Én million skjulte skatter

En mystisk mann i nisselue, landskapsbilder av Trondheim fra 1850-tallet og retusjering i gamle dager: NTNU har én million bilder i arkivet på Dora.
Dette daguerreotypiet viser Trondheim sett fra øst, med Vår Frue kirke i midten av bildet. "Fjellet" i bakgrunn er Byåsen. NB! Bildet er speilvendt, og er trolig tatt på 1850-tallet. (Foto: Hans Krum/NTNU UB)

Dette daguerreotypiet viser Trondheim sett fra øst, med Vår Frue kirke i midten av bildet. "Fjellet" i bakgrunn er Byåsen. NB! Bildet er speilvendt, og er trolig tatt på 1850-tallet. Foto: Hans Krum/NTNU UB

Retusjering er ikke noe nytt fenomen. (Foto: Peder O. Aune/NTNU UB)

Retusjering er ikke noe nytt fenomen. Foto: Peder O. Aune/NTNU UB

Smeder i arbeid ved en smie i Ørens Mekaniske Verksted på Nedre elvehavn. Verkstedet sysselsatte cirka 180 mann i 1906. Bildet skal være tatt mellom 1900 og 1906. (Foto: Erik Olsen/NTNU UB)

Smeder i arbeid ved en smie i Ørens Mekaniske Verksted på Nedre elvehavn. Verkstedet sysselsatte cirka 180 mann i 1906. Bildet skal være tatt mellom 1900 og 1906. Foto: Erik Olsen/NTNU UB

Portrett av M. A. Hansens barn i 1911. Den minste får en støttende hånd av pappa. (Foto: Anton Røske/NTNU UB)

Portrett av M. A. Hansens barn i 1911. Den minste får en støttende hånd av pappa. Foto: Anton Røske/NTNU UB

1 / 4

De eldste bildene er tatt få år etter at fotografiet ble oppfunnet i 1839. Et av de eldste bildene viser Trondheim sentrum sett fra et sted i nærheten av Kristiansten festning, med "et fjell" i bakgrunn. Byåsen og Bymarka fremstår massivt uten et snev av bebyggelse.

Forbi torpedorommet og i en gjenbygd dokk fra andre verdenskrig ligger en enorm mengde bildeskatter beskyttet av de massive veggene på Dora. Her er NTNUs bildesamling gjennom hundre år. Den består av flere hundre tusen glassnegativer, og anslagsvis én million bilder totalt. Svært mange av dem er fra Trondheim.

100 000 bilder på nett

NTNU Universitetsbiblioteket har satt opp utstillingen "Bilder i formidlingens tjeneste" i Realfagbiblioteket på Gløshaugen for å vise mangfoldet av bildene i arkivet. Den hadde åpning mandag 8. november.

Det er kanskje ikke så godt kjent, men 100 000 av bildene er søkbare på Universitetsbibliotekets nettsider. Snart blir det lettere å finne frem.

- Vi jobber med et nytt datasystem som skal gjøre bildene mer tilgjengelige. Slik det er i dag finner man dem ikke via Google, sier Nils Kristian Eikeland.

Han er arkivets fotograf og tar med UA på oppdagelsesferd sammen med bildeansvarlig Inger-Johanne Glasø Røkke.

De forteller at det nye systemet skal være på plass før nyttår. Da kan hvem som helst søke og laste ned bilder til ikke-kommersiell bruk gratis.

Levende leksikon

Men er det mulig å få digitalisert alt dette? Eikeland og Røkke rister litt på hodet. Skulle det ha vært gjennomførbart, måtte de ha vært flere ansatte, men heldigitalisering er heller ikke en ambisjon. Derimot har de fått laget en oversikt over hvilke emner bildematerialet omfatter, slik at det skal være litt lettere å vite hva man kan lete etter.

- Hvordan finner dere frem blant alle de 900 000 bildene som ikke er digitalisert?

- Jeg har mye av samlingen i hodet, sier Røkke med et lurt smil.

Eikeland forteller at noen av bildene som blir scannet i dag, har blitt scannet tre-fire ganger tidligere. Den teknologiske utviklingen siden 90-tallet gjør at kvaliteten på scanningene blir stadig bedre.

- Det er en utrolig lettelse å få bilder over på datamaskinen. Det kan være vanskelig å finne fram her, sier Røkke mens hun blar gjennom en bunke usorterte bilder av Møllenberg fra starten av forrige århundre.

"Fjern dobbelthaken og sett inn lysglimt i øynene"

En del av bildene i arkivet inneholder interessante forklaringer. Blant annet har en kvinne kommet med instruksjon til fotografen om å fjerne dobbelthaken og sette inn lysglimt i øynene. Retusjering er nemlig ikke noe nytt fenomen. Det samme ser vi på to portretter av en prest, der han på det ene har naturlige rynker og folder i huden, mens det andre er nærmest malerisk med silkeglatt hud.

- Dette er møysommelig håndarbeid. Noen har brukt lang tid med en stø hånd for å prikke på negativet og glatte ut huden, sier Eikeland.

Selv om arkivet inneholder enorme mengder bilder, er både Eikeland og Røkke overbevist om at det ligger flere skatter skjult på trønderske loft. For et par år siden dukket det opp 50 000 glassplater med bilder fra 1920- og 30-tallet på et loft på Møllenberg. De største samlingene stammer naturlig nok fra profesjonelle fotografer. Hilfling-arkivet består av flere hundre tusen glassplater, mens Melhuus-fotografene har det største arkivet på Dora. Hvor mange bilder det er snakk om er usikkert.

- Det er viktig å ta vare på bildene for ettertiden. Vi vet at store samlinger har blitt dumpet på fjorden tidligere, sier Eikeland.

Bilder fra fotografiets barndom

Røkke forteller at bildene blant annet er svært viktige for slektsforskere.

Men hva med bevaring av den ekstreme mengden bilder som blir tatt digitalt i dag?

- Kommer bildene jeg tar til å havne i et arkiv om hundre år, og hvordan skal man finne frem blant milliarder av digitale bilder?

- Ja, det blir ikke lett. Jeg ser for meg at man blir nødt til å sikte ut noen interessante fotografer som prioriteres i et arkiv. For oss blir det kanskje viktigst å ta vare på bilder som har med universitetets utvikling og historie å gjøre, sier Eikeland.

Blant de største skattene i bildearkivet på Dora er daguerreotypiene. Dagen da teknikken ble offentliggjort i 1839, blir av mange regnet som fotografiets fødsel. Det er den første utbredte formen for fotografi og var hovedsakelig i bruk frem til 1860-tallet. Daguerreotypier er sølvbelagte speilblanke kobberplater, som er svært følsomme for luft og fysisk kontakt. Derfor ligger de vanligvis forseglet. Bildesamlingen på Dora har 101 daguerreotypier.

- Finner du et slikt må du vite hva det er. De må behandles forsiktig. Ikke ta på bildet, sier Eikeland, som gjerne vil ha flere i samlingen.

Slektsforskning, bøker og utsmykning

Bilder fra arkivet blir brukt på mange forskjellige måter. Som tidligere nevnt er de svært viktige for slektsforskere, men en god del henvendelser kommer også fra forlag og forfattere som vil bruke bilder i bøker. Røkke forteller at mange bilder fra arkivet også blir brukt i utsmykning i for eksempel kafeer, hoteller og butikker.

- Det gjør størst inntrykk når vi kan hjelpe folk. En gang fikk vi en henvendelse fra en dame som hadde en bestefar fra Jamaica, som hun aldri hadde møtt. Han hadde kommet til Norge som sjømann. Vi greide å finne et bilde av ham i arkivet. Det var sterkt å kunne vise henne det, sier Røkke.












Hvem er denna karen? Dette daguerreotypi-portrettet er et mysterium. Både fotograf og modell er helt ukjent. Bildet er også atypisk da det å bli fotografert var en kostbar affære på 1850-tallet, og mannen på bildet ikke er kledd som rikfolk flest.
(Foto: Ukjent)

Hvem er denna karen? Dette daguerreotypi-portrettet er et mysterium. Både fotograf og modell er helt ukjent. Bildet er også atypisk da det å bli fotografert var en kostbar affære på 1850-tallet, og mannen på bildet ikke er kledd som rikfolk flest. Foto: Ukjent

Ballettdansere fra Hjorten. Revy- og teaterhuset i Ila var i drift fra 1867-tallet til 1947. Det er ikke kjent når dette bildet er tatt.
(Foto: Ukjent)

Ballettdansere fra Hjorten. Revy- og teaterhuset i Ila var i drift fra 1867-tallet til 1947. Det er ikke kjent når dette bildet er tatt. Foto: Ukjent

Nils Kristian Eikeland og Inger-Johanne Glasø Røkke er blant de få som kan finne frem i det enorme bildearkivet på Dora.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Nils Kristian Eikeland og Inger-Johanne Glasø Røkke er blant de få som kan finne frem i det enorme bildearkivet på Dora. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Daguerreotypier er sølvbelagte speilblanke kobberplater, som er svært følsomme for luft og fysisk kontakt. Skyggen fra det svarte kameraet (som tar bildet av bildet) gjør at portrettet er godt synlig her.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Daguerreotypier er sølvbelagte speilblanke kobberplater, som er svært følsomme for luft og fysisk kontakt. Skyggen fra det svarte kameraet (som tar bildet av bildet) gjør at portrettet er godt synlig her. Foto: KRISTOFFER FURBERG

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Entreprenørskolen 15 år:

- Vi ble sett på som en litt rar og annerledes gjeng


Trappehjelp for de som er dårlig til beins, digitale læringssystemer i økonomi og et system som høster informasjon fra tre millioner artikler hver dag.

Slik jobber sektoren med entreprenørskap

Egne sentre, studier og samarbeid med næringsliv.

Gjestekommentaren:

«Å glemme krever altså arbeid»

Hva er innovasjon? Vi forstår mer om vi kikker nærmere på termodynamikkens mekanismer, argumenterer pinsehelgens gjestekommentator, som etterlyser et «Thermodynamics of Innovations.»

Universiteter som foretak: Motstanden brer seg

I et opprop går Forskerforbundet ut mot Regjeringens åpning for å innføre foretaksmodellen ved landets universiteter og høgskoler. De er ikke alene om å markere motstand.