og NTNU er dårligst i klassen med bare 24,5 prosent kvinnelige professorer. Jeg tror NTNU gjør et klokt grep når de innfører likestillingstiltak rettet mot midlertidige. Det rapporteres at kvinner opplever usikkerheten knyttet til langvarig midlertidighet som mer problematisk enn menn. Derfor er det avgjørende å forsøke å beholde de kvinnene som går i midlertidige stillinger.

Usikkerhetsmomenter

Det er imidlertid to usikkerhetsmomenter knyttet til gjenoppstartsstipendet. For det første er det usikkert når ordningen trer i kraft. I handlingsplanen står det kun at ordningen skal etableres. For det andre er det uklart om gjenoppstartsstipendet er noe NTNU tilbyr, eller om det er noe man kan søke om.

Et raskt søk på Innsida viser at det fortsatt kun er stipendiater ved det Humanistiske fakultet som kan søke om gjenoppstartsstipend. Jeg håper og tror at NTNU nå setter fart i arbeidet med å innføre ordningen også for resten av universitetets stipendiater og postdoktorer.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjestekommentaren:

«Typisk norsk»? Ikke veldig interessant.

«Selv om kulturarven er internasjonal, er det et nasjonalt ansvar å forvalte den», skriver Margrethe C. Stang i denne kommentaren, hvor hun foretar en grenseoppgang mellom historiebegeistring og politisk nasjonalisme.

Øystein R. Skjælaaen tok doktorgrad på pub:

Han leverte i barnehagen og gikk direkte på puben

Øystein Rudningen Skjælaaen tror han har norgesrekord i antall timer tilbrakt på pub under doktorgradsarbeidet. Den ferske sosiologiavhandlingen utforsker fellesskapet som oppstår blant dem som bestiller dagens første halvliter i grålysningen.

Studentleder i Bergen melder seg på lederkampen i NSO

Studentleder i Bergen, Håkon Randgaard Mikalsen, melder seg på i kampen om å få lede Norges studenter. Med det er han den fjerde lederkandidaten.

Unge forskerhelter hedres med ny pris:

Vil bruke pengene på å la andre unge lovende forske

Terje Lohndal, Øivind Wilhelmsen og Kyrre Eeg Emblem trekkes fram som forskerhelter av Forskningsrådet.