Sjekker risiko for kvikkleire

Gløshaugen må utredes for kvikkleire før NTNU kan bygge nytt. Området har kvikkleire på flere kanter og undersøkelsene kan føre til at nye faresoner oppdages.

Publisert Sist oppdatert
Usikre. - Det ekspertene nå er usikre på er hvordan eller om de kjente kvikkleireområdene henger sammen, sier Geir Nilsen ved NTNUs eiendomsforvaltning.
Det er tre kjente områder med kvikkleire rundt Gløshaugen: Prestegårdsjordet på østsiden av Strindveien, Singsaker/Bakklandet og Dødens dal.
Nye krav. - Det er ikke lenger nok å bruke skjønn, mener Tone Furuberg, prosjektleder i Trondheim Kommunes enhet for byutvikling.
Blir dyrt. - Eneste måte å vite med sikkerhet hvor det er kvikkleire, er ved å bore. Og det er dyrt, sier Lars Grande, professor ved NTNU.

Det finnes 96 kartlagte kvikkleiresoner i Trondheim. I mai ble det klart at hele området rundt Gløshaugen må utredes for kvikkleire før det kan bygges nytt. Nye regler fra NVE krever bedre oversikt, ikke bare over tomten man skal bygge på, men området rundt.



Kvikkleire på flere kanter

Det er tre kjente områder med kvikkleire rundt Gløshaugen: Prestegårdsjordet på østsiden av Strindveien, Singsaker/Bakklandet og Dødens dal.

- Det ekspertene nå er usikre på er hvordan eller om disse henger sammen, sier Geir Nilsen, prosjektleder ved Eiendomsforvaltningen ved NTNU.

LES MER: Forsinkes av nye rasregler

I sommer ble det gjort noen mindre undersøkelser under Metallurgen og langs kanten av Dødens dal.

- Vi fant spor av kvikkleire, men ikke såpass at vi kunne se sammenheng mellom de kjente kvikkleireområdene, sier Nilsen, som får en fullstendig oversikt når alle rapportene er samlet.



Samler gamle rapporter

Fra mai til oktober har NTNU samlet rapporter fra 1950-tallet til i dag. Den eldste er fra under Metallurgen på Gløshaugen. Rapportene stammer fra private, kommunen, samskipnaden, NTH og NTNU, og dekker områdene Gløshaugen, Bakklandet og Singsaker.

- Det er en veldig jobb å samle disse geotekniske undersøkelsene, sier Geir Nilsen. Misforståelser rundt bestillinger fra private, firmaer og konsulenter som opp igjennom årene har gjort undersøkelser rundt Gløshaugen, forsinket innsamlingen.



Forsinkes med mer enn ett år

Rapportene skal leveres til Trondheim kommune, som deretter sammenfatter og bestemmer hva som skal gjøres, hvor mye vil det koste og hvordan kostnadene skal fordeles mellom NTNU, Samskipnaden og Trondheim kommune. Ansvarlig for jobben er Tone Furuberg, prosjektleder ved enhet for byutvikling i Trondheim kommune. Bare forprosjektet vil sannsynligvis koste nærmere en halv million kroner.

- En utredning av områdestabilitet, med for- og hovedprosjekt, kan fort ta opp til ett år, sier Furuberg om NVEs nye retningslinjer for sikring mot ras i kvikkleireområder kom i 2008. Hun mener NTNU som en stor aktør burde vært kjent med de nye kravene fra NVE.

- Men én gang må være den første for alle, også for NTNU, sier Tone Furuberg.

Når undersøkelsene først er gjort, slipper fremtidige utbyggere billigere unna. Like fullt, kravene må tas på alvor:

- Det er ikke lenger nok å bruke skjønn, sier Furuberg.



Kartets hvite flekker

På de gamle kartene skal man ikke tro at hvite flekker betyr at området er fritt for kvikkleire.

- Områdene som ikke er anmerket på kartet er ikke sikre. De fleste er bare ikke vurdert ennå, sier Lars Grande, professor ved Institutt for bygg, anlegg og Geoteknikk ved NTNU.

- Jeg velger å ikke tro noe som helst. Det siste som har skjedd er at vi har tatt enkle prøver i Dødens Dal og funnet antydninger til kvikkleire, sier Geir Nilsen.



Økte kostnader

Etter fjorårets skred i Kattmarka i Namsos har NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) fått ansvar for å håndtere skredfare. De har igjen bedt NGI (Norges Geotekniske Institutt) definere noen kjøreregler. Før masse flyttes må utbyggere bevise at tredjepart ikke rammes på utilbørlig måte.

- Sikkerhetsmarginene er blitt strengere. Dette kan håndteres, men man kan ikke bare bygge i vei og late som om man er uheldig om det raser, sier Lars Grande.

De nye reglene vil i liten grad påvirke de store prosjektene på Gløshaugen, mener han. Sannsynligvis kan det bygges relativt lette og luftige bygg på og ved Gløshaugen, men det vil koste:

- Eneste måte å vite med sikkerhet hvor det er kvikkleire, er ved å bore. Og det er dyrt, sier Grande, og fortsetter:

- Ingen vet hvor kvikkleiren i Trondheim er. Vi vet om noen lommer. Og vi vet om noen lommer vi ikke vil skal løses ut.