Billedgalleri:

På sporet av den tapte tid

I fem uker har de finkjemmet jordlaget under det som var en skolegård på Kalvskinnet, men nå pakker arkeologene sammen. Håpet var å finne den eldste bosetningen på Nidarneset, fra tida før Trondheim ble by.

- Det er gjort funn i området tidligere som tyder på at vi er i nærheten av noe. Jeg har fortsatt tro på at vi kan finne den. Tampen brenner.

Fant mynt og nøkkel

Raymond Sauvage er prosjektleder for utgravningene og seniorkonsulent ved NTNU Vitenskapsmuseets seksjon for arkeologi og kulturhistorie. Fem uker har teamet hatt på seg, men ingen spektakulære funn er gjort. Kun en del av en sølvmynt og en nøkkel fra slutten av vikingtida. Analysene gjenstår, men sannsynlig ble området dyrket opp etter vikingtida. Under asfalt, fyllmasse og grus var det åkerland her, gjennom middelalderen og fram til 1800-tallet.

Snart rykker entreprenøren inn med gravemaskiner, byggekraner og intensjoner om å reise den nye Thora Storm Videregående skole og byens nye underjordiske flerbrukshall.

- Uansett, vi har fått lagt nok en brikke i det store puslespillet, sier en glad prosjektleder.

Folk før Kristus

I den hardtrampede bakken har mennesker fra tidligere tider lagt igjen spor. Aktivitet avtegnet i form av mørkere strukturer i jordlaget, de fleste saumfart av arkeologene nå. De aller tidligste tegnene er stolpehull og en rest av en kokegrop som er et typisk kulturminne fra jernalderen.

Det betyr en datering fra 300 år før Kristus. I følge Sauvage sier sagalitteraturen at det lå en gård på Nidarneset, før byen ble til. Den eldste bosetningen kan altså ha vært her, muligens så langt tilbake som flere hundre år før Kristus.

Bortsett fra noen stolpehull har ikke Vitenskapsmuseets folk funnet strukturene ennå.

- Det er mange brikker igjen, og det finnes fortsatt muligheter for å finne det vi leter etter, sier Sauvage.

Lite kartlagt

Han forteller at Kalvskinnet er et relativt ukjent arkeologisk område i forhold til middelalderbyen, som er bedre kartlagt lenger øst.

- Vi kjenner ikke historikken så godt, men vet at jorda ble dyrket her. Hva de dyrket, vet vi ikke, sier Sauvage.

Tidlig på 1800-tallet ble det funnet gjenstander som våpen, spyd, sverd og mulige smykkedeler på Kalvskinnet. De eldste gjenstandene var fra 600-tallet. Dette tyder på at det kan ha vært et gravfelt her, fra da og opp til vikingtida.

Etter hvert er området blitt bebygd, åkerjorda har veket plass for en militæranlegning. I det østre hjørnet av utgravningstomta løper muren i Ridehuset som stod ferdig i 1887. Bygningene ble revet i 1963 for å gi mer plass til Trondheim Økonomiske Gymnas.

Travel sommer

På den åpne plassen har arkeologene funne en rekke søppelgroper, fulle av knuste potteskår, glass, tysk keramikk, porselen, matavfall, østersskjell og dyrebein.

- Nå er vi ferdige her, vi har fått den tida vi trenger og fått kartlagt historikken, sier Sauvage.

Nå venter nye utgravninger gjennom det som blir en travel sommer for arkeologene knyttet til NTNU Vitenskapsmuseet.

På Ranheim øst for Trondheim fortsetter jakten på den forsvundne Vik-gården ut juli. Deretter skal de til Tarva, en liten øy i havgapet utenfor Bjugn der de skal undersøke en gravrøys. Så står Tranamarka utenfor Steinkjer for tur, sammen med Våge i Rauma kommune og Tiller kirkegård sør for Trondheim.

Kroppsarbeid. Arkeologene tar hele kroppen i bruk på jobben. Tanja Larsen på sporet av den tapte tid. 

Kroppsarbeid. Arkeologene tar hele kroppen i bruk på jobben. Tanja Larsen på sporet av den tapte tid. 

Fagfeller. Feltleder Dag Øivind Engtrø, museumsdirektør Axel Christophersen og Raymond Sauvage. 

Fagfeller. Feltleder Dag Øivind Engtrø, museumsdirektør Axel Christophersen og Raymond Sauvage. 

Nøkkelen. En del av en sølvmynt og denne nøkkelen fra slutten av vikingtida er de mest spektakulære funnene. 

Nøkkelen. En del av en sølvmynt og denne nøkkelen fra slutten av vikingtida er de mest spektakulære funnene. 

Dyrkamark. Under lag av asfalt, fyllmasse, grus og avsetninger finnes lag av gammel åkerjord. 

Dyrkamark. Under lag av asfalt, fyllmasse, grus og avsetninger finnes lag av gammel åkerjord. 

I den hardtrampede bakken har mennesker fra tidligere tider lagt igjen spor. 

I den hardtrampede bakken har mennesker fra tidligere tider lagt igjen spor. 

Østers. Stod på menyen, havnet i søpla for flere hundre år siden. 

Østers. Stod på menyen, havnet i søpla for flere hundre år siden. 

Finkjemmer. Elisabeth Forrestad Swensen 
        
            (Foto: Sølvi W. Normannsen)

Finkjemmer. Elisabeth Forrestad Swensen  Foto: Sølvi W. Normannsen

På jobb. På hender og på knær. 

På jobb. På hender og på knær. 

Endevender. Jo Sindre Eidshaug. 

Endevender. Jo Sindre Eidshaug. 

Søppel. Fra tidligere tider. 

Søppel. Fra tidligere tider. 

Finkjemmer. Karen Ørbog Oftedal. 

Finkjemmer. Karen Ørbog Oftedal. 

Plotter. Magnar Gran (til venstre) og Jo Sindre Eidshaug måler inn en struktur, plotter punkter som inngår i plantegningen over feltet. 

Plotter. Magnar Gran (til venstre) og Jo Sindre Eidshaug måler inn en struktur, plotter punkter som inngår i plantegningen over feltet. 

Graving pågår. I fem uker har tomta ved nye Thora Storm Videregående skole blitt saumfart av NTNU Vitenskapsmuseets arkeologer. 

Graving pågår. I fem uker har tomta ved nye Thora Storm Videregående skole blitt saumfart av NTNU Vitenskapsmuseets arkeologer. 

Kart i bakken. Mørke strukturer kartlegges og saumfares for spor etter menneskelig aktivitet. 

Kart i bakken. Mørke strukturer kartlegges og saumfares for spor etter menneskelig aktivitet. 

Elisabeth Forrestad Swensen og feltleder Dag Øivind Engtrø ved den gamle grunnmuren til Ridehuset, en del av den gamle militærforlegningen som ble revet da Trondheim økonomiske Gymnas ble bygd. 

Elisabeth Forrestad Swensen og feltleder Dag Øivind Engtrø ved den gamle grunnmuren til Ridehuset, en del av den gamle militærforlegningen som ble revet da Trondheim økonomiske Gymnas ble bygd. 

Kroppsarbeid. Arkeologene tar hele kroppen i bruk på jobben. Tanja Larsen på sporet av den tapte tid. 

Kroppsarbeid. Arkeologene tar hele kroppen i bruk på jobben. Tanja Larsen på sporet av den tapte tid. 

Dokumentasjon. Tanja Larsen. 

Dokumentasjon. Tanja Larsen. 

Dokumentasjon. 

Dokumentasjon. 

Ute av øye... Søppel gravd ned i groper for flere hundre år siden, gravd opp igjen i 2013. 

Ute av øye... Søppel gravd ned i groper for flere hundre år siden, gravd opp igjen i 2013. 

Strukturer. De mørkere feltene kan indikere spor etter pløying av jord. 

Strukturer. De mørkere feltene kan indikere spor etter pløying av jord. 

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

UA-kommentaren:

En debatt på nippet til å gå bananas

Det nærmer seg politisk behandling av NTNUs store campusprosjekt. Det er nå det gjelder. Da er det fristende for aktørene å ty til retoriske virkemidler.

To nye meritterte undervisere ved NTNU

Førsteamanuensis Paula Rice og professor Arne Krokan er tildelt stats som meritterte undervisere.

Bevar ironien?

«Utbygging av Vestskråningen og ivaretakelse av grøntarealer er ikke gjensidig utelukkende. En utadrettet utbygging av Vestskråningen vil sannsynligvis føre til større bruk av den minst brukte delen av Høyskoleparken.» skriver styret ved Studentersamfundet i denne ytringen.

The big challenge: Ein festival for folk flest?

«Store og flotte ord, men handlingar talar som kjend høgare enn ord, og det å setje ein skyhøg pris på billettane gjer festivalen utilgjengeleg for mange studentar. Kven er neste generasjon som skal forsøke å løyse framtidas utfordringar viss ikkje studentane?» skriv studentleiaren i denne ytringa.