Ytring

Gemini med tvilsom redaksjonell praksis

Kan professorer ved NTNU gå ut med faglige påstander knyttet til eget fagområde, og så nekte å legge fram dokumentasjon som kan underbygge påstandene?

Det er nytt å oppleve et medieorgan som publiserer et direkte personangrep, for så å definere innlegget som «forskningsformidling» og bruker dette som begrunnelse for å nekte å publisere et tilsvar! sier Hogne Hongset
Publisert Sist oppdatert

Gemini er NTNUs og Sintefs magasin for forskningsformidling. I august intervjuet Gemini Espen Moe, professor ved NTNUs institutt for sosiologi og statsvitenskap. I intervjuet uttalte professor Moe seg slik om Norges muligheter for å oppnå vedtatte klimamål: «Det eneste det er realisme i, er å få produksjonen av fornybar energi opp, så fort som mulig, sier Moe. Og da trenger vi vindkraft, også på land.»

Jeg har flere ganger utfordret professoren til å legge fram den dokumentasjonen han bygger denne påstanden på. Det har han ikke gjort. I stedet har han vært svært forurettet over at jeg har kritisert måten han bruker sin professorposisjon på til å fremme udokumenterte påstander.

Dette toppet seg etter at jeg i Adressa utfordret instituttleder, professor Johan Fredrik Rye, og ba ham si fra om han, eventuelt instituttet, sto bak professor Moes påstander. Instituttleder Rye svarte slik i Adressa: «Verken jeg som instituttleder, instituttet, fakultet eller universitet har en mening om vindmøller, verken til lands eller til sjøs.» Professor Moe opererer altså på «egen kjøl».

Professor Moe har også, med henvisning til mitt spørsmål i Adressa, skrevet et over 14 000 tegn langt innlegg som tilsvar til meg. Ikke i Adressa, men i Gemini 9.11. Han gjør det uttrykkelig klart at innlegget er et tilsvar til min kritikk. Han innleder slik: «Etter et intervju i Gemini beskylder vindkraftmotstander Hogne Hongset meg for å være en amatør med lavt akademisk nivå. Hongset synes jeg kan imponerende lite. Denne kritikken gjentar han delvis i Adressa. Men Hongset er forfatter og tidligere informasjonssjef i daværende Statoil, og bør derfor greie å holde et visst saklig nivå.»

Etter denne innledningen skriver professor Moe en lang utredning om sitt syn på aktuelle energipolitiske spørsmål, men uten være i nærheten av å svare på det konkrete (og rimelig enkle) spørsmålet jeg har stilt ham.

Så avslutter Moe innlegget slik: «Vi har sett disse utspillene fra Hogne Hongset i diverse kanaler og medier i mange år nå, og de færreste av oss som faktisk bedriver seriøs forskning på energi, klima og miljø tar ham alvorlig. Hongset må gjerne fortsette å kjempe mot vindmøller, men minner nå mer og mer om Don Quijote.»

Jeg skrev et tilsvar til Moe og sendte det til Gemini. I svaret fra redaktøren står bl.a. dette: «Vi tar ikke inn debattinnlegg i Gemini.no. Gemini.no er et magasin for forskningsformidling, for å fremme forskning, faglige argumenter rundt forskningstema og kunnskapsområder.» Redaktøren har så etter forespørsel opplyst at Gemini ikke redigeres ut fra kravene hverken i «Redaktørplakaten» eller Norsk Presseforbunds «Vær varsom-plakat». Det er da også nokså åpenbart. Det går også an å skjønne at professor Moe nå foretrekker å skrive i et magasin der han ikke risikerer å bli motsagt!

Jeg er ikke uvant med, og tåler godt, at vindkrafttilhengere tyr til den type debatteknikk som professor Moe anvender for å diskreditere meg. Det blir gjennomskuet av de fleste. Det er imidlertid nytt å oppleve et medieorgan som publiserer et direkte personangrep, for så å definere innlegget som «forskningsformidling» og bruker dette som begrunnelse for å nekte å publisere et tilsvar!

For den som måtte være interessert, følger her det innlegget som ble nektet publisert i Gemini.

Moe skriver langt, men sier lite!

Professor Espen Moe ved NTNUs institutt for sosiologi og statsvitenskap adresserer meg i et innlegg publisert av Gemini 9.11., med tittelen «– Jo, vi trenger nok vindkraften likevel». Innlegget har lengde som tre fulle kronikker, men professoren svarer fortsatt ikke på det enkle spørsmålet jeg har stilt ham.

Utgangspunktet for vår uenighet var et intervju professor Moe gav til Gemini i august om energipolitikk. I intervjuet uttalte han blant annet dette:

«– Enkelte mener vi kan utnytte vannkraften bedre, og det er godt mulig. Det er ingen tvil om at vannkraftbeskatningen har forhindret større utnyttelse av vannkraftressursene. Andre mener vi må jobbe for å redusere energiforbruket. Det er også vel og bra, men å innbille seg at det er nok til å løse problemene blir litt som å tro at hvis vi bare samarbeider, blir det fred på jord. Det eneste det er realisme i, er å få produksjonen av fornybar energi opp, så fort som mulig, sier Moe. Og da trenger vi vindkraft, også på land.»

I et innlegg i nettavisen KSU.no og i Stavanger Aftenblad 9. september tok jeg meg den frihet å mene at dette ikke holdt det akademiske nivået jeg forventer av NTNU, spesielt ikke fra en professor som presenterer seg som spesialist på energifeltet. Professorens svar kan tyde på at jeg har for høye forventninger.

Det eneste jeg konkret utfordret professor Moe på i mitt innlegg, var den siste påstanden i sitatet fra intervjuet: «Det eneste det er realisme i, er å få produksjonen av fornybar energi opp, så fort som mulig, sier Moe. Og da trenger vi vindkraft, også på land.» Jeg påpekte at dette var en ubegrunnet påstand, og ba Moe komme opp med den dokumentasjonen han bygde påstanden på. Det foreligger nemlig en fersk rapport som tvert imot viser at vi kan nå klimamålene uten en eneste ny vindturbin på land: «Energipolitikk på naturens premisser». En sammendragsrapport kan lastes ned som PDF. Rapporten er initiert av Motvind Norge, og utarbeidet av en rekke fagpersoner på energifeltet og tilgrensende fagfelt.

9. oktober fikk jeg svar i Stavanger Aftenblad form av et innlegg i kronikkstørrelse, der professor Moe gjennomgikk sine generelle synspunkter på energipolitikken, noe jeg hverken hadde kommentert eller utfordret ham på. Han kom ikke opp med noen dokumentasjon på hvorfor han påstår at vi må ha mer vindkraft på land for å nå klimamålene.

Jeg gjentok derfor spørsmålet i et nytt innlegg i Stavanger Aftenblad 16. oktober. Dette innlegget besvarte ikke professor Moe. Jeg rettet derfor et spørsmål til instituttleder, professor Johan Fredrik Rye, i Adresseavisen 7. november. Der spurte jeg om professor Moe representerer instituttets syn, altså at institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU mener vi må bygge mer vindkraft på land for å kunne nå klimamålene? Hvis det var tilfelle, ba jeg instituttleder om å oppgi hvilken dokumentasjon dette bygger på, eventuelt hvilken forskning som ligger til grunn for standpunktet.

Jeg går ut fra at professor Moes innlegg i Gemini 9.11. er å forstå som svar på mitt spørsmål til instituttets leder, etter som han henviser til mitt innlegg i Adressa.

Det heter at angrep er det beste forsvar. Og jeg må nesten smile av professor Moes forsøk på å vri seg unna å svare på det jeg har spurt om, og i stedet kritiserer min debattform. I sitt siste innlegg skriver han innledningsvis dette: «Men Hongset er forfatter og tidligere informasjonssjef i daværende Statoil, og bør derfor greie å holde et visst saklig nivå.» Jeg overlater trygt til leserne å vurdere hvem som er saklig og usaklig i denne saken. Moe skriver også dette: «Nå har jeg i utgangspunktet null respekt for en debattform som minner mest om internettrolling. Uansett tangerer bare Hongsets angrep på meg det jeg har uttalt meg om.» Nettopp, herr professor! Jeg har ikke angrepet deg generelt, jeg har bare spurt helt spesifikt om dokumentasjon for din konkrete påstand om at vi må bygge mer vindkraft på land for å kunne nå klimamålene. I ditt tre kronikker lange svar i Gemini 9.11. svarer du fortsatt ikke på det spørsmålet. Jeg må da bare konstatere at du ikke har noe svar.

Etter som professor Moe etterlyser god debattkultur, syns jeg til slutt at leserne må få del i hans karakteristikk av meg, som et eksempel på den typen debatteknikk Moe tydeligvis foretrekker: «Vi har sett disse utspillene fra Hogne Hongset i diverse kanaler og medier i mange år nå, og de færreste av oss som faktisk bedriver seriøs forskning på energi, klima og miljø tar ham alvorlig. Hongset må gjerne fortsette å kjempe mot vindmøller, men minner nå mer og mer om Don Quijote.»

Når professor Moe hevder å drive «seriøs forskning på energi, klima og miljø», er det synd det ikke har dukket opp noe resultat som kan dokumentere hans påstand om at vi ikke kan nå klimamålene uten mer vindkraft på land.

—-

I dag, 22.11. kl 1241, mottok jeg en mail fra Geminis redaktør, med følgende tekst:

«Hei, Til orientering så avpubliserte vi kronikken til Espen Moe fredag ettermiddag. Vi har tatt en ny runde på dette, og ser at vi ikke skulle lagt den på.

Den innehar utdyping av Moes poenger, men også personangrep, og det er ikke en linje vi vil legge oss på. Dette beklager vi. Mvh Nina Tveter»

Min kommentar: Det hadde vært ryddigere av Gemini i stedet å publisere mitt tilsvar, etter å ha latt professor Moes angrep få ligge ute uimotsagt i 10 dager! Jeg oppfordrer Gemini til å legge professor Moes innlegg ut på nytt, sammen med mitt tilsvar.

(UA har forholdt Nina Tveter Hongsets kritikk. I en SMS viser Gemini-redaktøren til overfor refererte svar til ham.)