Ytring

Nyanser kan være hovedsaken

- Videoforelesninger som hovedregel vil bidra til enda mer enveiskommunikasjon, mindre problematisering fra lærerens side og dermed også mindre interaktive forelesninger, skriver Hjelseth og Skauge i denne siste ytringen i den pågående debatten om opptak av forelesninger.

Videoforelesning som hovedregel? Ingen god ide, mener innleggsforfatterne. (Illustrasjonsfoto. Personen på bildet har i utgangspunktet ingenting med saken å gjøre).
Publisert Sist oppdatert

Sigurd Solheim mener vi ikke treffer helt når vi advarer mot å gjøre opptak av forelesninger til hovedregel, og legger til at sakens nyanser ikke må stoppe tiltak for å forbedre studiehverdagen. Vi skal bare kort kommentere noen av argumentene hans.

For det første: Det er uakademisk å overse nyanser. Akademiske studier er i seg selv et viktig virkemiddel mot skråsikkerhet. Studier bør bidra til å utvikle sansen for nettopp nyanser og motforestillinger.

For det andre: Solheim mener så vidt vi forstår at forslaget ikke innebærer at alle forelesninger skal tas opp, men bidrar ikke til å oppklare hvilke det gjelder, bortsett fra at han snakker om «tradisjonelle» forelesninger. Vi antar det her siktes til forelesninger basert i hovedsak på enveis kommunikasjon, altså en undervisningsform de fleste er enige om at vi bør ha mindre av.

Mads Skauge er universitetslektor ved Nord Universitet.
Arve Hjelseth er førsteamanuensis ved NTNU.

Som nevnt avviser vi ikke at dette kan være hensiktsmessig i en del tilfeller. Utfordringen er at å gjøre det til hovedregel vil bidra til enda mer enveiskommunikasjon, mindre problematisering fra lærerens side og dermed også mindre interaktive forelesninger. Solheim ser ut til å avvise vår advarsel om at foreleserne vil legge mer bånd på seg. Det er jo et empirisk spørsmål, men han tar ikke høyde for at undervisningsrommet er noe mer enn et fysisk rom. Det er også et sosialt rom, med en sosial dynamikk som kan fremstå helt annerledes i en digital kontekst. I sin tur påvirker det også hvordan aktørene agerer i det sosiale rommet.

For det tredje: Solheim slår overraskende nok et slag for gratispassasjer-strategien. De fleste studenter har ifølge ham erfart at det er unødvendig å delta aktivt i tradisjonell undervisning. Flertallet får i stedet muligheten til å ta lærdom av dialogen mellom lærer og engasjerte studenter. Problemet oppstår hvis stadig flere tar i bruk denne strategien, slik at det til slutt knapt blir noen dialog mellom foreleser og studenter å ta lærdom av. Vi er ganske trygge på at opptak reduserer tilbøyeligheten til å innta en aktiv rolle, noe som i så fall gir mindre læring for alle.

Vårt mål som lærere er ikke å oppmuntre til passivitet, heller ikke i tradisjonelle forelesninger. Men tror virkelig Solheim at engasjerte studenter vil forbli like engasjert om deres engasjement skal lagres også for ettertiden?

I sum: Det er fullt mulig å gjøre opptak av alle forelesninger, men det vil med stor sannsynlighet påvirke innholdet i undervisningen negativt, i hvert fall for studenter som har større ambisjoner enn å bli foret med pensum. Det er slike nyanser som er hovedsaken, og derfor er det i beste fall også høyst usikkert om det vil bidra til å forbedre studiehverdagen.

Innlegget var opprinnelig publisert i Under Dusken.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.