Verneverdig forfall

Per Kristian Nygård bor i Grensen nr 6. Her har han bodd de siste fem årene for 1650 kroner måneden. Leien har ikke engang vært indeksregulert fra NTNUs side. På den annen side: Særlig vedlikehold, enn si oppussing, har det da heller ikke vært.

Skulle vært kastet ut 1. februar

- De gangene de har vært håndverkere eller kontrollører fra kommunen her har kommentaren vært ’kan det bo folk her, da’, sier Nygård.

Nygård vil. Selv om han egentlig skulle ha fraflyttet leiligheten 1. februar: Han og andre beboere i Grensen har klaget to ganger til NTNU på oppsigelsen av leieforholdet. Neste skritt er Forliksrådet.

En brannteknisk rapport ligger til grunn for oppsigelse av leieforholdet. Rambøll Norge AS har foretatt befaring og angir tiltak som må til for å bringe byggene up to date i samsvar med tekniske forskrifter. NTNU mener de omfattende oppgraderingene gir grunn til utkastelse.

Ingen vanlig utleier

Nygård er tidligere kunststudent. For fem år siden så han seg om etter et rimelig husvære. Tilfeldigvis hadde han en kompis i nr 6. En tid kamperte han med vennen, så overtok han enkelt og greit husleien da kompisen fant seg et nytt sted. Nytt navn på kontrakten ble sendt NTNUs eiendomsforvaltning. Den samme fremgangsmåten hadde kompisen benyttet da han flyttet inn. Det har ikke vært noen god oversikt over hvem som bodde her til enhver tid.

NTNU er ingen vanlig, kommersiell utleier. Offisielt skal beboerne ha en ”NTNU-tilknytning”. Noen er tidligere studenter som har fortsatt leieforholdet lenge etter studiene. Noen er skikkelige veteraner.

En skikkelig veteran

Robin Støckert har bodd i Grensen siden slutten av 80-tallet. I dag er han lærer på Høyskolen i Sør-Trøndelag. Han har lagt ned egeninnsats og en del kroner for å holde Grensen nr 9 intakt. Han er en av dem som kanskje må i Forliksrådet.

- Jeg skal ikke klamre meg til stedet, sier han om utkastelsen. – Men jeg har problemer med å godta grunnlaget for oppsigelsen.

Støckert vil ikke forhåndsprosedere så lenge det er en mulighet for at saken ender i en formell mekling.

Farlig i Kråkeslottet

Helt siden han flyttet til Grensen har det versert planer, ideer og rykter om hva som skal gjøres med minilandsbyen i Høgskolebakken. Støckert har levd med diverse leiekontrakter med usikre utganger. Planer har vekslet fra riving, rehabilitering, verning og salg.

Eiendommene er bevaringsverdig trehusbebyggelse. Så lenge partene ikke klarer å bestemme seg for løsning, spør Støckert seg, er det kanskje likevel bedre å la folk bli boende her enn å la det stå tomt.

Kråkeslottet har vært fraflyttet lenge:

- Det ble brukt en brannteknisk argumentasjon for å få ut studentene fra Kråkeslottet. Det ironiske var at brannfaren økte betraktelig etter at bygget ble tømt. Huset stod ulåst i lang tid og hvem som helst kunne ta seg inn. I løpet av denne tiden kastet jeg flere ganger ut narkomane der inne som hadde laget bål på golvet og hadde brennende stearinlys i vinduet. Studenter holdt grillparty på verandaene ut mot høgskoleparken, sier Støckert.

I dag bruker politiet Kråkeslottet til trening på razziaer. – God trening for fremtidige utkastelse, sier Støckert ironisk.

Kald vinter

I vinter fikk Nygård og de andre i nummer 6 fyringsforbud. Med isoleringstandard i veggene fra forrige århundreskifte har det vært vanskelig å holde varmen gjennom den rekordkalde vinteren. Vannet har fryst ganger, ifølge Nygård.

Støckert er grand old man i nabolaget, og innførte selvpålagt fyringsforbud for seg og naboene flere år tilbake. Egeninspeksjon tilsa at fyring i de gamle pipene ikke var trygt, mener han.

Vannrør har sprukket flere ganger i vinter hos Støckert. Det har vært perioder hvor varmedress innendørs har vært påkrevd. Han vil berømme Driftsavdelingen ved NTNU for rask respons og lån av varmeovner.

Én krone kvadraten

Ingen er nødt til å bo i Grensen. Man ofrer komfort for lav pris. Det hele har et preg av idealisme, Svartlamon og Korsgata. De færreste ville holdt ut særlig lenge i Grensen nr 6, med felles toalett og bad i en gammel og kald vaskekjeller. Likevel ønsker Nygård å bo her.

– Standard er relativt, mener han. Med visse utbedringer skulle det være mulig å bo her.

- Jeg anser meg heldig som har fått bo her i denne tiden, til en meget rimelig leie. Da jeg flyttet hit på 80-tallet betalte jeg 1 krone kvadraten. Jeg har vært innforstått med en usikker bosituasjon. Det gode bomiljøet har oppveid for mye av det, sier Støckert.

Nå er det imidlertid lenge siden felles 17. mai-frokoster i bakgården ved Kråkeslottet.

FLERE ARTIKLER:

Uviss skjebne for Kråkeslottet

Bildeserie fra innsiden av Kråkeslottet

NTNU selger unna eiendommer