Åpen forskning

Tror unge forskere kan fristes til å velge tidsskrift i gråsonen

Kravet om å publisere mange artikler kan skape grobunn for røvertidsskriftene. – Det hadde vært bedre med færre og bedre publikasjoner, mener Pål Romundstad.

Det er vanskelig for unge og uerfarne forskere å vite hvor de skal publisere, sier professor Pål Romundstad ved NTNU.
Publisert

Nasjonalt forum for åpen forskning arrangerte denne uken en konferanse. Målet var å stoppe opp og diskutere hvordan det egentlig går i arbeidet med åpen forskning.

Åpenhet forventes nå i økende grad gjennom hele forskningsprosessen. Det dreier seg ikke bare om åpen publisering, men også om at dataene og forskningsprosessen skal deles åpent. I en av debattene diskuterte deltakerne hvordan økt åpenhet påvirker forskningen og kvaliteten.

Professor Pål Romundstad ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU var én av deltakerne.

– Åpen forskning er veien å gå. Det vil gjøre forskningen mer tilgjengelig, spesielt i land med mindre ressurser, gi mer gjennomsiktighet og mer gjenbruk. Men for mange forskere er åpen forskning utfordrende, sa Romundstad.

Kan være fristende å velge tidsskrift i gråsonen

Han trakk fram at det for unge og uerfarne forskere er vanskelig å vite hvor de skal publisere.

– Noen får avslag på avslag fra velrenommerte tidsskrifter. Da kan det være fristende å velge et tidsskrift i gråsonen for å få publisert artikkelen sin. Veilederne er ikke alltid oppdatert. Trår du feil her, kan det forfølge deg videre i karrieren, sa Romundstad.

LES OGSÅ: BLIR LEDET TIL ETISKE OVERTRAMP

Han viste til at det er stor økning i publisering i forlag som grenser til røvertidsskrift.

– Det er bekymringsfullt, og et eksempel på at åpen forskning ikke alltid hever kvaliteten på det som publiseres, sa han.

LES OGSÅ: FORSKNINGSRÅDET GÅR UT MOT PIRATNETTSTEDER

Må bort fra tellekantene

Professor Alexander Refsum Jensenius ved Institutt for musikkvitenskap ved UiO deltar i EU-gruppen som jobber med Open science.

Jensenius mente at man må bort fra tellekantene, og at dette kan bidra til å luke vekk røvertidsskriftene.

– I dag belønnes det å få publisert en artikkel, uansett hvor den publiseres. Slik bør det ikke være. Forskerkulturen må endres. Forskningsrådet og andre som finansierer forskning må vurdere søknadene på en ny måte, og institusjonene selv bør legge nye rammer for hvordan man ønsker å belønne forskning, sa Jensenius.

Han mener kvalitet må telle mer enn antall publiserte artikler.

– Det er sprøtt at stipendiater skal levere tre artikler. Det publiseres alt for mye, og vi må få ned antallet, sa Jensenius.

Han mener åpen forskning vil ta mer tid, og dermed føre til at færre artikler publiseres.

– Og det er bra! Det blir færre artikler, men det blir bedre forskning, sa Jensenius.

LES OGSÅ: NYE KRITERIER KAN GJØRE DET ENKLERE FOR UNGE FORSKERE

– Bedre med færre og bedre publikasjoner

Her fikk han medhold av Romundstad.

– Det publiseres mellom 5.000 og 10.000 artikler bare innenfor fagfeltet brystkreft årlig. Det hadde vært mye bedre med færre og bedre publikasjoner, sa Romundstad.

Han mener også det er nødvendig med en ny måte å vurdere forskning på.

– Med åpen forskning må forskerne bruke mye tid på innrapportering og dokumentasjon av data. Det kan være utfordrende å finne motivasjon til det, særlig hvis tilgjengeliggjøringen av data skal gjøres etter publisering. Hva er da gevinsten for forskerene? Det er nødvendig med incentiver for at forskerne skal gjøre dataene tilgjengelig, mente Romundstad.

Ikke bare open access

Jensenius påpekte at det er mye fokus på Open access men at åpen forskning er mye mer enn det.

– Vi må få alle bitene i puslespillet til å henge sammen! Åpne metoder, åpne kilder og åpen tilgang. Åpenhet er skjerpende! Når flere ser og bruker resultatene, blir kvalitetskontrollen bedre, sa Jensenius.

Også etablerte forskere kan stritte imot overgangen til åpen publisering, sa Romundstad under debatten.

– En del ønsker å beholde systemet, fordi de er redde for å miste muligheten for å publisere i velrenommerte lukkede tidsskrifter. Innenfor medisin er mange gode tidsskrifter lukket. Vi må finne ut hvordan de skal kunne bli åpne uten at det koster altfor mye, sa Romundstad.

Kan det påvirke hva man forsker på?

Nicoline Frölich fra Nifu deltok også i debatten. Hun stilte seg bak at åpen forskning er positivt, men at det likevel eksisterer endel utfordringer.

– Kan det påvirke hva vi velger å forske på? En del forskningsdata er lettere å dele åpent med andre. Kan dette komme til å påvirke hva man forsker på, slik at en del typer forskning blir nedprioritert? spurte Frölich.

For eksempel stilte hun seg spørrende til hvordan personvernet skal ivaretas i forskning med kvalitative data, dersom alle skal ha tilgang til dataene som er samlet inn i løpet av prosessen.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.