UA 25 år etter:

Var CIA på sporet av ham?

Studenten Roar Madsen ble oppsøkt av irsk overvåkingspoliti som mistenkte at han var i CIAs registre etter studier i Irland. 25 år etter er han trygt plassert på et kontor på Rotvoll.

- Jeg ble bedt om å oppgi alle kontakter, sa Roar Madsen til Universitetsavisa etter å ha kommet hjem fra utenlandsstudier i 1991. Han syntes og synes fortsatt at henvendelsen var suspekt.
Publisert Sist oppdatert
Roar Madsen syntes det var såpass morsomt å se sitt unge jeg i første utgave av Universitetsavisa, at kopimaskina på Rotvoll fikk kjørt seg.

Han er ikke til å kjenne igjen, Roar Madsen. Den 29 år gamle studenten fra både førstesiden og side fire i aller første utgave av Universitetsavisa er blitt dobbelt så gammel og halvparten så stor.

Da UA tok bilde av ham i Høyskolebakken i 1991 fortalte han at han hadde blitt bedt om å oppgi alle kontakter, og at han muligens var registrert av CIA (Central Intelligence Agency) i USA. Nå er han førsteamanuensis ved NTNUs Fakultet for lærer- og tolkeutdanning, og forhåpentligvis ute av overvåkingsmyndhetenes søkelys.

- Dette lå fjernt i minnet, sier Madsen når han leser om sitt yngre jeg.

- Men det var utrolig morsomt å se igjen! Når jeg tenker meg om var jeg ganske fornøyd med oppslaget, sier han.

LES HELE AVISA HER: UA nr. 1, 1991

Fikk ikke sikkerhetsklarering

Madsen har hatt sin andel kontakt med overvåkingspoliti. I 1990 var han kulturavtalestipendiat ved Trinity college i Irland. Han jobbet med en hovedfagsoppgave om den angloirske avtalen i 1985. Da ble han oppsøkt av det irske overvåkingspolitiet fire ganger i løpet av de to første ukene han var der, både hjemme og på byen.

På midten av 90-tallet søkte han jobb på Luftkrigsskolen, men fikk beskjed om at han ikke fikk sikkerhetsklarering. Etter et langt møte med Forsvarets Overkommando, som ikke førte ham særlig nærmere en forklaring på hvorfor, ble avgjørelsen omgjort.

- Jeg er én av svært få som har ”kranglet meg” til en sikkerhetsklarering. Jeg har i så måte skriftlig dokumentasjon på at jeg er en samfunnets støtte, sier Madsen og presiserer at han ikke forsøkte å krangle til seg jobben da han innså at andre søkere hadde sterkere faglig grunnlag.

Bedt om å oppgi alle kontakter

Men tilbake til 1991 og Universitetsavisa: ”Roar Madsen hadde nettopp kommet hjem til Trondheim da brevet fra USA falt ned i postkassen. Villanova University ønsket hjelp av Dragvoll-studenten: Hvem hadde han hatt kontakt med i Irland – og hvilke politiske holdninger hadde han? I hvilke aviser og tidsskrifter hadde unge Madsen redegjort for sitt syn på Irland-konflikten – og når? – Nei takk, svarte Roar Madsen; og syntes henvendelsen virket mer enn suspekt.”

Det gjør han fortsatt. Spesielt det at han ble bedt om å oppgi alle kontakter.

- Fra et forskningssynspunkt kan det være interessant og legitimt å skaffe seg oversikt over hvilken kunnskap som finnes og hvem som sitter på den, men jeg synes det var veldig suspekt at jeg ble bedt om å oppgi alle kontakter. Jeg oppsøkte unionistiske miljø, og også paramilitære. Det kunne nok oppfattes suspekt, men var en del av faglige arbeidet, sier Madsen.

- Fant kobling mellom universitetet og CIA

Selv om spørreskjemaet inneholdt spørsmål om tidligere kontakt med blant annet CIA, sto det ingenting om at CIA var involvert, så hvorfor trodde og tror Madsen de hadde en finger med i spillet?

- Jeg gjorde noen undersøkelser og fant ut at det var en kobling mellom universitetet og CIA. Hvor god den vurderingen var er jeg ikke i stand til å si nå, 25 år etter, humrer Madsen.

I artikkelen fra 1991 gikk det fram at det i følgeskrivet til spørreskjemaet ble lovet full anonymitet.

- Jeg trodde ikke filla på at det var anonymt, og tenkte CIA fikk oversikten. Det var helt åpenbare holdepunkter for at irsk overvåkingspoliti fulgte med på meg, siden de oppsøkte meg flere ganger og de dessuten har kontakt med både amerikansk og norsk etteretning, sier Madsen i dag.

- Overvåkingen er massiv

- Tror du CIA eller noen overvåkingsmyndigheter følger med på deg fortsatt?

- Jeg er en uviktig person i den store sammenhengen, så det tviler jeg sterkt på. Men vi vet jo at overvåkingen er massiv. Fra et demokrati- og ytringsfrihetsperspektiv er den også veldig problematisk.

Madsen lot rett og slett være å svare på spørreskjemaet i 1991, og har ikke hørt noe fra verken det amerikanske universitetet eller CIA siden. Han har heller ikke jobbet faglig med Irland-relaterte spørsmål i særlig grad på mange år.

- Men jeg og en Rotvoll-kollega har skrevet en artikkel om norske avisers dekning av påskeopprøret i Irland i forbindelse med hundreårsjubileet. Den skal snart publiseres.

Så gjenstår det å se om suspekte spørreskjema dukker opp i postkassa på Rotvoll.