Tillit og populisme:

Vitenskapens kår i en tid med skråsikkerhet

Populistisk kommunikasjon har gjort det vanskeligere å få frem nyansene i forskning, mener forfatter Helene Ingierd. Dette var også tema på vitenskapsfestivalen onsdag.
- Illusjonen om informasjon kan være skumlere enn mangel på informasjon når en skal ta avgjørelser om tillit, sa Rachel Botsman under The Big Challenge. 
        
            (Foto: Helene Mariussen)

- Illusjonen om informasjon kan være skumlere enn mangel på informasjon når en skal ta avgjørelser om tillit, sa Rachel Botsman under The Big Challenge.  Foto: Helene Mariussen

- Den viktigste faktoren for tillit er integritet. Hvorvidt en har de «rette» intensjonene og motivene. Det er der tilliten oftest ryker, sa Rachel Botsmansom var foredragsholder under The Big Challenge.

En undersøkelse gjennomført av Kantar TNS på vegne av Norges Forskningsråd sommeren 2017 viser at det skorter på tilliten til forskning i den norske befolkningen.

I undersøkelsen sier syv av ti seg enige i at politikere kun bruker de forskningsresultatene som underbygger deres egne synspunkt, og mellom fire og fem av ti sier seg enig i at forskningsresultater ofte er kjøpt av industri eller myndigheter, og dermed ikke til å stole på. 

Botsman er ekspert på tillit og teknologi, har skrevet bøker om temaet og foreleser om temaet ved Oxford universitet. Hun er ikke enig i den klassiske tankegangen om at transparens er måten å øke tillit på.

- Transparens gir ikke mer tillit. Transparens gir mindre behov for tillit. Den virkelige fienden til tillit er bedrageri, sa hun.

- Illusjonen om informasjon kan være skumlere enn mangel på informasjon når en skal ta avgjørelser om hvorvidt en har tillit til noe eller noen. Problemet er at enkelte tillitssignaler er sterkere enn andre, og at vi gjerne ser det vi ønsker å se.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Misbruk av usikkerhet

Under vitenskapsfestivalens første dag pekte den britiske medisineren Ben Goldacre på at en av måtene å sørge for mer tillit til forskningen på er å faktisk publisere alle funn. Men en ting er hva som publiseres, noe annet er hvordan det formidles.

- Det er klart at populistisk kommunikasjon har gjort det vanskeligere å få frem nyansene i forskning. Samtidig er det stadig sterkere krav til at forskning skal bidra til å løse samfunnsutfordringer, at beslutningene skal være basert på kunnskap. Og når forskningen blir del av en politisk beslutning, blir den også skyteskive for ulike interesser, sier Helene Ingierd, sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi.

Hun har nettopp gjort ferdig en bok om forskning og interessekonflikter hvor hun er redaktør, og kjenner godt til problemstillingene som ble reist under vitenskapsfestivalen onsdag.

- Ofte er spørsmålet hvordan usikkerhet i forskning formidles, og hvordan andre aktører bruker eller misbruker denne usikkerheten til sin fordel. I dagligtalen er jo usikkerhet noe negativt, mens anerkjennelse av vitenskapelig usikkerhet er et gode og egentlig et tegn på kvalitet. Det viser at forskeren evner å gi et klart bilde av den relative sikkerheten som kjennetegner funnene. Men det er det vanskelig å formidle, fortsetter Ingierd.

- Det er mange som snakker om at det er en krise i forskningen og at kvaliteten rett og slett er blitt dårligere, men en annen viktig dimensjon ved det hele er nettopp tilliten til forskningen som formidles. Og det igjen er avhengig av hvordan forskning fremstilles og brukes i samfunnsdebatten. Mange av aktørene som bruker eller utgjør et ledd i formidlingen av forskning har ikke den samme forståelsen av hva vitenskap er. Det trengs en bedre forståelse av hva vitenskap er og av at usikkerhet ikke nødvendigvis er negativt.

- De dumme er sikre på at de vet best

Folk som formidler, leser og bruker forskning må rett og slett bli litt smartere. Som Stephen Fry sa da han gjestet festivalen:

- De som er dumme er sikre på at de vet best. De smarte vet at de ikke vet.

En som har forskningen til å dra den påstanden et hakk videre er Jason Reifler, professor i statsvitenskap fra Universitetet i Exeter.

Jason Reifler har blant annet forsket på hvorvidt vi tar til oss korrigerende informasjon. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Jason Reifler har blant annet forsket på hvorvidt vi tar til oss korrigerende informasjon.  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Under The Big Challenge viste han blant annet til hvordan det fremdeles er en stor andel som tror vaksine kan føre til autisme, selv om alle forskere er enige om at det ikke er noen sammenheng.

Gjennom sin forskning på falske nyheter og hva folk tror på og ikke av informasjon, har han konkludert med at jo større tro en har på vitenskapen, desto større tilbøyelighet har en til å endre mening.

- Vi så i flere forsøk at korrigerende informasjon slo tilbake og førte til at flere trodde på det som var galt ettersom de ikke stolte på at det som sto i avisen stemte. Samtidig var det tilfeller hvor vi ikke så at informasjonen slo tilbake, fortalte Reifler.

Fellesnevneren for tilfellene hvor det slo tilbake, var at personene som trodde på det som var feil tilhørte en gruppe som var mer tilbøyelig til å tro på feilen i utgangspunktet. 

- Når en ser på resultatet av korrigerende informasjon er det slik at jo mer tro personer har på seg selv, desto mindre tilbøyelige er de til å endre mening. Mens de som stoler på eksperter gjerne skifter meninger ofte, sa han.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

En historie om Inspera og eksterne sensorer

Vyene for administrativ effektivisering har gått utover evnen vår til å håndtere kjerneoppgaver.

Forbrukertilsynet ber studenter se opp for urimelige skolekontrakter

Privatskoler kan ha urimelige vilkår i kontrakten de tilbyr studenter, advarer Forbrukertilsynet. De ber studenter sette seg nøye inn i kontraktene.

Regelverket for opptak til høyere utdanning skal evalueres

Regjeringen setter i gang et forskningsprosjekt som skal se på om opptakssystemet til høyere utdanning i Norge fungerer godt nok.

OECD:

Norge med minst privat finansiering

Norsk universitets- og høyskolesektor med lavest andel privat finansiering blant OECD-landene.