Dødens dal skulle få ny kunstgressbane, helårsbelysning og isbane. Nå sitter både Samskipnaden og idrettsforeningen NTNUI på gjerdet. Alle venter på resultatene fra kvikkleireutredningen.
Avventer kvikkleirekartlegging. Marius Lervåg Aasprong, leder av SiTs konsernstyre.Frida H. Gullestad
- Klart vi blir skuffet når vi ikke oppnår de opprinnelige målene vi har satt oss, Sjur Øyen, leder for NTNUI.Frida H. Gullestad
NTNUIs plassmangelen ute vil løse seg med et anlegg i Dødens dal, mener Jens Sveen Frogner, nestleder i NTNUI.Frida H. Gullestad
Kunstgressbane. Slik kunne det blitt.
Undervarme. SiT og NTNUI går nå for en enklere modell, uten undervarme.
Når Norges største idrettsforening fyller 100 år på lørdag, skjer det med sprengt kapasitet både inne og ute. NTNUIs store utfordring er plassmangel. Inne er det stort press på styrkeromsareal og hallflater, ute sliter de ulike lagene med å få treningstid:
- Dette vil forhåpentligvis delvis løse seg om det nye anlegget i Dødens dal blir realisert fra høsten, sier Jens Sveen Frogner, nestleder i NTNUI. Han håper konsernstyret i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) vil stemme for det nye forslaget om enkel kunstgressmatte i Dødens dal (Høyskoledalen).
Utsatt pga kvikkleire
Opprinnelig var planen å bygge en ny idrettspark i Dødens dal, kalt ”Gløshaugen idrettspark”. De fire sandvolleyballbanene skulle flyttes opp på platået og en ordentlig fotballbane graves ut. Denne skulle ha undervarme, 60 X 100 meter kunstgress og helårsbelysning. I tilknytning skulle det anlegges egen isbane om vinteren.
- Vi ønsker en oppgradering av dagens anlegg. Det blir en litt smalere bane enn optimalt, men den vil fungere for oss, sier Sveen Frogner, som tror klubben vil få dispensasjon fra ordinære banekrav, for å spille i de divisjonene det er aktuelt. Om SiT går inn for bygging, blir det flytting av volleyballbaner, smal kunstgressbane uten undervarme, seks lyskastere og tilrettelegging for UKAs konserttelt.
Sitter på gjerdet
Kunstgress i Dødens dal står høyt på SiTs agenda på konsernstyremøtet 26. november. SIT har 52 millioner kroner stående på fond for å oppgradere idrettsanleggene for byenes studenter. 6 av disse millionene vil de gjerne bruke på et kunstgressanlegg i Dødens dal. Andre bygg i området kan imidlertid stoppe prosjektet: NTNU planlegger et nytt ”Solbygg” der Metallurgen står i dag. Trondheim kommune vil gjerne utbedre vei og kollektivfelt langs Høyskoleringen. Med de nye reglene for rassikring kan det på sikt bli nødvendig å fylle igjen deler av Dødens dal, for å stabilisere massene.
- Dette er et område med knallpotensiale, sier Marius Lervåg Aasprong, leder av SiTs konsernstyre. Han vil gjerne rulle ut kunstgress så fort som mulig, men venter på svar fra NTNU og Trondheim kommune. Som igjen venter på kvikkleireutredningen. Ifølge Trondheim kommunes geotekniker vil utredningen ta minst ett år.
Femårsperspektiv
Grunnen til at SiT har satt seg på gjerdet er følgende:
- Hvis det er mer enn fem år til de andre aktørene skal gjøre noe i området, kan vi investere. Men hvis de skal fylle ut om tre år blir dette en veldig dyr midlertidig investering, sier Lervåg Aasprong. Han håper de andre aktørene gir tydelige signaler om hva som skal bygges eller ikke så snart som mulig:
- Forhåpentligvis før møtet i november. Jo mer vi vet, jo større sjangs er det for at vi får gjort noe, sier Lervåg Aasprong.
Usikker økonomi
I utgangspunktet er det SiT som betaler for en eventuell utbyggigen. SiTs styreleder ser flere alternativer for hvordan driften skal finansieres:
- Enten en økning i treningsavgiften, støtte fra utdanningsinstitusjonene eller et samarbeid med NTNUI. Den balansegangen tar vi når anlegget er på plass, sier Lervåg Aasprong.
NTNUI er på sin side positive til å være med på spleiselag. Om anlegget kun får stå i fem år, vil det koste 1,8 millioner kroner i årlig å drifte.
- Før konsernstyret skal møtes vil bestemme oss for hvor mye vi vil spytte i til avskriving og drift, lover NTNUI-leder Sjur Øyen.
- Vil ha full bruksrett
Om banen realiseres, håper NTNUI på full disposisjonsrett. Da kan alle lagene som i dag sliter med å få treningstid på andre baner i Trondheim flytte ”hjem”:
- Vi ønsker samme bruksrett som vi har over idrettsbygget, sier NTNUI-nestleder Sveen Frogner.
Samskipnaden står på sin side ansvarlig for alle Trondheims studenter. Omtrent 20 000 av dem kommer fra NTNU, 8 000 fra HiST og ca 700 fra Dronning Mauds Minde og juss. NTNUI kan derfor bli bødt til å dele banen med studentlag fra de andre utdanningsinstitusjonene.
- Vi har ikke landet noen modell for Gløshaugen idrettspark ennå. Vi skal sikre best mulig velferd for alle Trondheims studenter, sier Lervåg Aasprong.
Flere kjepper i hjulene
Plassmessig står altså jubilanten NTNUI i stampe.
- Det er klart vi er skuffet, sier Sjur Øyen, NTNUI-leder om utsettelsene kvikkleireutredningene skaper. Også det planlagte spinning-tilbygget til Idrettsbygget ved Gløshaugen har stoppet opp. Bygget skulle egentlig stått ferdig i høst, men kommunen stiller spørsmålstegn ved den arkitektoniske utformingen av tilbygget og energiforbruk.
- Dette vil jo fort ta noen år, sier nestleder Sveen Frogner.
I tillegg til gressmatte og spinning vil NTNUI gjerne bedre forholdene for mosjonistene. Klubben har 12 000 medlemmer fordelt på 50 grupper, fra tradisjonelle idretter som langrenn, orientering og fotball til sjonglering, lacrosse og kiting. På ønskelisten for de neste årene står nytt idrettsbygg og svømmehall.
HiST-studentene først i køen
Samskipnaden deler entusiasmen for idretten. Men før de tar tak i NTNUIs plassmangel innendørs vil de gjøre noe for HiST-studentene og deres idrettstilbud:
- Vi ser at 50 prosent av NTNU-studentene trener, mens bare 20 prosent av HiST-studentene gjør det samme. Et av våre store ønsker er å plassere et idrettsbygg nær HiSTs campus. De har akkurat like lyst til å trene, men ikke samme mulighet, sier Lervåg Aasprong.
